Rt-1966-680

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1966-05-14
Publisert:	Rt-1966-680
Stikkord:	Vegloven
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 79
Parter:	Ragnvald Nordbø m.fl. (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Karmøy kommune (advokat Odd Simonsen - til prøve).
Forfatter:	Hiorthøy, Ryssdal, Roll-Matthiesen, Nygaard, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3, Skjønnsprosessloven (1917) §35

Dommer Hiorthøy: Etter begjæring fra den daværende Torvastad kommune ble det 27. august 1964 holdt vegskjønn ved Karmsund herredsrett til ekspropriasjon av nødvendig veggrunn til gjennomføring av veganlegget Nordbø-Viken. Ved skjønnet ble det for grunnavståelser fastsatt erstatning etter tomteverdi, likesom enkelte av de grunneiere som ble berørt av anlegget også ble tilkjent ulempeerstatning. Det er tilført rettsboken at det «oppstilles som skjønnsforutsetning at på de strekninger hvor det bygges ny veg, legges den gamle veg ned og at den gamle veggrunn gis gratis tilbake - - -».

Ragnvald Nordbø og de fleste andre av de saksøkte ved underskjønnet begjærte overskjønn, og overskjønn ble likeledes forlangt av kommunen. I skjønnsbegjæringen fra denne er anført at det «vil for overskjønnet bli fremlagt karter som viser hvilken del av den gamle veg som skal nedlegges og de forbindelsesveger som må opparbeides til den nye veg». I de av kommunen for overskjønnsretten fremlagte skjønnsforutsetninger er bl.a. anført:

«Når det gjelder eventuell ulempeerstatning må det skjønnsliknes (skjønnes) i 2 alternativer:

1. Den gamle fylkesveg beholdes, og

2. Den gamle fylkesveg nedlegges.

Vedtak om nedleggelse blir først fattet av fylkesvegstyret etter at nyanlegget er ferdigbygget og kommunestyret har uttalt seg om saken. Det blir derfor å bestemme ulempeerstatning etter begge alternativer. Likeledes bes det satt en m2-pristakst på gamlevegen.»

På vegne av de saksøkte ble overskjønnet påstått nektet fremmet etter alt. 1, men overskjønnsretten tok ikke denne innvending til følge. Den fant å kunne prøve saken etter det nye alternativ, idet kravet stod i sammenheng med det tidligere skjønnskrav og ikke kunne ses å besværliggjøre motpartens stilling, jfr. skjønnslovens §35.

Overskjønn ble holdt ved Karmsund herredsrett 23. mars 1965, og retten fastsatte erstatning for grunnavståelser etter tomteverdi samt forskjellige ulempeerstatninger under hensyntagen til de i skjønnsforutsetningene oppførte to alternativer. Når det

Side:681

gjelder spørsmålet om gjerde langs vegen, fant retten etter omstendighetene ikke grunn til å fastsette noen særlig erstatning. For så vidt angår verdsettelsen av den gamle veggrunn, heter det: «For den gamle veggrunn fastsettes samme kvadratmeterpris som for grunnen til den nye veg. For så vidt den gamle veggrunn blir liggende innenfor byggelinjene, settes verdien til null, idet jorden da bare kan brukes til jordbruksformål og liknende og ikke til tomtesalg og fordi omkostningene ved å føre vegen tilbake til jordbruksland vil være betydelige.»

Overskjønnet er avsagt under dissens, idet rettens formann ikke fant å kunne gå over underskjønnets ansettelse av kvadratmeterprisen.

Ragnvald Nordbø og seks andre av de saksøkte ved overskjønnet, - Ingvald Gunnarshaug, Edvard Gunnarshaug, Olaf E. Gunnarshaug, Magnus Gunnarshaug, Valentin Olsen Gunnarshaug og Fredrikke Larsen, - har innanket overskjønnet til Høyesterett.

Kommunen har tatt til gjenmæle i ankesaken og har motanket for så vidt angår fastsettelsen av ulempeerstatning til Edvard Gunnarshaug samt når det gjelder overskjønnets verdsettelse av den gamle veggrunn. Videre er det «motanket» i forhold til Kristian Nordbø som ikke er med blant ankepartene for Høyesterett. I anledning av denne anke, som er erklært for sent, er det søkt om oppreisning, men oppreisning er avslått ved kjennelse av Karmsund herredsrett 18. september 1965. For dette punkts vedkommende må saken da avvises.

For Høyesterett har de ankende parter nedlagt denne påstand:

«1. Overskjønnet oppheves og avvises fra overskjønn for så vidt angår det alternativ at den gamle fylkesveg beholdes - subsidiært oppheves overskjønnet for dette alternativ.

2. Videre oppheves overskjønnet for så vidt angår erstatninger for gjerder.

I motanken:

Skjønnet stadfestes i den utstrekning der er motanket.

I alle tilfeller:

Karmøy kommune tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesterett til Ragnvald Nordbø, Ingvald Gunnarshaug, Edvard Gunnarshaug, Olaf E. Gunnarshaug, Magnus Gunnarshaug, Valentin Olsen Gunnarshaug, Fredrikke Larsen.»

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Overskjønnet oppheves for så vidt angår Edvard Gunnarshaug og for øvrig for så vidt angår fastsettelse av kvadratmeterpris for gammel veg innenfor byggelinjene. Overskjønnet må treffe avgjørelse angående Kristian Nordbøs krav på ulempeserstatning.

2. Karmøy kommune tilkjennes saksomkostninger.»

Under forhandlingene for Høyesterett er påstanden fra ankemotpartens side supplert med påstand om hjemvisning for tilfelle av opphevelse. De ankende parter har påstått at skjønnsretten i så fall må gis ny sammensetning.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved

Side:682

Karmsund herredsrett 23. desember 1965 med avhør av partene Ragnvald Nordbø og Edvard og Olav Gunnarshaug. For øvrig er det ikke fremskaffet nytt bevismateriale for Høyesterett.

Hovedpunktet i anken fra grunneiernes side angår overskjønnsrettens godtakelse av skjønnsforutsetningenes alternativ 1: at eventuell ulempeerstatning fastsettes under forutsetning av at den gamle fylkesveg beholdes. Her er det prinsipalt påstått avvisning, subsidiært at overskjønnet for så vidt oppheves. Når det gjelder påstanden om avvisning har de ankende parter likesom for overskjønnet gjort gjeldende, at spørsmålet om erstatning etter alt. 1 ikke var prøvet av underskjønnet og derfor ikke kunne tas under behandling av overskjønnsretten, jfr. skjønnslovens §35 nr. 3. Denne påstand kan etter min mening ikke føre frem, idet jeg ikke kan se at det i og for seg kan være noe til hinder for at skjønnsforutsetningene under et overskjønn blir supplert på denne måte. Derimot er jeg kommet til at påstanden om opphevelse må tas til følge. Den fremgangsmåte som her har vært fulgt, idet det nye alt. 1 ble brakt inn under overskjønnet uten tilstrekkelig forberedelse og uten at de bebudede karter og øvrige opplysninger ble fremskaffet, tilfredsstiller ikke kravene til en betryggende saksbehandling. Den gir ikke sikkerhet for at overskjønnsretten har hatt et forsvarlig grunnlag å bygge på og har hatt klart for seg den faktiske situasjon som ble å legge til grunn ved fastsettelsen av ulempeerstatninger. Hertil kommer videre at skjønnsgrunnene er mangelfulle, idet det ikke er gjort rede for overskjønnsrettens stilling til spørsmålet om klausulvirkningen av byggelinjene som var omtvistet mellom partene, jfr. skjønnslovens §28.

Etter dette vil de ankende parterts subsidiære påstand om opphevelse av overskjønnet for så vidt angår skjønnsforutsetningenes alt. 1 bli å ta til følge.

De ankende parter har dernest påstått overskjønnet opphevet for så vidt angår erstatningen for gjerder. Når det gjelder de i under- og overskjønnet omhandlede elektriske gjerder, har jeg forstått anken derhen at den bare sikter til eventuelt dobbelt gjerdehold for tilfelle av at den gamle veg beholdes. Etter det resultat jeg er kommet til med hensyn til skjønnsforutsetningenes alt. 1, er det ikke grunn til å gå nærmere inn på dette punkt som eventuelt bør tas opp under den nye behandling. En meningsforskjell mellom partene angående plikten til å sette opp nettinggjerde i vegkryssene istedenfor de deler av steingardene som må fjernes, synes å være tilstrekkelig avklart under ankeforberedelsen. Det er opplyst fra kommunens side at det er Vegvesenet som skal utføre og bære omkostningene ved dette, og jeg må gå ut fra at overskjønnet har lagt dette til grunn.

Fra kommunens side er det som før nevnt motanket på to punkter samtidig som den for sent erklærte anke vedkommende Kristian Nordbøs krav på ulempeerstatning er opprettholdt for Høyesterett. Jeg går ikke nærmere inn på det siste spørsmål, idet jeg mener at det må ha sitt forblivende med Karmsund herredsretts

Side:683

kjennelse av 18. september 1965 som nekter oppreisning, og at anken således må avvises.

Det første punkt i motanken går ut på en påstand om opphevelse av overskjønnet for så vidt angår tilkjenning av en ulempeerstatning på kr. 5 000 til Edvard Gunnarshaug. Overskjønnsretten har begrunnet sin avgjørelse med at det som følge av veganlegget og uansett om den gamle veg beholdes eller ikke, «blir vanskeligere å utbygge driftsbygningene på en hensiktsmessig måte». Ankemotparten har overfor dette innvendt at det er tomteprisen som er lagt til grunn ved skjønnet, og da kan det ikke være adgang til å kumulere med driftsmessige ulemper. Han har til støtte for sitt syn bl.a. henvist til avgjørelser av Høyesterett i Rt-1938-232, Rt-1960-1037 (1045) og Rt-1962-759 (762). De ankende parter har til dette anført at hvis ulempene er en følge av ekspropriasjonens gjennomførelse og ikke ville inntrådt ved frivillig salg, dekkes de ikke av tomteverdien og må i så fall kunne kreves erstattet, jfr. det som er anført i høyesterettsdom i Rt-1959-1005 på side 1007. Jeg er enig i de ankende parters syn og antar at det for så vidt ikke er noe å bemerke til overskjønnsrettens rettsanvendelse.

Det annet punkt i motanken angår fastsettelsen av kvadratmeterpris for gammel veg innenfor byggelinjene. Det er av kommunen fremholdt for Høyesterett at det beror på en misforståelse når dens anførsler for underskjønnet er gjengitt derhen at den gamle veggrunn forutsettes gitt gratis tilbake, og det er da også som tidligere nevnt i skjønnsforutsetningene for overskjønnet uttrykkelig bedt om «pristakst på gamlevegen». Det anføres av kommunen at det er en uriktig rettsanvendelse fra overskjønnsrettens side når verdien av grunnen er satt = 0. Selv om byggelinjene hindrer bebyggelse, er ikke veggrunnen derfor nødvendigvis verdiløs. Det avgjørende må være om arealet som helhet kan bebygges, og det må da avhenge av et skjønn i det enkelte tilfelle i hvilken utstrekning en delvis begrensning i adgangen til bebyggelse er en prisreduserende faktor.

De ankende parter har gjort gjeldende at det her dreier seg om en skjønnsmessig ansettelse som ikke kan overprøves av Høyesterett.

Jeg har vært i noen tvil om hvorvidt det er grunn for Høyesterett til å ta stilling til dette spørsmål som egentlig ligger utenfor rammen for det foreliggende ekspropriasjonstiltak. Imidlertid er jeg blitt stående ved at det etter omstendighetene må være riktig å se forholdet som en skjønnsmessig avgjørelse, og jeg viser for så vidt til de omstendigheter av faktisk art som er påberopt av skjønnsretten som grunnlag for dens avgjørelse. Det som er anført av førstvoterende i dom i Rt-1955-1199 (1201) synes å gi uttrykk for et lignende syn. Motanken vil således heller ikke i dette punkt kunne gis medhold.

Mitt resultat blir etter dette at overskjønnet må oppheves i den utstrekning det bygger på alternativ 1 i skjønnsforutsetningene og hjemvises til ny behandling ved overskjønnsretten. De

Side:684

ankende parters påstand om ny sammensetning av overskjønnsretten antar jeg at det slik som saken ligger an, ikke er tilstrekkelig grunn til å ta til følge.

Kommunens motanke må bli å forkaste og dens anke vedkommende avgjørelsen angående Kristian Nordbø blir å avvise.

Etter utfallet av ankesaken vil ankemotparten måtte tilsvare de ankende parter saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom:

Overskjønnet oppheves og hjemvises til nytt overskjønn for så vidt angår det alternativ at den gamle fylkesveg beholdes.

Kommunens anke for så vidt angår Kristian Nordbø avvises.

For øvrig stadfestes overskjønnet i den utstrekning det er påanket og motanket.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Karmøy kommune til Ragnvald Nordbø, Ingvald Gunnarshaug, Edvard Gunnarshaug, Olaf E. Gunnarshaug, Magnus Gunnarshaug, Valentin Olsen Gunnarshaug og Fredrikke Larsen 4 000 - fire tusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Ryssdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Roll-Matthiesen, Nygaard og justitiarius Terje Wold: Likeså.

Av overskjønnet (byfogd C. W. Bang med skjønnsmenn):

- - -

I anledning av h.r.advokat Rekves tilleggspåstand punkt 1 om at skjønnet skal nektes fremmet etter alternativ 1, nemlig den gamle fylkesvei beholdes, har han begrunnet dette med at underskjønnet var bygget på den forutsetning at den gamle vei skal nedlegges og grunnen falle gratis tilbake til eierne. H.r.advokat Rekve fremholder at spørsmålet om erstatning etter alternativ 1, at den gamle vei beholdes, ikke har vært prøvet for underskjønnet og derfor ikke kan behandles av overskjønnet i dag. Overskjønnet finner å kunne prøve saken etter det nye alternativ idet kravet står i sammenheng med det tidligere skjønnskrav og ikke kan sees å besværliggjøre motpartens stilling, jfr. skjønnslovens 35. Når det gjelder adkomstveier til den nye vei, er det riktig at dette ikke har vært prøvet ved underskjønnet, idet det der var anført som en forutsetning at alle avkjørselveier skulle ordnes i forbindelse med anlegget. Overskjønnsretten bemerker at dersom den gamle vei beholdes, vil spørsmålet om avkjørsler formentlig ikke oppstå. Skulle resultatet bli at den gamle vei nedlegges, må avkjørsler til den gamle vei forlenges frem til den nye. Hvorledes avkjørslene da skal legges, foreligger det ingen planer om, og overskjønnet finner derfor at de er avskåret fra å ta standpunkt til spørsmål om avkjørsler. Ulempene ved en ny avkjørsel vil for de enkelte grunneiere være avhengig av hvorledes de blir lagt.

Når det gjelder spørsmål om gjerde langs veien, har retten bygget på at veivesenet ikke har forlangt gjerde. Hvis veivesenet senere skulle

Side:685

forlange gjerde av hensyn til veien eller ferdselen, vil veivesenet etter veiloven bære omkostningene ved det. Overskjønnsretten antar i likhet med underskjønnsretten at grunneierne vil være best tjent med å ha elektrisk gjerde. For en vesentlig del av strekningen langs den gamle vei hadde grunneierne elektrisk gjerde. Disse gjerder vil da kunne flyttes av grunneierne selv uten at dette koster dem noe. Omkostningene ved å sette opp elektrisk gjerde på de korte strekninger hvor det i dag ikke var anbragt sådanne, vil være helt minimale, og retten har ikke funnet grunn til å sette noen særlig erstatning for dette. Skulle bruken av elektrisk gjerde bli forbudt, eller skulle noen av grunneierne gå over til en bruk av eiendommene som gjør at elektrisk gjerde ikke er tilstrekkelig, må gjerdespørsmålet og spørsmålet om erstatning for gjerdehold tas opp på ny.

Når det gjelder grunnprisen, finner overskjønnet med underskjønnet at det langs hele strekningen er muligheter for tomtesalg. En setter derfor erstatningen til salgsprisen, tomteprisen. Denne antas for hele strekningen å være vesentlig høyere enn bruksverdien. Når det gjelder de enkelte grunneiere, bemerkes at den grunn som tilhører Ragnvald Nordbø har en gunstig beliggenhet nær riksvei mellom Haugesund og Karmøy og veikrysset mellom riksveien og veien nordetter langs Karmøys østside. Overskjønnet er oppmerksom på at mulighetene for tomtesalg begrenses av reglene om byggelinjer langs veiene og i veikrysset. Overskjønnsretten har også tatt hensyn til at den del av eiendommen som ligger nærmest riksveien, vil være noe mer verdifull enn den øvrige del. Den kvadratmeterpris overskjønnet er kommet frem til, er et gjennomsnitt for hele eiendommen. Den settes til kr. 15,- pr. kvadratmeter. Kvilhaugsvik har bare under tvil kunnet gå så høyt. For denne eiendom, så vel som for de øvrige eiendommer, er overskjønnet oppmerksom på at mulighetene for salg er noe begrenset ved at det i tilfelle må skaffes vann og kloakk til eiendommene og til at det vil kreves konsesjon etter jordloven i den utstrekning den krever det. Det vil i dag neppe være mulig å oppnå salg av alle de omhandlede arealer. Overskjønnet har tatt hensyn til dette ved fastsettelse av tomteprisen.

Når det gjelder Kristian Nordbøs eiendom, settes prisen, tomteprisen, salgsprisen, for strekningen sønnenfor Melhus' tomt til kr. 12,- pr. kvadratmeter og for den nordlige strekning kr. 10.- pr. kvadratmeter.

Når det gjelder Kåre Melhus, bemerker overskjønnet at byggelinjene vil umuliggjøre bebyggelse av tomten. Eieren opplyste at han ikke hadde aktuelle planer om selv å bebygge den. Erstatningen settes til salgsprisen som retten passende finner å kunne sette til kr. 10,- pr. kvadratmeter.

For Ingvald Gunnarshaug, Edvard Gunnarshaug og Olav Gunnarshaug settes kvadratmeterprisen til kr. 10,- og for de 3 øvrige grunneiere, Magnus Gunnarshaug, Valentin Gunnarshaug og Fredrikke Larsen, til kr. 8,- pr. kvadratmeter.

For Ragnvald Nordbøs vedkommende tilkjenner en ikke noen ulempeerstatning. En går ut fra at det ikke i noe tilfelle vil bli aktuelt å beholde den gamle vei over denne eiendom og fastsetter ingen erstatning for dette alternativ.

Kristian Nordbø tilkjennes heller ingen ulempeerstatning. Hvis den gamle vei beholdes, vil fyllingskanten på den nordlige strekning komme

Side:686

så nær den gamle vei at det mellomliggende areal, som for øvrig blir ganske lite, må erverves av veivesenet. Overskjønnet har bygget på at så skjer.

Ingvald Gunnarshaug tilkjennes ingen ulempeerstatning hvis veien nedlegges, men kr. 2 000,- hvis den gamle vei beholdes fordi eiendommen blir sjenerende oppdelt.

For Edvard Gunnarshaug tilkjenner overskjønnet en ulempeerstatning som en fastsetter til kr. 5 000,- hva enten den gamle vei blir beholdt eller ikke. Ulempene består i at det blir vanskeligere å utbygge driftsbygningene på en hensiktsmessig måte.

Olav Gunnarshaug tilkjennes en ulempeerstatning på kr. 1 000,- i tilfelle den gamle vei beholdes, idet et areal da blir liggende mellom de 2 veier.

For de øvrige grunneiere tilkjenner en ikke noen ulempeerstatning.

For den gamle veigrunn fastsettes samme kvadratmeterpris som for grunnen til den nye vei. For så vidt den gamle veigrunn blir liggende innenfor byggelinjene, settes verdien til null, idet jorden da bare kan brukes til jordbruksformål og liknende og ikke til tomtesalg og fordi omkostningene ved å føre veien tilbake til jordbruksland vil være betydelige. Det fremgår for øvrig av det som ble fremholdt under saken, at grunneierne mener at grunnen til den gamle vei er avgitt gratis og skal falle tilbake til grunneierne når veien nå omlegges og dels at veien på grunn av trafikken er blitt utvidet av seg selv. Det ligger utenfor overskjønnets oppgave å ta standpunkt til disse spørsmål, og ingen av partene har begjært det. Heller ikke har skjønnet tatt standpunkt til en eventuell ulempe ved å motta gammel veigrunn som delvis betaling.

Overskjønnet er enstemmig med de forbehold som skjønnsmann Kvilhaugsvik har gitt uttrykk for og med dissens fra rettens formann som har funnet det vanskelig å gå over underskjønnets ansettelse av kvadratmeterprisen. - - -