Rt-1930-1201
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-10-07 |
| Publisert: | Rt-1930-1201 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 79/2 s.a. |
| Parter: | Generalkonsul O. J. Storm (advokat Støylen) mot Akers kommune (advokat Per Rygh). |
| Forfatter: | Bang, Alten, Hanssen, Boye, Broch, Schjelderup, Berg |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §44 |
I denne sak blev dom avsagt av Akers herredsrett under
Side:1202
administrasjon av hjelpedommeren med domsmenn den 25 juni 1928 med saadan domsslutning: «Den hos generalkonsul Storm den 8 desember 1927 avholdte utpantning for herredsskatt til Akers kommune for 1927/28 for kr. 1769.50 stadfestes. Sakens omkostninger opheves».
En av domsmennene stemte for, at saksøkerens paastand om inntektsfradrag for kr. 49.500 skulde tas til følge.
Ved Oslo overretts dom av 2 april 1929 blev herredsrettens dom stadfestet og saksomkostninger paalagt generalkonsul Storm med 200 kr.
Med tillatelse av Høiesteretts kjæremaalsutvalg har generalkonsul O. J. Storm innanket overrettens dom for Høiesterett ved ankeerklæring av 25 mai 1929. Anken angaar lovanvendelsen, idet det gjøres gjeldende, at overretten i flere punkter har grepet feil med hensyn til anvendelsen av landsskattelovens §44 paa det foreliggende forhold.
Den ankende part har nedlagt saadan paastand: «At overrettens dom av 2 april 1929 og Akers herredsretts dom av 25 juni 1928 og den til grunn for disse liggende utpantning hos O. J. Storm av 8 desember 1927 opheves. At O. J. Storm tilkjennes sakens omkostninger for alle retter».
Akers kommune har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til de underordnede retters domsgrunner. Saken foreligger i samme stilling som for overretten.
Høiesterett kommer til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Man vil særlig fremheve, at innbetalingen paa de ordinære aktier av kr. 54.000, hvorav paa Storms aktier kr. 49.200, var en betingelse for den ordning, som blev vedtatt paa generalforsamlingen den 25 mars 1926. Ordningen bestod i en nedskrivning saavel av preferanceaktiene serie B som av de ordinære aktier og dens formaal maa antas at ha vært at styrke selskapet og sette det i stand til at fortsette sin virksomhet efter de store tap i 1925, som til like førte til bortskrivning av selskapets hele reservefond. Det er ikke sannsynlig at hensynet til Storms direktørstilling har vært motiverende for disse opofrelser, som blandt annet rammet alle aktionærer gjennem bortskrivningen av reservefondet og de 2000 aktier av B-gruppen, hvorav Storm bare eiet 300 aktier. Det synes uantagelig at Storm har foreslaatt og gjennemført disse opofrelser alene eller vesentlig av hensyn til egen stilling som selvskreven administrerende direktør, om enn der naturligvis i denne henseende har knyttet sig en personlig interesse for ham - ved siden av hans aktionærinteresse - i at redde selskapet fra likvidasjon.
Høiesterett har gjentagne ganger forkastet krav paa inntektsfradrag for tap ved forstrekninger av forskjellig slag som aktionærer og/eller direktører har ydet sine selskaper. Der kan henvises til høiesterettsdommer i Rt-1925-982, Rt-1926-209, Rt-1926-405, Rt-1926-552, Rt-1926-675, Rt-1927-435, Rt-1927-506 og Rt-1927-946.
Side:1203
Efter dette er det ikke nødvendig at avgjøre, hvorvidt Storms innskudd er gaatt tapt i 1926.
Overrettens dom blir saaledes at stadfeste. Saksomkostninger finnes den ankende part at maatte tilsvare ogsaa i Høiesterett.
Domsslutning:
Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler O. J. Storm til Akers kommune kr. 500 som utredes innen 2 uker efter forkynnelsen av dommen.
Av herredsrettens dom:
- - - Saksøkeren har anført følgende: - - -
Saksøkeren var enn videre stor aktieeier i Storm & Bull Ltd. Der er 3 forskjellige grupper av aktier i dette selskap. 1 gruppe C, de ordinære aktier, som stod tilbake for de øvrige grupper A og B, eiet saksøkeren og hans to sønner 82 aktier, mens der i alt var 90 aktier. I 1922 blev C-aktiene nedskrevet til 0, mens saksøkeren maatte skyte inn paa nytt 61.500 kroner som ordinære aktier. 1 1926 var det samme tilfelle. De ordinære aktier blev paany nedskrevet til 0, og saksøkeren tegnet nye aktier for 49.200 kroner. Dette gjorde han utelukkende for at støtte selskapet, og fordi det blev forlangt av de øvrige aktieeiere, og det gjorde et godt inntrykk paa banker og øvrige kreditorer. Saksøkeren er ansatt i Storm & Bull Ltd. som adm. direktør. Efter vedtektenes §4 er han berettiget til at inneha denne stilling, saalenge som han ønsker. Hovedmotivet for saksøkeren til paany at skyte penger inn i selskapet var at han vilde sikre sin stilling der. Var ikke firmaet blitt tilført ny kapital, kunde der ha blitt spørsmaal om likvidasjon. De 49.200 kroner regner saksøkeren som tapt alt i 1926. I selvangivelsen for 1927 (1926?) er disse aktier opført med 0 i verdi uten nogen innsigelse fra Ligningsvesenets side. Saksøkeren mener nu at han maa være berettiget i inntekten for 1926 at fratrekke disse 49.200 kroner.
- - - Med hensyn til det annet spørsmaal, om saksøkeren kan forlange fratrukket i inntekten de 49.200 kroner, er domsmannen Koppang kommet til det resultat, at saksøkerens paastand maa bli at ta tilfølge. Han kan ikke finne de av saksøkte paaberopte høiesterettsdommer avgjørende. Disse dommer omhandler tilfelle, hvor skattyderen enten har ydet laan eller kausjonert for det selskap, i anledning hvilket tapet er lidt. I nærværende sak er det hverken ydet laan eller foretatt nogen kausjon. Domsmannen opfatter forholdet saaledes: For at sikre sin stilling som adm. direktør i selskapet har saksøkeren vært nødt til at innbetale omhandlede beløp 49.200 kroner. Det kan ikke tillegges nogen vekt at saksøkeren herfor fikk aktier. Disse aktier var i virkeligheten helt verdiløse, og det viser sig deri, at ligningsvesenet godtok at aktiene pr. 1 januar 1927 blev satt til en verdi av 0. Det innskudd som saksøkeren gjorde, var en utgift som saksøkeren maatte gaa til for at beholde sin stilling som direktør og finnes derfor at gaa inn under landsskattelovens §44, som bestemmer, at utgifter som er paadratt til inntektens erhvervelse, kommer til fradrag i inntekten. Hvis saksøkeren ikke hadde innbetalt omhandlede beløp, kunde han risikere at selskapet maatte gaa i likvidasjon eller lignende, og hans stilling i selskapet da ogsaa var truet.
Rettens formann og domsmannen ingeniør Jacobsen finner imidlertid
Side:1204
den foreliggende domspraksis avgjørende, spesielt høiesterettsdom i Rt-1926-552 og Rt-1926-687. Det kan ikke skjønnes annet enn at spesielt den første dom angaar et med nærværende sak likeartet tilfelle. Nevnes kan ogsaa dom i Rt-1922-523, hvorefter gevinst ved salg av aktier tegnet av en person for at faa stilling som skibsfører ikke kan beskattes som inntekt. Omvendt maa da ogsaa tap paa den slags aktier ikke bli at fratrekke i inntekten. Domsmannen Jacobsen legger en spesiell vekt paa, at saksøkeren har faatt igjen aktier eller verdier for det beløp han skjøt inn. - - -
Ivar Rivertz, hjd. John Koppang. M. Jacobsen.
Av overrettens dom:
- - - I det i mars 1926 avgitte regnskap for selskapet for 1925 blev efter avskrivninger til kr. 651.358 optørt et underskudd kr. 510.694. Ved sammenligningen med regnskapet for 1926, avgitt i 1927, sees reservefondet kr. 208.750 at være helt avskrevet i 1926 og aktiekapitalen forminsket med kr. 313.500. Efter regnskapet for 1925 skal, naar disse 2 beløp, tilsammen kr. 522.250 fradras, aktiekapitalen være i behold og dekket av selskapets aktiva. Regnskapet for 1926, avgift i mars 1927, utviser efter avskrivning paa varer og debitorer kr. 207.378 et underskud av kr. 370.027. Aktiekaptalen kr. 1.674.000 skal efter balanse konto være i behold med kr. 1.304.000, naar underskuddet fradras. Der has da intet reservefond, men det fortelles i prosedyren at der paany blev foretatt avskrivning og innbetaling som i 1926. I deduksjonsinnlegget fortelles om forholdet efter denne siste ordning: «Men selskapet er ialfall nu ved disse ofre kommét over vanskelighetene, og dermed er ogsaa Storms inntekt som administrerende direktør sikret, som hensikten var».
Selskapet har 3 slags aktier: Preferenceaktier A 560 stykker à kr. 750 = kr. 420.000 har rett til 12 procent kumulativt før andre aktier faar utbytte. Av preferenceaktier B er der 2000 stykker, som før generalforsamling 26 mars 1926 lød paa kr. 750 = kr. 1.500.000, som efter at A-aktiene hadde faatt sitt, hadde rett til 6 procent kumulativt samt videre 1/4 av resten av aarets nettofortjeneste. Dernest kommer de ordinære aktier, som ved selskapets oprettelse i 1914 blev tildelt de oprinnelige stiftere Storm og Bull uten innskudd som en godtgjørelse for goodwill, dog saaledes at verdien av disse aktier efterhaanden skulde amortiseres av overskuddet. Av disse aktier var der ved generalforsamlingen den 26 mars 1926 et antall av 90 aktier lydende paa 750 kroner pr. stykke, tilsammen kr. 67.500. Restbeløpet av aarsoverskuddet efter at A og B har faatt sitt, tilfaller i sin helhet eierne av disse 90 aktier og den administrerende direktør, Storm, som yderligere tantieme efter beslutning av denne gruppe aktionærer.
Helt parallelle med disse regler om utbyttet er reglene i vedtektenes §8 om fremgangsmaaten ved formuens fordeling ved selskapets opløsning. Er der noget igjen, dekkes først A og B aktienes paalydende, dernest faar de ordinære aktier det tiloversblevne.
Innehaverne av de 90 ordinære aktier, av hvilke Storm eier 82 og et annet styremedlem 8, har andre fordeler. De har forkjøpsrett til samtlige aktier av A og behøver ikke at betale mere enn 150 procent av aktienes paalydende, og hver aktie har dessuten 19 stemmer i selskapets anliggender, altsaa tilsammen 1710 stemmer, mens A og B har én stemme for hver aktie, tilsammen 2560.
Side:1205
Paa generalforsamling 26 mars 1926 foreslo styret selskapets aktiekapital nedskrevet saaledes: «Preferenceaktier serie B hver med kr. 150 = kr. 300.000, ordinære aktier hver med kr. 150 = kr. 13.500, tilsammen kr. 313.500, uten utbetaling paa aktiene. . . . . Betingelsen for ovennevnte nedskrivning er at innehaverne av de ordinære aktier foretar ny innbetaling av kr. 54.000 svarende til disse aktiers paalydende efter nedskrivningen.»
- - - Det sees ikke av den fremlagte utskrift, men fremgaar av hvad der iøvrig er dokumentert under saken, f.eks. regnskapet for 1925 sammenlignet med regnskapet for 1926, at avskrivning av reservefondet fant sted samtidig. Dette gaar ut over alle aktionærer, hovedsakelig B-aktionærene, som har den største del av kapitalen. Ogsaa iøvrig gikk nedskrivningen vesentlig ut over B-aktionærene, hvis kapital blev nedskrevet med 1/5 med derav følgende forringelse med hensyn til utbytte og andel ved selskapets opløsning. Derimot var nedskrivningen uten betydning for de ordinære akter, som faar det samme utbytte og den samme andel, hvad enten aktienes paalydende er 1 krone eller 1000. Samtidig opnaadde de en større chance til utbytte derved, at B-aktionærenes rett til utbytte forminskes med 6 procent av kr. 300.000 = kr. 18.000. Det var da et rimelig krav, at der ogsaa fra de ordinære aktiers side blev gjort nogen opofrelse, hvilket skjedde ved paalegget om at betale et beløp svarende til aktienes paalydende efter nedskrivningen kr. 54.000.
Naar eierne av de ordinære aktier stemte herfor, anfører Storms advokat under denne sak, var hensikten den at sikre Storms stilling som direktør i selskapet, ikke reftigheténe som aktionær. For at bevare disse var det ganske overflødig at betale paany. Det kan ikke av noget av det for retten oplyste sees, hvad direktøren efter styret har uttalt overfor aktionærene under forhandlingene om de for generalforsamlingen fremsatte forslag. De fremlagte regnskaper skulde synes at gi tilstrekkelig grunnlag for forhandlingene. En begrunnelse av forslaget blott med ønskeligheten av at oprettholde direktørstillingen kan vel ikke godt tenkes at være fremsatt overfor B-aktionærene, som blev innbudt til at ofre 1/5 av sin kapital, hvilket vesentlig vilde komme eierne av de ordinære aktier tilgode. Disse hadde jo ogsaa andre betydelige interesser av at yde dette offer for selskapet. De ordinære aktier hadde maaskje efter regnskapet ikke saa megen salgsverdi enkeltvis, og det er derfor forklarlig, at ligningsvesenet har satt dem ut av betraktning ved ligning av ekstraordinær formuesskatt.
Men noget helt annet maatte dog disse aktier være i direktørens haand, som besad dem nesten alle og ved deres og sine preferenceaktiers hjelp hadde majoriteten paa generalforsamling og forkjøpsrett til gunstig pris paa de andre aktier. Direktøren som kjente stillingen best og hadde tillit til forretningen, maatte kunne ha en helt annen opfatning av verdien i fremtiden. Det har da ogsaa vist sig, efter hvad der er oplyst, at denne lysere tro paa forretningen var berettiget; selskapet er kommet over vanskelighetene, hvad der vel maa ha vært viktigere ogsaa for direktøren enn at denne beholdt sine stillinger.
Hvilke øiemed den administrerende direktør personlig har hatt med at gaa inn paa de i generalforsamlingen stillede betingelser, maa settes ut av betraktning, naar det ikke har faatt noget uttrykk utadtil. Retten maa angaaende forholdet trekke sine slutninger fra de foreliggende oplysninger. Og efter disse maa man ha lov til at anta, at selskapets redning og styrkelse har vært hovedformaalet med generalforsamlingens beslutning,
Side:1206
hvilke personlige sidehensyn det enkelte individ enn kan ha hatt. Innbetalingen kan ikke opfattes utelukkende som en til erhvervelse av direktørgasjen nødvendig utgift Betalingen hadde ogsaa andre formaal, og at fordele den paa disse forskjellige formaal kunde ligningen ikke godt gjøre. Retten maa ogsaa gaa ut fra, at innbetalingen av det av generalforsamlingen forlangte beløp ikke kan opfattes som et endelig og oplagt tap for Storm. Selskapet maatte ha vært avviklet, hvis tapet skulde konstateres. Som en utgift «i næring» kan innskuddet i selskapet ikke betraktes efter de tallrike om tilsvarende spørsmaal foreliggende høiesterettsdommer. Tapet er ialfall ikke tilstrekkelig konstatert. Bevisbyrden for tap maa ogsaa i denne forbindelse paahvile skattyderen. - - -