TOSLO-2016-13623-1
| Instans: | Oslo tingrett - Kjennelse og beslutning |
|---|---|
| Dato: | 2016-04-18 |
| Publisert: | TOSLO-2016-13623-1 |
| Stikkord: | (Mulla Krekar), Straffeprosess, Bevistilgang |
| Sammendrag: | Saken gjaldt innsyn i og/eller innhenting av bevis i sak om utlevering. |
| Saksgang: | Oslo tingrett TOSLO-2016-13623-1 (sak nr. 16-013623ENE-OTIR/02) - Borgarting lagmannsrett LB-2016-70188 og LB-2016-86212 - Høyesterett HR-2016-1105-U |
| Parter: | Påtalemyndigheten v/Politiets sikkerhetstjeneste (politiadvokat Signe Kathrine Aalling) mot Najumuddin Faraj Ahmad (advokat Brynjar Meling, advokatfullmektig Trine Frantzen) og B (advokat Solveig Kristine Høgtun) |
| Forfatter: | Tingrettsdommer Jannicke Johannesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §242, Domstolloven (1915) §46, Utleveringsloven (1975) §17, §24, Forskrift om internasjonalt straffesakssamarbeid |
Saken gjelder innsyn i og / eller innhenting av bevis i sak om utlevering.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har 25.01.2016 bedt om rettens kjennelse for at vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad og B for straffeforfølgning i Italia, er oppfylt, jf utleveringsloven § 17. Utleveringsbegjæringen bygger i hovedsak på kjennelser fra Roma og Trento av henholdsvis 18.07.2015 og 25.11.2015 om varetektsfengsling av de to.
I følge PST kan begge mistenkes for å ha inngått terrorforbund innenfor en organisert struktur kalt Rawti Shax / Didi Nwe i relasjon til straffeloven (1902) § 147 a tredje ledd, alternativt straffeloven (2005) § 133 og italiensk straffelov § 270 bis, jf §§ 3 og 4.
Muntlige forhandlinger i saken er berammet til 09.06.2016 (fem rettsdager).
For vurderingen av om vilkåret til skjellig grunn til mistanke om terrorforbund er oppfylt, har Ahmad og B krevd rettens kjennelse for innsyn i bevisene som PST har innhentet etter rettsanmodning fra Italia og som PST har beholdt kopier av, og rettens beslutning om innhenting av bevisene som Roma- og Trento-kjennelsene viser til. De har i korthet gjort gjeldende:
Ahmad og B er siktet for overtredelse av straffeloven (1902) § 147 a tredje ledd, alternativt straffeloven (2005) § 133 og har vært varetektsfengslet på dette grunnlaget. De rett til innsyn i bevisene som PST har innhentet og har beholdt kopier av i medhold av straffeprosessloven § 242, jf utleveringsloven § 14 nr 3. At det er tale om en sak etter utleveringsloven, kan ikke begrense denne retten. Det foreligger praksis for at innsyn gis.
Retten må videre innhente bevisene som Roma- og Trento-kjennelsene viser til ved vurderingen av mistanken mot dem og C fra Italia i medhold av utleveringsloven. Bevisene består for en stor del av kommunikasjon i rom, på telefon og på chatterom, og er ikke er gjengitt fullstendig, men tatt ut av sin sammenheng. De er også iblandet vurderinger.
PST har nektet innsyn og ikke funnet det nødvendig med ytterligere undersøkelser etter utleveringsloven § 14 nr 3, og har i korthet gjort gjeldende:
PSTs saker om innhenting av bevis etter rettsanmodning fra Italia, er avsluttet. Straffeprosessloven § 242 regulerer retten til innsyn i verserende straffesaker, og kommer ikke til anvendelse. Den formelle råderetten over dette bevismaterialet tilligger nå Italia. Retten må eventuelt innhente bevis – enten de befinner seg i kopi i Norge eller i original i Italia – fra Italia i medhold av utleveringsloven § 17 nr 2 tredje punktum som ble tilføyd
Side:2
under henvisning til tidligere straffeprosesslov § 331 femte ledd og som er tilnærmet uendret videreført i gjeldende straffeprosesslov § 294. Bestemmelsen gjelder også bevis som allerede finnes.
Rettens vurdering
1. Kravet om innsyn i dokumenter i medhold av straffeprosessloven § 242
Slik retten ser det har Ahmad og B ikke rett til innsyn i bevisene som er innhentet av PST i medhold av straffeprosessloven § 242.
Innhenting av bevis på rettsanmodning fra fremmede stater, følger norsk straffeprosesslov, jf domstolloven § 46, utleveringsloven § 24 og forskrift av 14.12.2012 nr 1227 om internasjonalt samarbeid i straffesaker.
Straffeprosessloven § 242 regulerer retten til innsyn i sakens dokumenter på etterforskningsstadiet, mens § 28 regulerer denne retten når saken er avsluttet. For dokumenter som er innhentet på rettsanmodning fra et fremmed land, reguleres retten til innsyn av det fremmede landets rett, jf domstolloven § 46 tredje ledd sammenholdt med HR-1997-393.
PST har innhentet bevis ved enkeltstående etterforskningsskritt på rettsanmodning fra Italia som ledd i bistand til italiensk etterforskning. PST har sendt bevismateriale til Italia i to omganger: 04.06.2012 (bevis knyttet til Nauroz' besøk i Norge i mars 2012) og 06.01.2015 (romavlytting i Kongsvinger fengsel i perioden 25.08.2012-21.09.2013). Etter hvert som bevisene er blitt innhentet og rettsanmodningen besvart, må sakene om bistand til den italienske etterforskningen anses som avsluttet, og retten til dokumentinnsyn regulert av italiensk rett.
Tilsvarende må gjelde for PSTs oversendelse til Tyskland 15.12.2014 som skal være videresendt til Italia (ransaking og beslag hos Ahmad i mars 2012, herunder organisasjonskart for Rawti Shax).
At Ahmad og B er blitt fengslet etter oversendelsene i medhold av utleveringsloven § 15, endrer ikke på at etterforskningskrittene er avsluttet.
Kravet om dokumentinnsyn etter straffeprosessloven § 242 tas etter dette ikke til følge.
2. Kravet om innhenting av bevis i medhold av utleveringsloven
Retten beslutter derimot at bevisene som er innhentet av PST og en samtale mellom B og Nauroz 19.05.2012, innhentes fra Italia i medhold av utleveringsloven § 17 nr 2 tredje punktum.
Med utgangspunkt i merknadene til § 13 nr 5 på side 40 i Ot prp nr 30, uttalte Høyesterett i avsnitt 17 i HR-2016-53-U at "dette er en adgang for retten til å kreve ytterligere bevis når den ikke finner det fremlagte materialet uttømmende, men at det ikke er ment å være den normale fremgangsmåte".
Side:3
Høyesterett fortsatte i samme avsnitt med å vise til tidligere praksis om at domstolene har plikt til å foreta en selvstendig vurdering av om det foreligger skjellig grunn til mistanke om det forholdet som begrunner utlevering, men at en avgjørelse "fra en domstol i et land som står Norge nær, rettslig og politisk, må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen". Høyesterett viste spesielt til avsnitt 26 i HR-2010-106-A hvor HR-2001-844 (utlevering til Italia) er kommentert slik:
I denne avgjørelsen kommer ikke kravet til en selvstendig vurdering like klart til uttrykk, men, som det er antatt i teorien, jf. Gjermund Mathisen, Utlevering for straffbare forhold side 207, må det legges til grunn at kjennelsen riktig forstått ikke uttrykker annet enn at en avgjørelse fra en domstol i et land som står Norge nær, rettslig og politisk, må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen.
I LB-2015-66840 er det sagt at ytterpunktene i spørsmålet om domstolenes prøvingsintensitet er klare:
... Retten kan ikke legge uprøvd til grunn den fremstilling av faktum som gis i utleveringsbegjæringen med vedlegg. På den andre siden kan det heller ikke være nødvendig at det fremlegges umiddelbart bevis eller underlagsdokumentasjon for ethvert moment i mistankegrunnlaget.
Det er her også lagt til grunn at det – når det fremstår som bevismessig forsvarlig – kan legges vekt på sammenfatninger av faktum fra myndigheter i land som har stor tillit.
I skriv av 15.04.2016 viste PST spesielt til bevisene som er innhentet i Norge – det vil si bevis knyttet til Nauroz' besøk i Norge, romavlytting fra fengselet og organisasjonskartet – på spørsmål fra retten om hvilke bevis som er omtalt i Roma- og Trentokjennelsene som særlig skal begrunne at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at Rawti Shax / Didi Nwe er en terrororganisasjon, og at Ahmad og B har inngått terrorforbund innenfor rammen av denne organisasjonen. Retten legger da til grunn at romavlyttingen som PST viser til på siste linje på side 4, skjedde 28.10.2012 – og ikke 28.10.2013.
PST ba om at en eventuell beslutning om innhenting av bevis, omfatter det samlede materialet som PST har oversendt.
Italia står Norge nær både rettslig og politisk, jf HR-2001-844. I de italienske kjennelsene, er bevisene beskrevet og gjengitt i utdrag. Bevisene som er vurdert av domstolene i Roma og Trento, ser for en stor del ut til å være oversatt fra arabisk / sorani til italiensk. Roma- og Trento-kjennelsene er så oversatt fra italiensk til henholdsvis engelsk og norsk.
Etter rettens syn vil formuleringene og sammenhengen i samtalene, samt forholdet mellom samtalene og andre sentrale bevis, kunne ha betydning for vurderingen av mistankegrunnlaget. Retten ser det derfor som viktig at Ahmad og B gis mulighet til å påvise mulige feilslutninger fra dette bevismaterialet.
Side:4
I skrivet av 15.04.2016 viste PST også spesielt til en samtale mellom B og Nauroz på PalTalk 19.05.2012 som etter det retten forstår ikke inngår i bevismaterialet som PST har innhentet, men som retten vurderer på samme måte.
Retten forutsetter at PST vil besørge at dette materialet innhentes fra Italia så snart som mulig.
Kravet i medhold av straffeprosessloven § 242 om innsyn i bevisene som PST har innhentet på rettsanmodning fra Italia og som befinner seg i kopi hos PST, tas ikke til følge.
Bevismaterialet som PST har innhentet og oversendt til Italia 04.06.2012 og 06.01.2015 og til Tyskland 15.12.2014, samt samtale mellom B og Nauroz på PalTalk 19.05.2012, innhentes fra Italia, jf utleveringsloven § 17 nr 2 tredje punktum.