Rt-1989-388 (1)
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-31 |
| Publisert: | Rt-1989-388 (116-89) * |
| Stikkord: | Skatterett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 43B/1989, snr 27/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S Berg mot 1. B 2. A (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Schei, Philipson, Holmøy, Skåre, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §51, §7, Merverdiavgiftsloven (1969), Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §64, Skattebetalingsloven (1952) |
Dommer Schei: Drammen forhørsrett avsa 16. desember 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957 dømmes for forseelse mot skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2 §51 jfr. §7 nr. 1, og som tilleggsstraff til straff ilagt ved Drammen forhørsretts dom av 11. april 1988, jfr. straffeloven §64 første ledd, til fengsel i 30 - tretti - dager.
2. B, født xx.xx.1954 dømmes for forseelse mot skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2 §51 jfr. §7 nr. 1 til fengsel i 30 - tretti - dager."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
De domfelte har anket over straffutmålingen. De gjør gjeldende at straffen burde ha vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at de domfeltes anker bør tas til følge, men slik at det i tillegg til betinget fengselsstraff bør utmåles en ubetinget bot.
De domfelte er som ansvarlige ledere av det ansvarlige selskap Fast Food Drift i Drammen funnet skyldige i å ha unnlatt å sørge for at det ble foretatt skattetrekk for selskapets ansatte med i alt kr 126.893. Oppgaver over bruttolønn og skattetrekk ble innsendt på vanlig måte, men trekkbeløpene ble ikke betalt fordi det ikke var penger til dette. De enkelte arbeidstakere fikk utbetalt den nettolønn de etter sin arbeidskontrakt hadde krav på.
Etter å ha begjært oppbud ble de domfeltes boer tatt under konkursbehandling i januar 1986.
Det er av Høyesterett i flere saker uttalt at man ved straffutmålingen i saker om overtredelse av skattebetalingsloven §51 må se hen til de vesentlige endringer som i 1983 ble gjort i merverdiavgiftsloven straffebestemmelser. Dette gjelder blant annet avgjørelsene i Rt-1983-1118, Rt-1985-847, Rt-1985-927 og Rt-1986-798.
Aktor har påpekt at i de dommene hvor det er gitt betinget fengsel for overtredelse av skattebetalingsloven §51, er det trukket frem formildende omstendigheter. Spesielt formildende omstendigheter foreligger ikke i nærværende sak. Det straffbare forhold har foregått over lengre tid - 14 måneder - og til selskapet var tomt for aktiva. Men selv om dette er graverende, kan jeg ikke se at forholdet på avgjørende måte skiller seg fra andre tilfeller hvor det er gitt betinget fengsel med tillegg av en ubetinget bot. Jeg viser særlig til avgjørelsen i Rt-1985-927.
Jeg er etter dette, som nevnt, kommet til at fengselsstraffen for begge de domfelte bør gjøres betinget. Noen grunn til å endre straffens lengde kan jeg ikke se det er. Derimot bør begge de domfelte ilegges en større bot. Jeg mener den for hver av dem passende kan settes til kr 15.000.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. For A utsettes fullbyrdelsen av fengselsstraffen etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes han en ubetinget bot på 15.000 - femtentusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. For B utsettes fullbyrdelsen av fengselsstraffen etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes han en ubetinget bot på 15.000 - femtentusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.