Rt-1990-763
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-10 |
| Publisert: | Rt-1990-763 (268-90) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 95B/1990, snr 111/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Jan Hoel mot A (Forsvarer: advokat Erling O. Lyngtveit). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Gjølstad, Christiansen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §29, §15, §62 |
Dommer Philipson: Romsdal herredsrett avsa 15. mars 1990 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1955 dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §228 annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. første ledd og tre forbrytelser mot straffeloven §228, første ledd til fengsel i 50 -femti- dager.
Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 3.000,- - tretusenkroner -."
Det er en feil i dommen når det ikke er vist til straffeloven §62 som må få anvendelse.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte har anket dommen på grunn av straffutmålingen og hevder at fengselsstraffen burde vært gjort betinget.
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har også anket over straffutmålingen. Det hevdes at domfelte i tillegg til fengselsstraffen bør fradømmes sin stilling.
Forsvareren har påstått påtalemyndighetens anke forkastet. Han har anført at det etter rettspraksis skal vises tilbakeholdenhet med å benytte fradømmelse av stillingen som straff. Han har særlig vist til avgjørelser i Rt-1959-1101 og Rt-1968-149 og hevder at avgjørelsene i Rt-1977-1283 og Rt-1985-600, som er påberopt av aktor, ikke kan være avgjørende for den foreliggende sak.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge, men at fengselsstraffen da bør falle bort.
Domfelte, som er politibetjent, er dømt for fire tilfeller av voldsanvendelse mot sin samboer. Den overtredelse som rammes av straffeloven §228 annet ledd første straffalternativ fant sted i januar 1987. Herredsretten har lagt til grunn at domfelte ved denne anledning slengte henne i gulvet og tildelte henne flere slag og spark, slik at hun ble påført bloduttredelser i ansiktet og over hele kroppen. De tre overtredelser av straffeloven §228 første ledd fant sted i løpet av 1988. Ved den siste anledning var hun gravid. Samboerforholdet er senere opphørt. Det er opplyst at domfelte har vært suspendert fra sin stilling fra 14. oktober 1989.
Det forhold som rammes av straffeloven §228 annet ledd første straffalternativ innebærer en grov voldsanvendelse. Videre har domfelte senere gjort seg skyldig i gjentatt vold. Til tross for at han var blitt advart av en kollega og senere mottok en tjenestelig tilrettevisning i juli 1988, opphørte han ikke med voldsanvendelsen overfor samboeren. Disse forhold ville medført ubetinget fengselsstraff, dersom man ser bort fra stillingstapet. At flere av forholdene er blitt gamle, kan ikke være avgjørende i denne forbindelse.
Etter min mening har en polititjenestemann som har gjort seg skyldig i slike forhold, vist seg uskikket og uverdig til stillingen. Dette må gjelde selv om man legger til grunn at voldshandlingene fant sted under et turbulent samboerforhold og ble utløst av krangling mellom domfelte og samboeren, mens han i tjenesten har hatt en plettfri oppførsel. Politiet vil vanskelig kunne opprettholde den tillit og autoritet som det trenger i sin kontakt med publikum, dersom tjenestemenn med en slik bakgrunn får fortsette i tjenesten. Jeg finner derfor at allmenne hensyn krever fradømmelse av stillingen.
Fradømmelsen av stillingen som straff i den foreliggende sak er en så alvorlig reaksjon at det etter min mening ikke er grunn til å idømme fengselsstraff, jfr. regelen i straffeloven §15 siste ledd. Jeg viser her til avgjørelsen i Rt-1985-600.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:
1. A fradømmes i medhold av straffeloven §29 nr. 1 sin stilling som politibetjent.
2. Fengselsstraffen faller bort.