Rt-1980-405
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-03-14 |
| Publisert: | Rt-1980-405 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 40B/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Elstad, Christiansen, Aasland, Sinding-Larsen, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §5 |
Dommer Elstad: Nedre Romerike herredsrett avsa 8. januar 1980 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av vegtrafikkl. §31 jfr. §22, 1. ledd og vegtrafikkl. §31 jfr. §5 første ledd jfr. skiltreglenes §5 jfr. strl. §63 2. ledd til en straff av fengsel i 22 - toogtyve - dager.
I saksomkostninger til det offentlige dømmes domfelte til å betale kr. 300,- - kronertrehundre -.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener fengselsstraffen burde vært gjort betinget. Forsvareren for Høyesterett har særskilt fremhevet at domfelte som er dansk statsborger, var ukjent med den norske promillegrense, at forholdet ikke ville vært straffbart i hans hjemland, og at domfelte bare hadde oppholdt seg noen timer i Norge.
Jeg mener at anken ikke kan føre frem, og kan i det alt vesentlige slutte meg til den begrunnelse herredsretten har gitt i forbindelse med straffutmålingen.
Som nevnt av hertedsretten må det tillegges vekt at domfelte er fra et av de skandinaviske land. Den store trafikken landene imellom gjør det betenkelig å godta som unnskyldende ved straffutmålingen at bilføreren ikke har satt seg inn i de bestemmelser som gjelder i Norge. Til dette kommer at domfelte er lege, og fortrolig med det straffbare ved å kjøre motorvogn med et alkoholinnhold i blodet utover en bestemt grense, som i Danmark er 0,8 0/oo. Likevel drikker han, etter sin egen forklaring, øl som ville bringe promillen opp til det maksimalt akseptable i Danmark, uten å spørte seg for. Under disse omstendigheter kan det, etter mitt skjønn, ikke legges vekt på at domfelte hadde kommet til landet bare noen timer tidligere.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Aasland, Sinding-Larsen og Mellbye: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Tor-Aksel Busch med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1931 i Danmark. Fra 1. september 1979 var han først en periode på 3 måneder vikarierende distriktslege på - - -, etter dette har han begynt som privatpraktiserende lege på samme sted i samarbeid med
Side:407
to distriktsleger. Fram til 1. september 1979 var han privatpraktiserende lege i Aalborg. Han oppgir sin inntekt til ca. kr. 150.000,- pr. år og har en nettoformue på ca. kr. 100.000,-. Han er separert og forsørger kone og ett barn. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtlagt i Norge, og sier seg heller ikke bøtlagt eller straffedømt i Danmark. (Påtalemyndigheten hadde ved hovedforhandlingen ikke mottatt utskrift fra det danske strafferegister).
Politimesteren i Romerike har den 8. november 1979 utferdiget tiltalebeslutning mot A for overtredelse av Vegtrafikklovens §31 jfr.
I. §22 første ledd, - - - ved at han onsdag 29. august 1979 ca. kl. 21.30 i Skedsmo og Sørum førte Citroen stasjonsvogn DK 2817/80 (dansk registrert) nordover motorveg E-6 mellom Skedsmovollen og avkjøringen til Frogner, mens han var påvirket av alkohol,
II. §5 første ledd, jfr. skiltreglenes §5, skilt nr. 224 «fartsgrense», - - - ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, førte motorvogn som der beskrevet, med en fart av 110 km i timen, skjønt oppsatt trafikkskilt nr. 224 forbyr høyere fart enn 90 km i timen. - - -
Tiltalte A kom onsdag 29. august 1979 kjørende til Norge fra Gøteborg. Han var samme dag kommet med båten fra Danmark til Gøteborg. Han var på veg til - - - hvor han skulle være vikarierende distriktslege i 3 måneder fra 1. september 1979.
For å unngå å kjøre bil gjennom Oslo kjørte han «indre» veg, dvs. bl.a. gjennom Mysen og Lillestrøm. Han hadde tenkt seg til Hamar for å overnatte der på veg nordover.
I Lillestrøm stanset han for å spise middag. Til middagen drakk han tre og en halv halvflaske pils. Tidligere på dagen hadde han kun drukket en halv flaske pils til lunsj på båten mellom Danmark og Sverige. Tiltalte har forklart at han antar at middagen og ølkonsumet ble inntatt fra ca. kl. 20.30 og frem til ca. kl. 21.15. Han antok da at norsk pils hadde tilsvarende styrke som dansk pils, dvs. mellom 3,2 og 3,5 volumprosent alkoholinnhold. Bl.a. på bakgrunn av sin erfaring som lege var tiltalte av den oppfatning at en halv flaske pils gir anslagsvis 0,20 promille alkohol i blodet.
Etter at tiltalte hadde spist middag forlot han Lillestrøm for å kjøre ut på motorvegen, E-6, og videre nordover.
Ved Skedsmovollen på en tilførselsveg til motorvegen kjørte det en bilpatrulje fra utrykningspolitiet. Bilen var bemannet med to mann, bl.a. politibetjent Klaus Bareksten. Politibilen var uniformert og utstyrt med såkalt fartsskriver. Mens politibetjentene ennå var på tilførselsvegen, også de var på veg nordover, la de merke til tiltaltes bil som da kom kjørende på E-6 og etter politibetjentenes mening kjørte bilen alt for fort. De bestemte seg således for å foreta en fartsmåling. De aksellererte opp og la seg bak tiltaltes bil i en avstand av ca. 150 til 200 m. og fartsskriveren viste over en måling på 1500 m. at tiltalte hadde kjørt med en hastighet av mellom 110 og 118 km. i timen. Tiltalte ble deretter stanset ved hjelp av blått lys på politibilen.
Retten legger til grunn at det ikke var noe å si på tiltaltes kjøring ut over hastighetsoverskridelsen. Det oppsto således ingen farlige situasjoner.
Tiltalte ble anmodet om å ta med førerkort og vognkort og komme over i politibilen og her kjente politibetjentene at det luktet øl av tiltalte. Han ble spurt om han var villig til å blåse alcotest, hvilket han var villig til, og den gjorde utslag.
Side:408
På denne bakgrunn ble det besluttet å ta blodprøve av tiltalte. Blodprøve tatt av tiltalte samme dag kl. 22.45 viser at tiltalte hadde en middelverdi på 0,85 promille alkohol i blodet og etter fradrag av sikkerhetsmarginen på 0,14 er alkoholkonsentrasjonen i blodprøven med tilstrekkelig grad av sikkerhet beregnet til å ha gått opp til minst 0,71. Ved den kliniske undersøkelsen ble tiltalte erklært for lett påvirket av alkohol.
Tiltalte har erkjent at han har kjørt med en hastighet av 110 km i timen. Han hadde ikke sett noe skilt som angir hastighetsbegrensningen til 90 km i timen, og trodde at norsk motorveg hadde samme hastighetsbegrensning som dansk motorveg, dvs. 110 km i timen.
Retten legger til grunn at angjeldende motorveg var skiltet med offentlig trafikkskilt nr. 224 hvor høyeste hastighet er angitt til 90 km pr. time. Tiltalte har imidlertid erkjent at det var uaktsomt av ham å ikke observere skiltene og således erkjent seg straffskyldig etter tiltalens post II.
Retten legger til grunn at tiltalte har opptrådt uaktsomt ved hastighetsoverskridelsen og da såvel de subjektive som objektive vilkår for straff er til stede blir tiltalte å domfelle for overtredelse av vegtrallkkl. §31 jfr. §5 1. ledd jfr. skiltreglenes §5 i samsvar med tiltalebeslutningens post II.
Vedrørende blodprøveresultatet har tiltalte ikke hatt noe å bemerke til dette. Retten kan ikke se at det er fremkommet noen opplysninger som gir grunn til å tvile på blodprøven og denne legges således til grunn i den forstand at tiltalte den 29. august 1979 kl. 22.45 hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på minst 0,71 promille.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig i promillekjøring og begrunnet dette med at han ikke var klar over den norske promillegrense på 0,5. I Danmark er promillegrensen 0,8 og tiltalte drakk så meget pils til middagen nettopp fordi han trodde at Danmark og Norge hadde lik lovgivning når det gjaldt kjøring i påvirket tilstand.
Retten kan ikke se at tiltaltes rettsvillfarelse kan medføre straffefrihet. Vel er det slik at det er nordisk samarbeid og ofte like rettsregler for en rekke forhold. Men en kan ikke av dette med straffefriende virkning slutte at rettsregler i et nordisk land er lik rettsregler i et annet. Ved meget enkle undersøkelser ville tiltalte kunne ha bragt norsk promillelovgivning på det rene. Etter rettens mening er det således i høyeste grad en uaktsom rettsvillfarelse tiltalte har befunnet seg i. Som utenlandsk bilfører i Norge plikter tiltalte å sette seg inn i norsk lovgivning som gjelder på dette område. Etter rettens mening er det unødvendig å komme noe nærmere inn på dette.
Retten finner det således åpenbart at tiltalte uaktsomt har overtrådt vegtrafikkl. §31 jfr. §22 første ledd og finner at såvel de subjektive som objektive vilkår for straff er til stede og tiltalte må således også bli å domfelle for overtredelse av tiltalens post I.
Vedr. straffeutmålingen:
Innledningsvis vil retten påpeke at den har vært i noen tvil om straffeutmålingen i nærværende sak.
Slik retten ser det har Høyesterett som hovedregel idømt ubetinget fengsel ved utenlandske statsborgeres overtredelse av norsk promillelovgivning. Dette kommer til uttrykk bl.a. i Rt-1958-1257, Rt-1962-902, Rt-1968-652 og Rt-19695.-471.
Retten antar at dommen inntatt i Rt-1979-1026 ikke innebærer noen forandring på «hovedregelen» hvor en amerikansk natosersjant ble idømt
Side:409
betinget fengsel for overtredelse av vegtralikkl. §31 jfr. §22 første ledd. Det ble her lagt vekt på at soning ville medføre dyptgripende konsekvenser som en tilsvarende dom ovenfor en nordmann ikke ville ha trukket etter seg.
Retten kan heller ikke se at dommen inntatt i Rt-1977-779 er avgjørende for nærværende tilfelle. Forholdet omhandlet i tiltalebeslutningen ville ikke under noen omstendigheter kunne bli pådømt i Danmark.
Ved utmåling av ubetinget fengselsstraff har Høyesterett understreket de generalpreventive hensyn. Retten finner grunn til å presisere at disse hensyn må veie særdeles tungt ved promillekjøring i Norge når føreren er fra et av de andre nordiske land, på bakgrunn av den store trafikk landene imellom.
Retten har som nevnt innledningsvis vært i noen tvil om straffeutmålingen i nærværende sak. Dette skyldes en usikkerhet om kombinasjonen av de formildende omstendigheter som foreligger i nærværende sak medfører at en betinget reaksjon fremtrer som riktig. De formildende omstendigheter er den relative lave promille, at forholdet ikke er straffbart i tiltaltes hjemland, at han hadde vært kort tid i landet samt at han befant seg i en situasjon av uaktsom rettsvillfarelse med hensyn til norsk lovgivning.
Aktor har anført at det må legges til grunn ved straffeutmålingen at tiltalte nå bor her i landet og at han i den nærmeste fremtid vil bo her slik at han bør likestilles med norske statsborgere. Retten kan ikke se at dette kan tillegges annet enn en svært begrenset vekt.
Etter rettens mening kan det neppe sies å være av vesentlig formildende karakter at tiltalte kun hadde vært svært kort tid her i landet. Han befant seg altså i en uaktsom rettsvillfarelse som svært enkle undersøkelser ville bragt ham ut av. At tiltalte var på veg hit til landet for å slå seg ned og under forhold som rimeligvis medførte bruk av motorvogn både privat og i yrke er etter rettens mening momenter som pålegger ham en særlig plikt til å skaffe seg kjennskap om norsk lovgivning. (Det vises forøvrig til Rt-1962-902). Retten kan heller ikke se at det kan legges avgjørende betydning på at nærværende forhold ikke er straffbart etter dansk lovgivning. Tiltalte har ikke foretatt de tilstrekkelige undersøkelser og denne uaktsomhet er så klanderverdig at retten ikke finner at den kan tillegges vesentlig vekt.
Selv om tiltalte var relativt lite påvirket av alkohol synes hensynet til almenpreventive grunner å veie så sterkt at dette overfor tiltalte ikke kan medføre noen mildere reaksjon enn overfor en tilsvarende norsk statsborger. Det synes nødvendig å operere med relativt strenge straffer for å oppnå den nødvendige respekt for norsk lovgivning.
Retten kan heller ikke se at en kombinasjon av de ovenfornevnte formildende omstendigheter, som altså etter rettens mening ikke er av særlig tungtveiende karakter, medfører at en betinget reaksjon kan anvendes.
Retten mener å ha funnet støtte i en dom inntatt i Rt-1966-944(1 nr. 63 B) hvor en utenlandsk statsborger, midlertidig bosatt her i landet, i forhørsretten ble idømt 21 dagers betinget fengsel, samt bot. I Høyesterett ble straffen omgjort til ubetinget. I angjeldende sak var det tatt to blodprøver, en og en og en halv time etter kjøringen og de viste henholdsvis 0,76 og 0,65 promille alkohol i blodet.
Retten legger til grunn at tiltalte ikke tidligere er straffedømt eller bøtlagt. En finner således den påståtte straff på fengsel i 22 dager passende. Vedrørende tiltalens post II er forøvrig strl. §63 annet ledd gitt anvendelse ved straffeutmålingen. Straffen fastsettes således til fengsel i 22 dager. - - -