Rt-1985-600
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-05-23 |
| Publisert: | Rt-1985-600 (181-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 23. mai 1985 i l.nr. 87/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Dolva, Philipson, Røstad, Sinding-Larsen, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, §227, §128 |
Dommer Dolva: Sør-Hedmark herredsrett avsa den 21. desember 1984 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 og §128, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 35 - trettifem - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med hjemmel i straffeloven §52 nr. 1 med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn. Ved mulig soning fragår 2 - to - dager.
2. Påstanden om fradømmelse av stilling i medhold av straffeloven §29 nr. 1 tas ikke til følge.
3. Med hjemmel i straffeloven §35, jfr. §37d) inndras til fordel for statskassen en Smith & Wessen pistol cal. 22 med nummer A 428744.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand prinsipalt om at domfelte som enestraff fradømmes sin stilling som politioverkonstabel ved Romerike politikammer og således at den betingede fengselsstraffen faller bort, subsidiært at herredsrettens dom endres slik at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen utgår. Aktor har opplyst at domfelte ble suspendert fra sin stilling av Justisdepartementet den 9. juli 1984. Det er opplyst at ansettelsesrådet i møte 15. februar i år besluttet å stille behandlingen av disiplinærsak mot domfelte i bero inntil straffesaken er avgjort.
Forsvareren har påstått anken forkastet. Han har anført at det etter praksis skal vises tilbakeholdenhet med å benytte fradømmelse av stillingen som straff, og at praksis ikke gir grunnlag for en slik reaksjon i det foreliggende tilfelle, som har preg av en ulykkelig engangsforeteelse. Han har vist til avgjørelsene i Rt-1962-507, Rt-1963-1303, Rt-1966-195, Rt-1968-149, Rt-1970-816 og Rt-1979-443.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte, som er politioverkonstabel, er dømt for å ha truet to uniformerte lensmannsbetjenter ved på kort hold å rette en US-karabin mot dem i mavehøyde og be dem forsvinne «før det skjedde noe». Lensmannsbetjentene var ved anledningen tilkalt av domfeltes samboer og hadde rykket ut etter melding om fare for at domfelte ville ta sitt eget liv. Den karabin som ble benyttet, var et tjenestevåpen. Domfelte hadde også en pistol stukket i beltet. Begge våpen var ladd og hadde skudd i løpet.
Almene hensyn tilsier at domfelte, som har utvist en grovt klanderverdig opptreden, fradømmes sin stilling som politioverkonstabel. Han må antas å ha vist seg uskikket og uverdig til stillingen. Politiet vil vanskelig kunne opprettholde den tillit og autoritet som det trenger i sin kontakt med publikum dersom personer med denne bakgrunn får fortsette i tjenesten. Hans opptreden gir også grunnlag for alvorlig tvil om hvordan han vil reagere i vanskelige situasjoner som han i tjenesten kan komme opp i. Selv om domfeltes opptreden har sammenheng med vanskeligheter i hans livssituasjon på denne tiden, kan heller ikke dette tillegges avgjørende betydning.
For herredsretten nedla påtalemyndigheten påstand om betinget fengsel kombinert med fradømmelse av stillingen. Dette er endret for Høyesterett. Aktor har for Høyesterett gitt uttrykk for at fradømmelse av stillingen som straff i det foreliggende tilfelle er en så alvorlig reaksjon at det ikke er grunn til i tillegg å idømme fengselsstraff. Jfr. regelen i straffeloven §15 siste ledd. Forsvareren har - for det tilfelle at domfelte fradømmes stillingen - gitt uttrykk for det samme. Jeg er enig i dette, og viser til avgjørelsen i Rt-1977-1283.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:
1. A fradømmes i medhold av straffeloven §29 nr. 1 sin stilling som politioverkonstabel.
2. Fengselsstraffen faller bort.
Dommer Philipson: Jeg er enig med førstvoterende.
Røstad, Sinding-Larsen og Michelsen: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Lars Gjøviken med domsmenn):
A er født xx.xx.1955 i X og bor - - -vei 42 C, Y. Han er politioverkonstabel ved Z politikammer, f.t. suspendert. Han har ingen formue og oppgir sin inntekt siste år til ca kr. 150000,-. Han er skilt og har bidragsplikt til en 4 år gammel sønn. Han har avtjent førstegangstjeneste ved Brigaden i Nord-Norge i 1975-76. Han er ustraffet.
Statsadvokatene i Eidsivating har 6. september 1984 satt ham under tiltale ved Sør-Hedmark herredsrett til fellelse etter
I. straffeloven §227,
ved søndag 29. januar 1984 ca kl. 23.00 på - - - i Å, å ha rettet en ladd US-karabin mot lensmannsbetjentene Søby og Borthen som var i uniform og bedt dem forsvinne «før det skjedde noe» e.l., hvilket var egnet til å fremkalle frykt hos lensmannsbetjentene,
II. straffeloven §128,
for ved trusler å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å unnlate en tjenestehandling,
ved til tid og på sted som under post I nevnt, å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet, og herunder å ha søkt å hindre lensmannsbetjentene i å foreta en tjenestehandling, idet de hadde rykket ut etter melding om fare for selvdrap. - - -
Retten legger til grunn at tiltalte i 1983 ble skilt fra sin hustru og flyttet til Æ hvor han bodde sammen med B i en leilighet i et rekkehus. Han arbeidet fortsatt ved Z politikammer og pendlet til arbeidet frem og tilbake.
Søndag den 29. januar 1984 hadde han vært på besøk hos sin sønn, som bor sammen med moren i Ø-distriktet. Han hadde levert sønnen tilbake og kom hjem til Æ ut på kvelden. Det ble en misstemning mellom ham og samboeren, og han skjenket seg et glass med whisky og is, som han drakk. Deretter laget han et glass til av samme slag som han drakk halvparten av. Mens han holdt på å finne seg noe mat på kjøkkenet, falt han om på gulvet og ble liggende en stund inntil han ble hjulpet opp av samboeren. Tiltalte hadde et par uker i forveien vært hos lege og fått noen tabletter, som middel mot depresjon, og tiltalte helte en god del tabletter i hånden for å ta dem inn. Dette ble forhindret av samboeren. Tiltalte er en ivrig skytter og har flere skytevåpen av forskjellige slag i huset. Tiltalte gikk ut på soveværelset og ladet noen av våpnene og satte seg på gulvet og uttalte at han ville ta livet av seg. Samboeren ble meget redd for dette og forlot leiligheten idet hun sa hun ville hente hjelp. Hun sprang over til naboen og ringte vakthavende lensmannsbetjent Borthen som for øvrig bodde like i nærheten. Lensmannsbetjenten tok på seg uniform og rykket ut til fots, idet han først ringte til sin kollega lensmannsbetjent Søby og orienterte denne kort om saken og ba om assistanse. Da lensmannsbetjentene kom fram, traff de tiltalte utenfor huset og snakket med ham. Tiltalte virket da rolig. Tiltalte gikk inn i leiligheten igjen, og lensmannsbetjentene kom i kontakt med samboeren. Sammen skulle de gå inn til tiltalte. Tiltalte som da oppholdt seg på kjøkkenet i leiligheten, åpnet vinduet og ba dem forlate stedet. Samboeren som ville inn for å hente noen klær, ble av tiltalte oppfordret til å overnatte hos naboen. Lensmannsbetjentene forsøkte likevel å ringe på døren, men hørte da tiltalte springe ned fra annen etasje til første, hvor han hadde sitt soveværelse. Her hørte de tydelig at han tok ladegrep på et skytevåpen. Noe senere kom tiltalte ut gjennom inngangsdøren. I hendene hadde han en US-karabin, som han holdt foran brystet med munningen skrått oppad til venstre. Under buksereima hadde han stukket en Smith & Wessen pistol cal. 22. Tiltalte ba lensmannsbetjentene som sto like utenfor inngangen, om å forsvinne «før det skjedde noe». Ved de to lensmannsbetjenters vitneforklaringer, finner retten det bevist at tiltalte senket løpet på US-karabinen og holdt det rettet mot lensmannsbetjentene i høyde med livet. Tiltalte beveget geværet, slik at det pekte vekselvis mot begge to. Lensmannsbetjentene fant tiltaltes oppførsel meget truende, og fant det tilrådelig å trekke seg tilbake. Tiltalte gikk da inn i huset igjen og mens lensmannsbetjentene enda befant seg foran huset, kom han ut igjen med våpnene. Han tømte da karabinen og pistolen for skudd og slengte dem fra seg utenfor inngangsdøren idet han uttalte noe i retning av at «så dum er jeg ikke». Deretter ga tiltalte seg fullstendig over og var helt nedbrutt. - - -