Rt-1979-1606

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1979-12-15
Publisert:	Rt-1979-1606
Stikkord:	(OBOS-dommen), Strafferett, Medierett, Ærekrenkelse, Ytringsfrihet
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om en redaktør for et økonomisk tidsskrift hadde kommet med ærekrenkelser i artikler som omhandlet forhold vedrørende OBOS og noen av lagets forretningsforbindelser.
Saksgang:	Oslo byrett 09.03.1979 - Høyesterett HR-1979-162-B, L.nr. 162B/1979, privat straffesak
Parter:	[A-mann] (advokat Jon Tenden) mot 1. Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) m/flere (21 parter) (advokat Annæus Schjødt)
Forfatter:	Christiansen, Sinding-Larsen, Endresen, Michelsen, Stabel
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §100, Straffeloven (1902) §246, §247, §250, §253, §249, §52, §62, §63, Domstolloven (1915) §108, §11, §111, Straffeprosessloven (1887) §133, §393, §448, §455, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, Tobakkskadeloven (1973) §2, §7

Dommer Christiansen: A er redaktør for tidsskriftet Kapital. Dette eies av Periscopus A/S, hvor A innehar 98% av aksjene.

Kapital nr. 20 for 1976 - som kom ut 30. oktober nevnte år - hadde som hovedoppslag «Korrupsjon og smøring for leveranser til OBOS», dvs. Oslo Bolig- og Sparelag. Saken ble forfulgt i senere nummer av tidsskriftet, særlig i Kapital nr. 22 for 1976, som kom ut 27. november 1976.

Ved stevning av 8. juli 1977 reiste OBOS og 20 - senere rettet til 18 - funksjonærer i OBOS privat ærekrenkelsesak mot redaktør A, med krav om straff, erstatning og oppreisning samt mortifikasjon av 8 utsagn (Oslo byretts sak nr. 709/77).

OBOS utgir OBOS-bladet. Dette hadde i nr. 2 for 1977 et intervju med A. Med utgangspunkt i dette intervjuet oppstod en polemikk som endte med at A i Kapital nr. 11 for 1977 blant annet hevdet at adm. direktør B og redaktør C i OBOS «serverer grov løgn».

Ved stevning av 19. oktober 1977 reiste direktør B og redaktør C privat ærekrenkelsesak mot A med krav om straff, erstatning og oppreisning, samt mortifikasjon av 2 utsagn (Oslo byretts sak nr. 964/77).

Etter begjæring fra partene ble de to saker forenet til felles forhandling og pådømmelse i medhold av straffeprosesslovens §133. Sannhetsbevis ble tillatt ført.

Oslo byrett avsa 9. mars 1979 slik dom i sakene:

I sak nr. 709 og 964/77:

Redaktør A dømmes for forbrytelser mot straffelovens §246 §247 - sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.

Side:1608

I medhold av straffelovens §52 flg. utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år.

I sak nr. 709/77:

I. I medhold av straffelovens §253 nr. 1 kjennes disse utsagn døde og maktesløse:

1. «Korrupsjon i OBOS.

Kapital avslører korrupsjon, smøring og bestikkelser i det halv-offentlige byggeselskapet OBOS. Vi kan slå fast at korrupsjonen har et betydelig omfang, men likevel er det spørsmål om vi ikke i denne omgang bare skraper i overflaten. Vi har indikasjoner som tyder på at det kan komme frem en god del mer når vi nå har stukket hull på byllen».

2. «Derfor vil vi med en gang understreke: det er veloverveid og med åpne øyne vi i dette nummer beskylder en del av lederskiktet i det halvoffentlige byggeselskapet OBOS for å ha mottatt bestikkelser.»

3. «Når det gjelder korrupsjonen i OBOS, er forholdene dessverre så alvorlige at det ikke er mulig å finne formildende omstendigheter. I entreprenørbransjen har man i lang tid med undring konstatert - noe som også har vært tatt opp av pressen - at det på OBOS-bygg har vært gjennomført reparasjonsarbeider som aldri burde ha vært utført. Millioner er altså for regning av OBOS-beboere brukt til ingen nytte. I enkelte tilfelle er det faktisk oppdaget reparasjonsarbeider som har gjort byggene i verre stand enn de var før «reparasjonene».»

4. «Det som lar seg bevise, er at det er blitt utført reparasjonsarbeider som ikke burde vært utført, og at en rekke personer innen OBOS har mottatt til dels betydelige beløp i smøring. En entreprenør som ønsker å oppnå goodwill hos høye funksjonærer i OBOS, har bestukket over en lav sko. Og OBOS-folkene har villig tatt imot.»

5. «Korrupsjon i OBOS koster medlemmene millioner av kroner».

6. «Og ikke nok med dette: Også et frittstående Verksted som har hjulpet til med å få gjennomført en form for smøring (selveste forvaltningssjefen i OBOS har latt sin bil reparere for regning av en mindre entreprenør), har valgt å snakke ut. Og dette ikke uten motforestillinger. Verkstedet har nemlig store oppdrag for OBOS, og man frykter nå for at disse skal forsvinne som en liten hevn.»

7. «Videre forteller disponenten at han for en tid tilbake la tak på hytta til driftssekretær D uten å ta betaling. «D spurte om vi ville legge taket, og det gjorde jeg, fordi han var en mann vi kunne ha nytte av og som jeg fikk endel jobber av».»

8. ««70-årenes smøreturer»

Julebord på Kielfergen: Kjøkkenvei til OBOS-leveranser? 20 OBOS-folk på tur.»

II. Redaktør A dømmes til i medhold av lov om skadeserstatning i visse forhold av 13/6.1969 §6-3 [skal være §3-6] å betale oppreisning til:

1. OBOS med kr 25.000,- kroner femogtyvetusen 0/100.

2. Driftssekretær D med kr 6.000,- - kroner sekstusen 0/00. A frifinnes for kravet om oppreisning og erstatning til E.

Side:1609

I sak nr. 964/77:

I. I medhold av straffelovens §253 nr. I kjennes disse utsagn døde og maktesløse:

1. «Men OBOS stopper ikke med slike plattheter. Direkte løgn passer også i stilen når mannen skal tas.»

2. «Klart og tydelig vil vi nå også si i fra at toppledelsen i OBOS (i dette tilfelle B og redaktør C) serverer grov løgn for mottagerne av OBOS-bladet (opplag 117.000).»

II. Redaktør A dømmes til i medhold av lov om skadeserstatning i visse forhold av 13/6 1969 §6-3 å betale oppreisning til:

1. Direktør B med kr 3.000,- - kroner tretusen 0/00.

2. Redaktør C med kr 3.000,- - kroner tretusen 0/00.

I sak nr. 709 og 964/77:

I. Redaktør A dømmes til å betale saksomkostninger til saksøkerne i de to private straffesaker med tilsammen kr 81.650,- - åttientusensekshundreogfemti 0/00 kroner.

II. Oppfyllelsesfristen for alle i domsslutningen nevnte beløp settes til 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.

A begjærte prinsipalt fornyet behandling, subsidiært anket han byrettens dom til Høyesterett for så vidt angår den ilagte straff og avgjørelsen i mortifikasjonsspørsmålet, jfr. for oppreisningens vedkommende straffeprosesslovens §448. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 3. mai 1979 ble lagmannsrettsbehandling nektet, mens anken ble henvist til Høyesterett.

Anken grunner seg på feil ved saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Jeg kommer nærmere tilbake til ankegrunner som gjelder de enkelte punkter i dommen senere. Innledningsvis skal jeg etter den ankende parts prosedyre nevne følgende generelle innvendinger:

Vedrørende saksbehandlingen gjøres for det første gjeldende at byrettens administrator - byrettsdommer Jørgen Traagstad var inhabil i saken etter bestemmelsen i domstollovens §108, og at dommen av denne grunn må oppheves etter straffeprosesslovens §393.

Dernest gjøres gjeldende at domsgrunnene i byrettens sak nr. 709/77 - stikkordmessig kalt «korrupsjons- og smøringssaken» - for flere punkters vedkommende er mangelfulle slik at det ikke er mulig å prøve lovanvendelsen.

Det er således hevdet at byrettens dom er uklar på et helt sentralt punkt i saken, nemlig når det gjelder hvilket meningsinnhold retten har gitt begrepene smøring, bestikkelse og korrupsjon. Byretten har her innledningsvis i dommen ikke funnet grunn til å ta generell stilling til definisjonsspørsmålet. Men dommen må forstås slik at byretten oppfatter begrepene slik at de alle forutsetter gitt gjenytelse, dvs. at smøringen m.v. har virket. Dette er i strid med vanlig språkbruk, hvor de tre uttrykk i det vesentlige har samme meningsinnhold, nemlig at en person mottar en uberettiget økonomisk fordel, hvor yteren gjør det for å fremme egne interesser og hvor mottakeren er

Side:1610

klar over det. Avgjørende er altså at ytelsen er mottatt. Det byretten kaller «uheldige forhold» er derfor synonymt med smøring. Byrettens premisser hevdes etter dette å være så usammenhengende og uklare at dommen må oppheves, bortsett fra utsagn 8 - båtturen til Kiel. Her er premissene tilstrekkelige til at Høyesterett kan avsi frifinnelsesdom.

Subsidiært er gjort gjeldende at dersom de fremsatte beskyldninger om smøring, bestikkelse og korrupsjon etter Høyesteretts oppfatning må forstås slik at de forutsetter en gjenytelse, kan beskyldningene etter omstendighetene ikke anses som rettsstridige etter straffelovens §246 og §247. Ut fra den interesseavveining som her må finne sted, må pressens oppgaver sammenholdt med Grunnlovens §100 tilsi at det også må være berettiget å formode at en mottatt smøring m.v. har virket. Ved å føre bevis for selve mottakelsen, er det ført bevis for kjernen i beskyldningen. Det kan iallfall ikke kreves en streng bevisbyrde for sannheten i den nevnte formodning. Disse spørsmål hevdes heller ikke å være tilfredsstillende drøftet i byrettsdommen.

Videre er det gjort gjeldende at det ikke kan ses av dommen om byretten i «korrupsjons- og smøringssaken» har lagt til grunn et korrekt forsettsbegrep. Dersom de nyttede beskyldninger må forstås slik at de også forutsetter en gjenytelse, må nemlig A for å kunne straffes ha vært klar over at beskyldningen kunne oppfattes på denne måten.

Det bestrides at de mortifiserte utsagn nr. 1 til 5 som lagt til grunn av byretten, er ærekrenkelser mot OBOS. Det er her en feilskrift i dommen, idet den også medtar utsagn 6. Ingen av disse utsagn gjelder organisasjonen, men alene beklagelige forhold innen denne, dvs. fra visse funksjonærers side.

Endelig hevdes det at byretten har stilt for store krav til aktsomheten etter straffelovens §249 nr. 3.

I byrettssak nr. 964/77 - stikkordmessig kalt «løgn- og annonsesaken» - hevdes det at byretten har tolket beskyldningene galt, subsidiært at domsgrunnene er mangelfulle for så vidt gjelder de subjektive forhold. Det er også en feil ved straffutmålingen at provokasjonen her ikke har medført bortfall av straff.

For så vidt angår straffutmålingen anføres at denne i alle tilfelle er for streng.

A har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt:

Oslo byretts dom av 9. mars 1979 oppheves, og den ankende part tilkjennes saksomkostninger for byrett og for Høyesterett.

Subsidiært:

Den ankende part frikjennes og tilkjennes saksomkostninger såvel for byrett som for Høyesterett.

Ytterligere subsidiært:

Oslo byretts dom av 9. mars 1979 oppheves, og den ankende part tilkjennes saksomkostninger for byrett og for Høyesterett.»

Side:1611

Jeg bemerker at A's prinsipale påstand går på opphevelse på grunn av inhabilitet.

Ankemotpartene - Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) m.fl. - er enige i byrettens dom på alle punkter av betydning og påstår anken forkastet i sin helhet. Ankemotpartene har imidlertid presisert at de ikke dermed er enige i alle detaljer i dommen, således ikke i byrettens kritikk av Kielreisene og daværende forvaltningssjef E's forhold.

Ankemotparten har fulgt samme prosedyreopplegg som den ankende part, og jeg vil komme nærmere tilbake til deres argumentasjon i forbindelse med de enkelte mortifiserte utsagn m.v. Generelt har imidlertid ,ankemotpartene gjort gjeldende:

Ved vurderingen av de mortifiserte utsagn er det nødvendig å se sammenhengen i A's artikler. Kapital startet et langvarig og ondartet felttog mot OBOS, hvor leserne i månedsvis ble sittende igjen med inntrykket av en pillråtten organisasjon hvor det florerte korrupsjon i videste forstand. Særlig ondartet hevdes forfølgelsen av daværende forvaltningssjef E å ha vært. Dette ble en voldsom belastning for OBOS og de andre impliserte. Det bestrides at A kan påberope seg noe interesseavveiningsprinsipp - eventuelt prinsippet i Grunnlovens §100 - for med svak undersøkelse av faktum å lansere vidtgående formodninger uten at det skulle være nødvendig for ham å føre sannhetsbevis for hele utsagnet. Heller ikke kan han påberope seg særlige bevisbyrderegler.

Når det gjelder de nyttede uttrykk korrupsjon, bestikkelse og smøring, hevder ankemotpartene at uttrykkene i artiklene er sydd sammen på en slik måte at det ikke kan etterlate tvil hos den alminnelige leser at de også har virket, dvs. at det er kjøpt gjenytelser. Det hjelper da lite med en reservasjon i lederartikkelen i Kapital 30. oktober 1976 så lenge det flittig insinueres videre. For øvrig er det ankemotpartenes mening at samtlige nyttede uttrykk - selv om de har forskjellig betydning - alle rent språklig innebærer at det er tale om en tosidig handling - man får noe igjen.

Ankemotpartene fastholder at OBOS må anses ærekrenket ved de mortifiserte utsagn 1-5 i byrettssak nr. 709/77. Utsagnene retter seg mot et ubestemt antall ikke navngitte personer ansatt i OBOS for handlinger disse har foretatt på selskapets vegne.

Det bestrides at byretten etter omstendighetene spesielt skulle ha drøftet om A hadde utvist nødvendig forsett dersom han ikke var klar over at hans påstander også gikk på at smøringen m.v. hadde virket. Det bestrides også at byretten har stilt for strenge krav til hans aktsomhet. Det pekes her blant annet på at A på eget initiativ tok opp kritikk som han gav en unødig krass form og stor publisitet.

Ankemotpartene - Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) m.fl. - har nedlagt slik påstand:

«Anken forkastes. A dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesterett til ankemotpartene.»

Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge.

Side:1612

Innledningsvis vil jeg behandle inhabilitetsspørsmålet. Videre vil jeg ta for meg en del generelle spørsmål som er reist av den ankende part i tilknytning til byrettens sak nr. 709/77 - stikkordmessig kalt «korrupsjon- og smøringssaken». Deretter vil jeg drøfte de enkelte mortifiserte utsagn i den rekkefølge de har vært behandlet i prosedyren for Høyesterett.

1. Inhabilitetsspørsmålet.

Det fremgår av byrettens rettsbok for tredje rettsdag den 31. januar 1979 at byrettsdommer Traagstad denne dag tok opp habilitetsspørsmålet etter at det i Verdens Gang samme dag var ytret tvil om dommerens habilitet. Grunnlaget for tvilen var byrettsdommerens verv som formann i Oslo Arbeiderpartis nominasjonskomité for kommunevalget 1979. Byrettsdommeren avgav i den forbindelse en erklæring som ble innført i rettsboken. Han bekreftet der at han hadde det nevnte verv, noe han hadde gått ut fra var alminnelig kjent. Han opplyste videre at han inngående hadde overveiet om hans tilknytning til arbeiderbevegelsen medførte ugildhet i saken, men hadde konkludert med at noen inhabilitet ikke forelå.

Deretter uttalte saksøkernes prosessfullmektig at han anså rettsformannen for habil, mens følgende ble tilført rettsboken for så vidt angår A's prosessfullmektig:

«H.r.advokat Nordhus gav uttrykk for at han var betenkt. Han ville imidlertid ikke gjøre gjeldende noen inhabilitetsinnsigelse - blant annet av prosessøkonomiske grunner.»

Deretter fortsatte byrettens hovedforhandling, som i alt varte i 12 dager.

A gjør som alt nevnt gjeldende at byrettens administrator var ugild etter domstolslovens §108, og at byrettsdommen derfor må oppheves i medhold av straffeprosesslovens §393.

Han begrunner dette med at mens Kapital etter A's mening er et partinøytralt organ, har OBOS-bladet i den pressedebatt som ledet til «løgn- og annonsesaken», tatt det standpunkt at Kapital har klar front mot arbeiderbevegelsen. Det er på det rene at direktør B i OBOS har vært en meget fremtredende tillitsmann i Arbeiderpartiet. Det er videre hevdet at OBOS, som er et halv-kommunalt selskap, selv regner seg som nær knyttet til arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. Ved den ramme OBOS selv har gitt saken, har den derfor fått et partipolitisk tilsnitt. Kapitals kritiske artikler om OBOS må indirekte oppfattes som kritikk av arbeiderbevegelsen.

Det er videre hevdet at byrettsdommer Traagstads tilknytning til Arbeiderpartiet har vært mer bastant enn opplyst for byretten. Han var således medlem av Oslo Arbeiderpartis nominasjonskomité til stortingsvalget for 1965 og har vært medlem av Oslo skolestyre for Arbeiderpartiet i perioden 1972-1975. Han har vært medlem av dette parti siden 1945. A bestrider derfor at bestemmelsen i domstolslovens §111 annet ledd får anvendelse.

Ankemotpartene antar at det her ikke forelå inhabilitet. Noen nye opplysninger av vekt foreligger ikke om habilitetsspørsmålet, og

Side:1613

ankeadgangen er prekludert etter domstolslovens §111 annet ledd.

Jeg finner at anken på dette punkt ikke kan føre frem.

De ytterligere opplysninger som nå er fremlagt om byrettsdommer Traagstads tilknytning til Arbeiderpartiet, tilfører etter min mening ikke saken noe nytt av vekt i forhold til det som ble opplyst av dommeren selv under byrettsbehandlingen. Jeg antar derfor at A er avskåret fra å grunne sin anke på domstolslovens §108, jfr. samme lovs §111 annet ledd.

Men dette er ikke til hinder for at Høyesterett av eget tiltak eventuelt bringer §108 til anvendelse. Jeg kan imidlertid ikke se at de to ærekrenkelsesaker har slik tilknytning til Arbeiderpartiet eller arbeiderbevegelsen at dommer Traagstads tilknytning til det samme politiske parti er en omstendighet som er skikket til å svekke tilliten til hans ugildhet. Jeg finner det tilstrekkelig å peke på at OBOS er en masseorganisasjon hvis medlemsmasse og styrende organer i dag må antas å representere forskjellige politiske oppfatninger. OBOS kan videre gjennom sin tilknytning til Oslo kommune vanskelig sies å måtte identifiseres med et politisk parti som i den valgperiode sakene refererer seg til, har tilhørt opposisjonen i bystyret. Sakene gjelder heller ikke partipolitikk, men om det foreligger pliktstridige - eller i det minste kritikkverdige - forhold fra OBOS eller dets ansattes side.

2. Generelle spørsmål vedrørende utsagn 1-8 i byrettens sak nr. 709/77 - «korrupsjons- og smøringssaken«.

Jeg kan ikke se at det i byrettens drøftelse av de ærekrenkende uttrykk korrupsjon, bestikkelse og smøring er noen mangler eller uklarheter som må lede til opphevelse av dommen.

Den nærmere betydning av disse uttrykk må klarligvis vurderes ut fra hele det utsagn hvori uttrykkene forekommer, og det er derfor ingen mangel ved dommen at byretten ikke først har foretatt noen generell drøftelse av uttrykkenes meningsinnhold. Jeg er for øvrig uenig med den ankende part når han her hevder at ingen av de tre uttrykk etter en isolert språklig forståelse kan oppfattes derhen at det også forutsettes gitt en gjenytelse. Ordet korrupsjon innebærer etter min mening vanligvis også en beskyldning om at den person som har mottatt fordelen, selv har opptrådt pliktstridig ved å yte gjengjeld. På den annen side er jeg enig i at et utsagn om smøring normalt ikke behøver å innebære noe annet enn at det ensidig er gitt en økonomisk ytelse i håp om senere velvillig behandling, mens uttrykket bestikkelse vel har et mer usikkert meningsinnhold i så måte.

A's sammenstilling av de tre uttrykk i oppslaget om OBOS i Kapital nr. 20 for 1976 kan vanskelig oppfattes annerledes enn at han selv mente at uttrykkene ikke hadde sammenfallende meningsinnhold. Når hele oppslaget leses i sammenheng og ses på bakgrunn av det typografiske utstyr - hvor uttrykket korrupsjon er blikkfangeren - er jeg imidlertid enig med byretten i at det i dette nummer av Kapital i alle fall insinueres at det generelt er gitt gjenytelser. Som jeg senere kommer tilbake til, har jeg et annet syn enn byretten på ærekrenkelsen i artikkelen i Kapital nr. 22 for 1976.

A har i denne sammenheng blant annet hevdet at byretten har oversett en helt vesentlig reservasjon i lederartikkelen i Kapital nr.

Side:1614

20 for 1976, hvor de mortifiserte utsagn nr. 3 og 4 er bundet sammen med følgende uttalelse:

«Det naturlige spørsmål har derfor vært om ansvarlige innen OBOS har fått byggearbeidene igang fordi smarte entreprenører har smurt de riktige personer. En direkte sammenheng har det ikke vært mulig å påvise.»

Jeg kan ikke se at det siterte utsnitt av lederartikkelen innebærer at artikkelen som helhet - eller i hvert fall enkelte av de mortifiserte utsagn fra dette nummer av Kapital - må oppfattes slik at det ikke insinueres at det er gitt gjenytelser. Lest i sammenheng med det etterfølgende - det mortifiserte utsagn nr. 6 - må den alminnelige leser tvert om her få inntrykk av at nå har man endelig fått beviset for en direkte sammenheng mellom smøring og kritikkverdige byggearbeider, nemlig gjennom opplysningene fra en entreprenør.

Jeg tilføyer at jeg heller ikke kan se at byretten har lagt til grunn et uriktig forsettsbegrep når A er dømt for de mortifiserte utsagn nr. 1-7 under den forståelse av disse utsagn at det også insinueres gjenytelser. Jeg forstår nemlig byretten derhen at A i alle fall har vært klar over at hans ærekrenkende uttalelser kunne misforstås på dette punkt, jfr. drøftelsen i byrettsdommen avsnitt III.

Subsidiært har A påberopt seg at hans ærekrenkende uttalelser i Kapital nr. 20 for 1976 ikke skulle anses rettsstridige etter et interesseavveiningssynspunkt. Heller ikke denne innsigelse kan jeg se kan føre frem. A har på grunnlag av et spinkelt og hovedsakelig ukontrollert materiale tatt initiativ til et voldsomt og uspesifisert angrep på OBOS og dets ansatte for korrupsjon. Selv om det er en viktig presseoppgave å avsløre korrupsjon, smøring og andre kritikkverdige forhold innen offentlige og halvoffentlige institusjoner, må også hensynet til dem som ble ærekrenket ved dette angrepet, veie tungt. Jeg kan ikke se at det ville medført noen urimelige innskrenkninger i pressefriheten om A - foruten å nytte sitt materiale med atskillig større forsiktighet - hadde måttet gi sitt angrep en mer nøktern og nyansert form.

Jeg forstår byrettens dom slik at A da han publiserte Kapital nr. 20 for 1976, alene kjente G's opplysninger om E's bilreparasjoner og takleggingen på Ds hytte. Opplysningene om Kielturene fikk han senere. Men selv om han også opprinnelig kjente til disse - hvor de angivelige smøringer kom fra et firma som drev med kjøkkeninnredninger - var de generelle korrupsjonsbeskyldningene om påståtte milliontap i forbindelse med lagenes takreparasjoner m.v. fremsatt på et særdeles luftig grunnlag. At A skulle ha oppfylt sin bevisbyrde ved det han den gang kunne legge frem, er etter min mening klart uholdbart. Noen mangler ved byrettsdommen foreligger derfor heller ikke på dette punkt. Heller ikke har byretten stilt for strenge krav til hans aktsomhet etter straffelovens §249 nr. 3 når den har lagt til grunn at det ikke var aktsomt av A å fremsette sine voldsomme generelle beskyldninger ut fra det materiale som forelå.

Endelig har A gjort gjeldende at byretten uriktig har ansett OBOS ærekrenket ved de mortifiserte utsagn nr. 1 til 5. Heller ikke denne

Side:1615

innsigelse kan føre frem, og jeg viser til byrettens dom. Men byretten har etter min mening her gjort seg skyldig i en uriktig rettsanvendelse når den i dommens avsnitt III pkt. 11 har antatt at beskyldningene mot OBOS ikke bare rammes av straffelovens §247, men også av §246. Organisasjonen som sådan kan vanskelig sies å ha noen ærefølelse, og om injurien må forstås slik at den også rammer personer som handler på vegne av organisasjonen, er det i tilfelle disse som må anses som fornærmet. Den her påpekte feil - som ikke har vært tatt opp i prosedyren for Høyesterett - har imidlertid etter omstendighetene ikke hatt noen betydning for dommen eller domsslutningen.

I samsvar med partenes prosedyre skal jeg så gå over til å drøfte de enkelte mortifiserte utsagn på bakgrunn av mine generelle bemerkninger om rettsspørsmålene.

3. Utsagn 8 i byrettens sak nr. 709/77 - Kielturene.

Byretten har forstått utsagnet som «en klar insinuasjon om at smørerne er blitt preferert på grunn av sine ytelser». A er uenig i denne tolking, jfr. hva jeg tidligere har sagt om hans syn på meningsinnholdet i uttrykket smøring. Han understreker at utsagnet om Kielturene må ses som en selvstendig beskyldning løsrevet fra de tidligere artikler i Kapital om forholdene i OBOS.

A gjør derfor gjeldende at det byretten har funnet er et forsøk på smøring, etter riktig tolking av dette uttrykk er smøring. Prinsipalt hevder A at Høyesterett på grunnlag av det beskrevne faktum kan prøve lovanvendelsen og frifinne fordi sannhetsbevis er ført.

Subsidiært er anført at Kapital har gitt en riktig faktisk beskrivelse av hva som har skjedd, og som tidsskriftet så har gitt karakteristikken smøreturer. Det hevdes under påberopelse av dommen i Rt-1979-727 at en slik karakteristikk ikke rammes av straffelovens §246 §247. Også under denne synsvinkel hevdes det at den ankende part må frifinnes.

Atter subsidiært er gjort gjeldende at dersom Høyesterett er enig med byretten i at uttrykket også innebærer en påstand om gjenytelser, er det ikke rettsstridig av pressen her å formode en slik årsakssammenheng, jfr. hva jeg allerede har nevnt om den ankende parts generelle synspunkter om rettsstridsspørsmålet.

For straffespørsmålets vedkommende har den ankende part vist til at byretten har lagt til grunn at A har uttalt seg til berettiget varetakelse av andres tarv, jfr. straffelovens §249 nr. 3. Det gjøres imidlertid gjeldende at byretten tar feil når den finner at A ikke «i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet», jfr. dommens avsnitt VI pkt. 8. Han har hevdet at firmaet Ringside skal ha hatt en betydelig økning i leveransene til OBOS-lag etter at Kielturene tok til.

Ankemotpartene er enige med byretten i at Kapitals artikkel for den alminnelige leser må oppfattes som en klar insinuasjon om at smørerne er blitt preferert på grunn av sine ytelser, jfr. byrettsdommens avsnitt III pkt. 9. Artikkelen hevdes ellers å måtte ses i sammenheng med de øvrige injurierende artikler om OBOS. Det bestrides at det rent faktisk forelå noe «forsøk på smøring» som antatt av

Side:1616

byretten. Båtturene var etter ankemotpartenes mening en rasjonell måte å gjøre driftssekretærene kjent med firmaets produkter, og det foregikk helt åpent etter klarering med ledelsen i OBOS. Det bestrides at beskyldningene må ses som noen karakteristikk - den er en insinuasjon. Og selv om man skulle legge til grunn at driftssekretærene her hadde mottatt en uberettiget fordel, bestrides at A da uten videre kunne formode at det også ble gitt gjenytelser. Det er i denne sammenheng benektet at byrettsdommen gir noe holdepunkt for at Ringside's leveranser til OBOS økte i det tidsrom Kielturene pågikk.

Jeg er kommet til at A's anke for dette utsagns vedkommende må tas til følge.

Under drøftelsen av om det er ført sannhetsbevis for beskyldningen - byrettsdommens avsnitt IV pkt 9 - finner byretten at båtturene til Kiel må karakteriseres som et forsøk på smøring, idet de kostbare turene var egnet til å gjøre deltakerne - OBOS's driftssekretærer - velvillig stemt overfor giveren ut over det rent fagmessige. Men byretten fant det ikke godkjent at noen av dem hadde latt seg påvirke til å gjøre noe uhederlig. Den mortifiserte derfor utsagnet med følgende begrunnelse:

«Slik utsagnet i Kapital er formulert, innebærer det imidlertid en klar insinuasjon om at deltakerne har latt seg smøre, dvs. gitt gjenytelser i form av oppdrag for OBOS eller organisasjonens borettslag. Dette er ikke godtgjort.»

Jeg forstår utsagnet i Kapital nr. 22 for 1976 annerledes enn gjort av byretten, og er enig med den ankende part i at det må vurderes selvstendig.

Byretten har som nevnt gitt A medhold i at det her var arrangert kostbare turer - dvs. i forhold til turenes faglige innhold - som var egnet til å gjøre driftssekretærene velvillig stemt overfor giveren Ringside ut over det rent fagmessige. Dette er etter min mening smøring tatt i den alminnelige språklige mening av uttrykket, slik at A i så måte hadde full dekning for sin karakteristikk av turene. Når byretten likevel foretok mortifikasjon, var det fordi den la noe mer i utsagnet, nemlig en klar insinuasjon om at driftssekretærene hadde gitt gjenytelser. Jeg er ikke enig med byretten her, det kan i høyden sies at utsagnet reiser spørsmålet om en slik sammenheng kan foreligge. Og ut fra de klanderverdige forhold som A hadde avslørt i artikkelen og den betydelige forretningsforbindelse giveren Ringside ifølge byretten både før og etter Kielturene hadde hatt med OBOS-lagene, kan jeg ikke se at det var rettsstridig av A å antyde spørsmålet. På grunnlag av det faktiske forhold som byretten har funnet bevist, antar jeg derfor at Høyesterett kan avsi frifinnelsesdom for så vidt angår denne ærekrenkelse.

4. Utsagn 6 i byrettens sak nr. 709/77 - bilreparasjonene for daværende forvaltningssjef E.

Byrettens drøftelse av mortifikasjonsspørsmålet finnes i dommens avsnitt IV pkt. 3. Det fastslås her at G da han betalte daværende forvaltningssjef E's private bilreparasjoner, hadde betydelig

Side:1617

forretningsmessig samarbeid med OBOS. Men byretten finner det ikke bevist at betalingen var noen ensidig ytelse fra G's side; den bygger da på at det var gitt motytelser fra E i form av juridisk bistand.

A gjør blant annet gjeldende at siden E's honorarer for juridisk bistand var vanlig skattepliktig inntekt, og denne først må antas oppgitt til beskatning som følge av avsløringene i Kapital, medførte selve oppgjørsmåten mellom G og E en uberettiget fordel som forvaltningssjef i OBOS. Byretten har overhodet ikke drøftet om en slik beskatningsmessig fordel i seg selv må karakteriseres som smøring, noe som hevdes å måtte lede til opphevelse på grunn av mangelfulle domsgrunner.

A har videre pekt på at byretten i dommens avsnitt VI pkt. 5 riktig har funnet at han har utvist fornøden aktsomhet når det gjelder utsagnet «selveste forvaltningssjefen i OBOS har latt sin bil reparere for regning av en mindre entreprenør». Byretten tilføyer imidlertid: «Men retten kan ikke se at det var aktsomt av ham å hevde at verkstedet (J) hadde «store oppdrag for OBOS» eller at J «frykter nå for at disse skal forsvinne som en liten hevn».» Da byretten finner at utsagnet må behandles som en helhet, fritar den heller ikke A for straff i relasjon til utsagn 6. A bestrider at de sist refererte utsagn inneholder noen ærekrenkelse mot verkstedet eller OBOS, og hevder derfor at det er galt at også disse deler av utsagnet ble mortifisert. Atter subsidiært gjøres gjeldende at beskyldningen mot E er det vesentlige i utsagnet.

Ankemotparten E understreker at utsagnet om ham kommer i nær tilknytning til utsagn 3 og 4 og bindes sammen med disse følgende:

«Kapital er heldigvis i den unike situasjon at den entreprenøren som har bestukket OBOS-folkene, har lagt alle kortene på bordet for Kapital. Både når det gjelder navn og metoder.»

Etter ankemotpartens mening vil den alminnelige leser bibringes inntrykket av at nå snakker man om hvem som på grunn av mottatt smøring/bestikkelser er ansvarlig for de påståtte millionbeløp. Også siste del av utsagn 6 går på E. Det insinueres at han er snusket nok til å hevne seg når han blir avslørt.

E bestrider at det fra hans side har foreligget noe forsøk på skatteunndragelse for honorarkravet, og at det er noen mangler ved domsgrunnene.

Jeg finner at anken ikke kan føre frem.

Som allerede nevnt i mine generelle merknader er jeg enig med byretten i at dette utsagn må forstås derhen at det påstås at gjenytelser i form av oppdrag er gitt på grunn av smøring m.v. Byretten har funnet at E ikke har mottatt noen ensidig ytelse. Spørsmålet om «indirekte smøring» j form av hjelp til skatteunndragelse kan overhodet ikke ses reist i partenes prosedyre for byretten, og retten hadde da etter min mening ingen foranledning til å drøfte også dette spørsmålet.

Jeg har vært i noen tvil for så vidt angår straffespørsmålet, men er blitt stående ved å følge byretten også her. Jeg kan med andre ord

Side:1618

ikke se at det var aktsomt av A å beskylde E for at han nå kunne komme til å hevne seg på G.

5. Utsagn 7 i byrettens sak nr. 709/77 - takleggingen for driftssekretær D.

A peker på at byretten har lagt til grunn at takleggingen skjedde mot vederlag i form av et oppgjør av mellomværende for bilsalg, jfr. byrettsdommens avsnitt IV pkt. 4. Men retten tar ikke standpunkt til hva G's arbeid var verd. Dersom G's vederlag var under markedspris, hevder A at dette i seg selv var en uberettiget fordel som berettiger til karakteristikken smøring. Den manglende drøftelse av vederlagets størrelse må etter A' s mening lede til opphevelse av mortifikasjonen av dette utsagn.

For straffespørsmålets vedkommende har A subsidiært gjort gjeldende at det også her forelå tilbørlig aktsomhet. G fortalte om hyttetaket under samtalen om E's bilreparasjoner, og A måtte som pressemann etter omstendighetene også kunne stole på opplysningene om takleggingen uten å forelegge saken for D.

Ankemotparten D har henholdt seg til byrettens dom, og hevder at det klart fremgår av byrettens domsgrunner at det her var G - og ikke D - som kom best ut av forholdet rent økonomisk.

Jeg finner at anken heller ikke kan tas til følge på dette punkt.

Byretten hadde etter min mening ingen foranledning til uavhengig av partenes prosedyre å drøfte om D måtte sies å ha ytet et billig arbeid. Når det gjelder aktsomhetsvurderingen, tiltrer jeg byrettens bemerkninger.

6. Utsagn 1 og 2 i byrettens sak nr. 709/77.

For så vidt gjelder mortifikasjonsspørsmålet hevder A at den generelle beskyldning i utsagn 1 er et «konklusjonsutsagn» på basis av de forhold han ville avsløre med utsagn 8, 6 og 7. Tilsvarende hevdes utsagn 2 å være et «konklusjonsutsagn» på basis av utsagn 6 og 7. Dersom Høyesterett tar til følge hans påstander med hensyn til disse «basisutsagn», hevdes dette derfor å måtte medføre at mortifikasjonen av utsagn 1 og 2 må oppheves på grunn av manglende domsgrunner.

Når det gjelder straffespørsmålet, gjør A gjeldende at han etter omstendighetene har vist tilbørlig aktsomhet.

Ankemotparten har blant annet anført at A da han fremsatte beskyldningene, ikke kjente noe til Kielturene, slik at hans aktsomhet må vurderes på bakgrunn av de tross alt beskjedne misligheter fra E's og Ds side som han mente å ha oppdaget (utsagn 6 og 7).

Det følger av mine tidligere bemerkninger at anken ikke kan tas til følge for så vidt gjelder disse utsagn.

7. Utsagn 3 og 4 i byrettens sak nr. 709/77.

I tillegg til de generelle innvendinger mot byrettsdommen som jeg alt har gjennomgått, gjør A for disse utsagns vedkommende gjeldende at de dels bare inneholder en faglig kritikk av reparasjons- og vedlikeholdsarbeid innen OBOS, som må leses isolert og som ikke inneholder noen ærekrenkelse.

Subsidiært har A anført at dersom Høyesterett i likhet med byretten skulle komme til at utsagn 3 og 4 er beskyldninger som

Side:1619

rammes av straffelovens §247, må han frifinnes, eventuelt dommen oppheves, fordi det ut fra byrettens premisser er ført sannhetsbevis. Byretten har nemlig lagt til grunn at Skøyenåsen borettslag ved helt tilfeldige inngrep fra utenforstående ble spart for unødvendige arbeider for millionbeløp. Dette hevdes å være kjernen i A's beskyldninger.

Atter subsidiært har A anført at byretten har lagt en for streng bevisbyrde på ham når det gjelder kvaliteten av de reparasjonsarbeider firmaet Ibos produkter A/S hadde utført for Skøyenlia borettslag. Byretten hevdes her etter omstendighetene å skulle ha drøftet om ikke det i OBOS forelå andre utførte arbeider fra dette selskap som hadde påført beboerne utgifter.

Hva så angår straffespørsmålet, hevder A at byretten har stilt for strenge krav til hans aktsomhet når den i dommens avsnitt VI pkt. 2 konkluderer slik: «Det kan ikke ses at A har noen dekning i kilder for sine påstander om at unødvendige arbeider er utført, og at de har påført OBOS-beboere unødvendige utgifter.»

A har her særlig vist til uttalelsen fra teknisk sjef i OBOS F i Arbeiderbladet fra 24. mars 1976 og til Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaugs brev til OBOS av 26. juni 1975. Dette var betryggende kilder som en pressemann ansvarsfritt måtte kunne bygge på. Det hevdes å være en mangel ved byrettens domsgrunner som må lede til opphevelse at det ikke kan ses at byretten har vurdert uttalelsen i det nevnte brev.

Ankemotparten bestrider at noe av beskyldningene bare må ses som en faglig kritikk - det er korrupsjonsbeskyldningen som her er det sentrale og som går som en rød tråd gjennom hele artikkelen. For så vidt angår A's subsidiære anførsel er blant annet bestridt at de reparasjonsarbeider byretten omtaler, ble stoppet ved noe tilfeldig inngrep. Det som skjedde var at arbeidene på grunnlag av et rent faglig skjønn ble forskjøvet noen få år, noe som fremgår av byrettens premisser. OBOS bestrider at byretten har lagt til grunn en for streng aktsomhetsnorm, og har blant annet vist til dommen i Rt-1971-325.

Jeg kan ikke se at anken kan føre frem. Jeg viser til mine generelle bemerkninger om de ærekrenkende utsagn i byrettens sak nr. 709/79 og finner det tilstrekkelig å understreke at kjernen i beskyldning nr. 3 og 4 var en korrupsjonsanklage mot funksjonærer i OBOS. De opplysninger som A satt inne med og som gav mistanke om faglig sett lite holdbare disposisjoner vedrørende enkelte takarbeider i OBOS-lag, gjorde det ikke aktsomt av ham å fremsette en slik anklage.

8. Utsagn 5 i byrettens sak nr. 709/77.

A har her særlig påberopt at det ut fra et interesseavveiningsprinsipp må være berettiget av et presseorgan å formode at påvist smøring også har virket, siden det i praksis normalt er umulig å påvise det siste. Han hevder derfor at de forhold som ligger til grunn for utsagn 8, 6 og 7, gjorde det berettiget å fremsette utsagn 5.

Ankemotparten har anført at denne grove beskyldning - som står med sperret skrift i artikkelen - er absurd selv om A skulle ha rett i

Side:1620

sine verste antakelser om E's og D's forhold.

Jeg finner det klart at A's anke ikke kan føre frem, og viser til mine tidligere bemerkninger.

9. Byrettens sak nr. 964/77 - «løgn- og annonsesaken».

A gjør prinsipalt gjeldende at i den opphetede debatt mellom ham og OBOS-bladet kunne de mortifiserte uttrykk - «direkte løgn» og «grov løgn» - bare forstås som utsagn om grov uriktighet og ikke at motpartene for med bevisst usannhet. Dette spørsmål er overhodet ikke drøftet av byretten, slik at det hevdes å foreligge mangelfulle domsgrunner.

Dersom utsagnene må forstås slik som gjort av byretten, hevder A subsidiært at retten skulle ha drøftet om direktør B og redaktør C faktisk hadde trodd at det var en kamuflert sigarettannonse i Kapital. Var de klar over at det ikke forelå noen annonse i vanlig forstand, hadde A dekning for sine uttalelser. Den manglende drøftelse av dette i denne forbindelse helt sentrale spørsmål hevdes å måtte lede til opphevelse av byrettens dom.

Når det gjelder straffespørsmålet, hevder A at det var tilbørlig aktsomt av ham å anta at to rutinerte pressefolk som B og C måtte forstå at oppslaget i Kapital om sigaretten Marlborough ikke var noen kamuflert betalt annonse.

A hevder også at straff her må bortfalle på grunn av provokasjon, jfr. straffelovens §250. Det anføres at byretten har lagt til grunn at OBOS-bladet hadde beskyldt ham for en straffbar handling, nemlig å innta kamuflerte tobakksannonser i strid med forbudet i lov av 9. mars 1973 §2, jfr. §7. Dette var en ærekrenkelse etter straffelovens §246 og §247. Eventuelt hevdes domsgrunnene å være mangelfulle på dette punkt, siden byretten ikke har tatt stilling til styrken av en slik provokasjon og om den skal tillegges vekt. Dette antas å måtte lede til opphevelse av dommen.

Ankemotpartene bestrider at A i OBOS-bladet var beskyldt for noe straffbart forhold, og de har for øvrig henholdt seg til byrettens dom.

Jeg kan ikke se at det er noen mangel ved byrettens domsgrunner at den ikke har drøftet hvorvidt de mortifiserte uttrykk her i strid med vanlig språkbruk ikke betød beskyldninger om bevisst usannhet, men alene at de fremsatte påstander var grovt uriktige. Dette spørsmål var heller ikke tatt opp i partenes prosedyre. Byretten fastslår videre under sin bevisvurdering at det ikke er faktisk dekning for at beskyldningene i OBOS-bladet ble fremsatt som en bevisst usannhet. Jeg leser dette derhen at redaktøren av OBOS-bladet faktisk må ha trodd at det var en kamuflert sigarettannonse i Kapital.

Jeg er videre enig med byretten i at A etter omstendighetene ikke kan anses for å ha opptrådt aktsomt, jfr. straffelovens §249 nr. 3. Derimot antar jeg at A bør frifinnes for straff på grunn av provokasjon.

Byretten har lagt til grunn at A i den første artikkel i OBOS-bladet urettmessig ble beskyldt blant annet for å innta ulovlige tobakksannonser i Kapital, slik at det etter byrettens vurdering forelå en provokasjon. Da A gjorde OBOS-bladet oppmerksom på at han ikke

Side:1621

hadde hatt slike annonser, gjentok OBOS-bladet at vedkommende forside i Kapital «virket entydig som en ordinær sigarettannonse». Heller ikke dette var det ifølge byretten dekning for. Noe egentlig tilbaketog med hensyn til beskyldningen - som var et ledd i OBOS-bladets opprinnelige insinuasjon om A's moral - forelå derfor ikke. Selv om A deretter nyttet grove uttrykk, er jeg etter omstendighetene uenig med byretten når den antar at provokasjon her ikke bør medføre bortfall av straff.

Jeg tilføyer at frifinnelse for straff på grunn av provokasjon etter omstendighetene ikke medfører at Høyesterett også kan prøve byrettens avgjørelse av oppreisningsspørsmålet. Jeg viser til skadeserstatningslovens §3-6 sammenholdt med straffeprosesslovens §448.

10. Straffutmålingen m.v.

A anfører at det ved straffutmålingen må legges vesentlig vekt på at Kapital faktisk har avslørt en rekke uheldige og kritikkverdige forhold innen OBOS. Ut fra samfunnsmessige interesser hevder A derfor å ha ytet en positiv innsats selv om han har nyttet for sterke uttrykk. Han har ikke handlet i skadehensikt, og det hevdes at det her vil være uriktig å idømme fengselsstraff.

Ankemotpartene har understreket den sterke belastning som denne sak her har vært for en så sårbar organisasjon som OBOS, og hevder at det må reageres kraftig mot journalistikk av denne art.

Jeg bemerker at A etter min mening er dømt med urette for så vidt gjelder utsagn 8 i byrettens dom, og at han bør frifinnes for straff på grunn av provokasjon i byrettens sak nr. 964/77. Byretten har imidlertid bare ansett disse to forhold som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av fengselsstraffen jfr. straffelovens §63 annet ledd - se byrettens dom avsnitt VIII.

Jeg kan for øvrig tiltre byrettens straffutmålingsbetraktninger. Som anført av byretten har A fremsatt en rekke beskyldninger av svært grov karakter, og de fleste er fremsatt på et særdeles løst grunnlag. Byretten finner at hensynet til pressens oppgaver i et demokratisk samfunn da ikke kan medføre at det ikke anvendes fengselsstraff. Dette er jeg enig i.

Jeg er etter dette kommet til at den betingede fengselsstraff byretten har fastsatt bør reduseres noe, og finner en straff av fengsel i 24 dager passende.

For så vidt angår saksomkostningene, bemerker jeg at byretten i medhold av straffeprosesslovens §455 nr. 2 har ilagt redaktør A kr 81.650 i saksomkostninger i en samlet sum til saksøkerne for begge saker. De endringer Høyesterett foretar i byrettens dom, må også omfatte saksomkostningsavgjørelsen for så vidt denne gjelder omkostningene vedrørende disse deler av dommen. Etter en skjønnsmessig vurdering er jeg kommet til at A bør betale saksøkeme kr 60.000 i saksomkostninger for byretten.

For Høyesterett må A betale delvise saksomkostninger. Ankemotpartene har lagt frem omkostningsoppgave. Jeg antar saksomkostningene for Høyesterett til de ankemotparter hvor anken ikke har ført frem, bør settes til kr. 15.000, herav til dekning av utlegg kr 100.

Side:1622

Jeg stemmer for denne

D O M :

I. I by rettens dom giøres disse endringer:

1. A frifinnes for straff etter straffelovens §246 §247 for følgende utsagn i tidsskriftet Kapital nr. 22 for 1976 (punkt I nr. 8 i byrettens dom i sak 709/77):

«70-årenes smøreturer. Julebord på Kielbergen: Kjøkkenvei til OBOS-leveranser? 20 OBOS-folk på tur.»

2. A frifinnes for kravet om mortifikasjon av det utsagn som er gjengitt foran under punkt 1.

3. A frifinnes i medhold av straffelovens §250 for straff etter samme lovs §246 og §247 for følgende utsagn i tidsskriftet

Kapital nr. 11 for 1977:

a. «Men OBOS stopper ikke med slike plattheter. Direkte løgn passer også i stilen når mannen skal tas.»

b. «Klart og tydelig vil vi nå også si i fra at toppledelsen i OBOS (i dette tilfelle B og redaktør C) serverer grov løgn for mottagerne av OBOS-bladet (opplag 117.000).»

4. Den betingede fengselsstraff for forbrytelser mot straffelovens §246 og §247, jfr. §62, settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager.

5. De saksomkostninger for byretten som A skal betale til saksøkerne i de to private straffesaker settes til 60.000 - sekstitusen - kroner.

II. Forøvrig forkastes anken.

III. I saksomkostninger for Høyesterett betaler A til Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS), E, D, B og C i fellesskap 15.000 - femtentusen - kroner.

IV. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Sinding-Larsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Michelsen og Stabel: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer Jørgen Traagstad med domsmenn):

I. - - -

2. Kapital nr. 20 for 1976 - som kom ut 30. oktober nevnte år - hadde på forsiden et bilde av OBOS-bygget. Under sto det med fete typer:

«Kapital dokumenterer og avslører:

Korrupsjon og smøring for leveranser til OBOS.» Side 1 begynte slik:

«Korrupsjon i OBOS. Side 3 og 10.

Kapital avslører korrupsjon, smøring og bestikkelser i det halvoffentlige byggeselskapet OBOS. Vi kan slå fast at korrupsjonen har et betydelig omfang, men likevel er det spørsmål om ikke vi i denne omgang bare skraper i overflaten. Vi har indikasjoner som tyder på at det kan komme frem en god

Side:1623

del mer når vi har stukket hull på byllen.

OBOS-direktør B, tidligere varaordfører i Oslo og fremtredende Arbeiderparti-politiker, bærer ansvaret for at administrasjonen ivaretar medlemmenes interesser og at ingen får anledning til «å spise av lasset». Vi kan derfor bare overlate saken til ham - det er hans ansvar.»

Lederartikkelen på side 3 har overskriften «Korrupsjon». Av artikkelen siteres:

«Påstander om smøring og bestikkelser er meget alvorlig. Derfor vil vi med en gang understreke: det er veloverveid og med åpne øyne vi i dette nummer beskylder en del av lederskiktet i det halvoffentlige byggeselskapet OBOS for å ha mottatt bestikkelser...

Når det gjelder korrupsjonen i OBOS, er forholdene dessverre så alvorlige at det ikke er mulig å finne formildende omstendigheter. I entreprenørbransjen har man i lang tid med undring konstatert - noe som også har vært tatt opp i pressen - at det på OBOS-bygg har vært gjennomført reparasjonsarbeider som aldri burde ha vært utført. Millioner er altså for regning av OBOS-beboere brukt til ingen nytte. I enkelte tilfelle er det faktisk oppdaget reparasjonsarbeider som har gjort byggene i verre stand enn de var før «reparasjonen».

... Det som lar seg bevise, er at det er blitt utført reparasjonsarbeider som ikke burde vært utført, og at en rekke personer innen OBOS har mottatt til dels betydelige beløp i smøring. En entreprenør som ønsker å oppnå goodwill hos høye funksjonærer i OBOS, har bestukket over en lav sko. Og OBOS-folkene har villig tatt imot. Hvordan kan leserne finne på side 10.

... Og ikke nok med dette: Også et frittstående verksted som har hjulpet til med å få gjennomført én form for smøring (selveste forvaltningssjefen i OBOS har latt sin bil reparere for regning av en mindre entreprenør), har valgt å snakke ut. Og dette ikke uten motforestillinger. Verkstedet har nemlig store oppdrag for OBOS, og man frykter nå for at disse skal forsvinne som en liten hevn. Det skal bli spennende å se.

At man likevel velger å si sannheten, skyldes at noen er nødt til å stå frem og ta støyten...»

På side 10 samme nummer står det bl.a. en slik overskrift med fete typer:

«Korrupsjon i OBOS koster medlemmene millioner av kroner.»

Over denne overskriften står - også med fremhevet skrift - bl.a.:

«Kapital har undersøkt et av fagområdene - blikkenslagerarbeide - hvor mesteparten av oppdragene, ved hjelp av korrupte OBOS-funksjonærer og tvilsomme anbudsmetoder, blir gitt til firmaer som driver uten håndverksbrev - også det ulovlig. Dette har ikke bare ført til forhold hvor lovlig drevne håndverksbedrifter fortrenges, men også til dårlig utførte, og i stor utstrekning unødvendige arbeider, som koster borettslagsmedlemmene store summer.»

Andre overskrifter på henholdsvis side 10 og 11 lyder slik:

«Lovlydige håndverksbedrifter utkonkurreres». og «OBOS-medlemmene betaler gildet.»

Ellers står det på side 11 spalte 1 bl.a.:

«Virkningene av disse - efter Kapital's mening alvorlige forsømmelser av OBOS' ledelse, koster menige borettslags-medlemmer store summer. Hvor store er det selvsagt umulig å fastslå, men at det dreier seg om millioner er udiskutabelt.»

Side:1624

Under overskriften: «Hvor utbredt er smøring?» er det bl.a. på side 11 i spalte 3 skrevet:

«Kapital sitter inne med bevis for at E har mottatt smøring, blandt annet i form av bilreparasjoner for en leverandørs regning.

Dette firma har i mange år, uten håndverksbrev og derfor ulovlig, vært en av OBOS' mest benyttede leverandører av vedlikeholdsarbeider på blikkenslagersektoren (og andre områder). Forvaltningssjef E har i løpet av en to-års periode flere ganger latt bilreparasjonsutgifter bli betalt av nevnte firma. Det sier litt om nevnte herres dømmekraft når disse forhold blir kjent «på byen» fordi leverandøren skryter av sine gode OBOS-forbindelser, og E lar seg observere på et kjent, fasjonabelt høyfjellshotell i selskap med vedkommende som skåltalende, takker for de gode forbindelser i fortiden og de enda bedre i fremtiden.»

Under overskriften: «Driftssekretær i OBOS fikk gratis hyttetak» heter det bl.a. på side 12 spalte 3:

«Videre forteller disponenten at han for en tid tilbake la tak på hytta til driftssekretær D uten å ta betaling. «D spurte om vi ville legge taket, og det gjorde jeg, fordi han var en mann vi kunne ha nytte av, og som jeg fikk endel jobber av.»

I spesielle rammer på side 11 - henholdsvis spalte 2 og 3 - sto:

«Skøyenlia borettslag.

Samme inspektør og samme firma er sammen om blikkenslagerarbeider på tre blokker. Denne gangen ble arbeidet uheldigvis utført. Oslo kobber- og blikkenslagerlaug som foretok en befaring efterpå uttaler bl.a.: «Blokkene er dårligere stand efter utførelsen av arbeidet enn før arbeidet ble utført» og påpeker «mangler det utførte arbeid har i forhold til det tilbud som forelå.»

Dette kostet borettslaget tusenvis av unødvendige kroner.»

«Skøyenåsen borettslag:

På initiativ av en OBOS-inspektør ble det ifjor planlagt full omlegging av belegg, skifting av takrenner m.m. på samtlige bygninger i borettslaget. Firmaet som ble koblet inn for å utføre arbeidet, drev dengang uten håndverksbrev og som skaffet seg først dette 11. november 1975 efter politianmeldelse. Arbeidet, som ble anslått til ca. 1 million kroner, ble ikke igangsatt da Oslo Kobber og Blikkenslagerlaug grep inn. Efter Laugets skjønn var det unødvendig, det klarte seg med mindre reparasjoner. Tilfellet ble omtalt i Arbeiderbladet som siterte teknisk sjef F i OBOS: «Som kjent er det ikke OBOS sentralt, men det enkelte lag som er ansvarlig for vedlikeholdet. I håp om å spare penger engasjerer så styrene i våre lag folk til vedlikehold, ofte etter billigste anbud. Vi har imidlertid nå vært nødt til å gjøre styrene i våre lag oppmerksomme på alle negative resultater med «kvakkere» (Kapital: kvakksalvere) innen OBOS.»

Dette til tross for at herr F meget vel visste at en av hans egne inspektører hadde anbefalt firmaet.»

Endelig bør det nevnes at Kapital nr. 20 på side 12 hadde et bilde av direktør B. Under bildet sto følgende:

«OBOS' dir.: Ansvarlig eller tar han affære?»

3. Det som var skrevet i Kapital nr. 20 av 30. oktober 1976 om OBOS, førte til at styret i OBOS 1. november 1976 oppnevnte en granskingskomite. Medlemmer var byråsjef Kaare J. Rosenstrøm (formann), journalist Sverre Brevig, generalsekretær Øistein Vinje, direktør Stein Halvorsen og adm.

Side:1625

direktør B. De to første er styremedlemmer i OBOS - Brevig er der oppnevnt av Oslo kommune (representant for Høyre). Vinje er formann i kontrollkomitéen. H.r.advokat Arne Gunnerud ble engasjert for juridisk bistand og fungerte som granskingskomitéens sekretær. Mandatet gikk ut på å undersøke de fremsatte beskyldninger. Ifølge den rapport komitéen senere la fram - 2. februar 1977 - skal samtlige borettslag (da 265) være blitt tilskrevet 4/11.1976 med anmodning om å sende skriftlig innberetning om mulige mislige forhold i forbindelse med OBOS-administrasjonens befatning med vedlikeholdsarbeider. Svar ble utbedt også fra lag som intet hadde å klage over. Videre skal det være innhentet muntlig og/eller skriftlig forklaring/utredning fra «24 personer - mest vedlikeholdsinspektører i OBOS, samt innhentet utredninger fra de forskjellige lags driftssekretærer og fra administrasjonen forøvrig».

4. Kapital kom i nr. 21 - av 13. november 1976 - tilbake til OBOS. Øverst på side 1 står følgende:

«Mer OBOS. Side 3.

Kapital har avslørt korrupsjon i OBOS - i boligkooperasjonens høyborg. OBOS-sjefens, direktør B's uttalelser og den undersøkelsesform OBOS-styret har valgt, tyder på at organisasjonen ønsker å dempe inntrykket av denne skandalen og, om mulig, holde den innenfor familien.

De alvorlige anklager som vi har rettet mot enkelte navngitte medarbeidere i OBOS kan skade organisasjonens anseelse, såvel innad som utad. Mye tyder imidlertid på at OBOS' anseelse har vært skadet lenge før Kapital tok opp saken. Å dømme etter den mengde av reaksjoner vi har mottatt fra OBOS-medlemmer, -beboere og andre, er det åpenbart at en rekke av de forhold som ble nevnt i Kapital's artikkel, må ha vært kjent av ledelsen i OBOS.»

Lederartikkelen på side 3 hadde denne overskrift:

«13. november 1976 OBOS i eventyrland».

Artikkelen begynner slik:

«Hvor naiv har man lov til å være? Vi stiller spørsmålet etter det utspill som styret i OBOS er kommet med etter avsløringene i Kapital.

Det hele begynte så lovende og tillitvekkende. OBOS-direktør B rykket ut og sa at han var engstelig og at man så meget alvorlig på saken. Av B's første uttalelser til pressen var det tydelig at intet skulle skjules og ingen midler utelukkes for å komme frem til sannheten.

Nå har imidlertid pipen fått en annen lyd. Før undersøkelsene overhodet er kommet igang, kan styret meddele «at det ser ut til å være manglende dekning for det oppslag bladet Kapital har gitt om korrupsjon i OBOS».

B innrømmer de faktiske forhold om forvaltningssjefen som i en 2-års periode har fått reparert sin bil for regning av en entreprenør og om OBOS-inspektøren som har fått lagt hyttetak betalt av samme entreprenør, men forklaringen er - ifølge B - at bilreparasjonene er oppgjør for juridiske tjenester OBOS-funksjonæren har ydet innehaveren av entreprenørbedriften og takleggingen skal angivelig være oppgjør for et bilkjøp.

Ærlig talt, hvis adm. dir. B i OBOS sluker slike forklaringer rått og av denne grunn hevder at vi ikke har dekning for våre påstander, har han muligens vilje, men neppe evne til å se sammenhengen i denne saken.»

Videre pekes det bl.a. på at B ikke har nevnt noe i sin pressemelding om «at OBOS i en årrekke har latt bedrifter uten håndverksbrev få stadig større

Side:1626

oppdrag» samt at «heller ikke ikke et ord» er nevnt «om de reparasjoner som er utført, men som aldri skulle vært gjennomført».

Artikkelen slutter slik:

«Vi er idag kjent med også andre bedrifter som har smurt OBOS-funksjonærer for å få oppdrag. OBOS og Pressens faglige utvalg kan være sikre på at historien kommer i neste nummer.»

Det stemte. Forsiden på Kapital nr. 22 av 27. november 1976 hadde i øvre venstre hjørne en slik overskrift:

«Nye OBOS-avsløringer.»

I oversikten over innholdet på side 3 står følgende:

«OBOS på smøretur. Side 45.

Etter B's mange «gode forklaringer» på Kapitals noe negative omtale av OBOS-funksjonærers omgang med sine leverandører, har vi besluttet å se saken på en ny måte. For å gjøre god igjen den skade vi måtte ha påført menigmanns tiltro til OBOS, forteller vi i dette nummer om alle de inspektører og driftssekretærer fra vedlikeholdsavdelingen - opptil 20 pr gang - som år etter år ofrer fritiden sin for å orientere seg om neste års kjøkkeninnredninger - på julebordtur til Kiel.»

Overskriften på side 45 lyder slik:

««70-årenes smøreturer» Julebord på Kiel-fergen: Kjøkkenvei til OBOS-leveranser? 20 OBOS-folk på tur.»

Av det som er skrevet på sidene 45 og 47 siteres:

«Vi for vår del finner det ikke det minste merkelig at opptil 20 OBOS-funksjonærer deltar på en og samme julebordtur (desember 74) for å holde seg orientert om siste nytt i kjøkkeninnredninger. At det av disse var hele 18 av forvaltningsavdelingens 31 ute-medarbeidere, viser hvor seriøst disse tar sitt arbeide. Ikke engang i week-end'en sparer de seg for anstrengelser i sin streben etter å kunne gi borettslagene de beste råd og anbefalinger ved vedlikehold og moderniseringer. Det er jo deres jobb, og den må de kunne. Vi får bare håpe at ikke alle kjøkkenleverandører trekker så store veksler på driftssekretærer og inspektør - da ville de jo ikke få en ledig helg med familien.»

Samt om forvaltningssjefen:

«Apropos forvaltningssjefen, han synes vi direktør B var stygg mot da han i radioen sa: «Jeg vet ikke om vi har mer omgang med våre leverandører enn det som er vanlig.» Forvaltningssjefen må ha blitt skuffet da han hørte dette. Her har han i en årrekke pleiet omgang med en av OBOS' største leverandører på alle tenkelige måter: vært på høyfjellshotell sammen, reparert bilen sammen, vasket bilen i leverandørens garasje (som eies av OBOS og bestyres av E), kanskje vært på leverandørens julegaveliste (koteletter m.m.) og har til og med gitt leverandøren juridiske råd.»

Side 47 hadde ellers en ramme med denne overskrift:

«OBOS's tur-lag»:

I rammen sto det oppgitt 20 navn med beskrivelse av deres stilling. (Det var navnene på saksøkerne nr. 3-19 i sak nr. 709/77 samt 4 navn på personer som ikke har vært med på tur til Kiel.)

5. Den 2. februar 1977 forelå rapporten fra den av OBOS oppnevnte granskingskomité. - - -

Retten finner ikke grunn til her å komme nærmere inn på de resultater granskingskomitéens var kommet fram til. Dette vil en - i noen utstrekning -

Side:1627

komme tilbake til senere. Av sluttbemerkningene siteres imidlertid:

«Komitéen har under sitt arbeid erfart at de i Kapital fremsatte beskyldninger har krenket og såret mange funksjonærer sterkt. Komitéen finner det rimelig om disse vil gå til injuriesøksmål mot «Kapitals» ansvarlige redaktør og kreve mortifikasjon, straff og oppreisning.

Men komitéen finner at beskyldningene også rammer Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) som organisasjon og at en rekke uttalelser i Kapital er «egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillid» og dermed rammes av straffelovens §247.

Komitéen vil derfor innstille på at styret i OBOS går til politianmeldelse mot Kapitals redaktør for forbrytelse mot ærekrenkelseskapitlet i straffeloven og kreve mortifikasjon, straff og oppreisning. Komitéen antar at p.g.a. Oslo Bolig- og Sparelags stilling i samfundet bør påtalemyndigheten påtale saken etter begjæring fra fornærmede.»

Granskingskomitéens rapport ble offentliggjort.

Forholdet ble anmeldt til påtalemyndigheten. Offentlig straffesak ble ikke reist.

6. Ved stevning av 8. juli 1977 gikk deretter OBOS og 20 funksjonærer i OBOS til privat straffesak mot redaktør A. - - -

7. Noe forut for dette hadde OBOS-bladet i nr. 2 for 1977 hatt et intervju med A om god forretningsmoral. I intervjuet - som er inntatt på sidene 4 og 5 - har A stikkordmessig definert god forretningsmoral slik:

«1) at man holder seg innenfor de lover og regler som gjelder,

2)at man informerer skikkelig om det man gjør, og mer enn det som forlanges etter loven, og

3) at man ikke farer med juks og fanteri.»

Han uttaler ellers bl.a.:

«Smøring er trolig utbredt i Norge, men det gjør selvsagt ikke saken noe bedre. Det som gjør det vanskelig å skrive uhemmet om dette, er at grensene for hva som anses som korrupsjon og smøring er flytende. Den Kielturen jeg har skrevet om, er etter min mening klar smøring, for å ta et eksempel.»

Samtidig står det i bladet på side 5 en ramme over alle 3 spalter med den overskriften:

«A og interessene hans»

Innledningsvis hevdes det at man vil overholde den gamle regel som går ut på at «du skal ikke ta mannen, du skal ta ballen».

Videre står det bl.a.:

«Og A velger sine annonser med konduite. Diskrete alkoholannonser (Blackie and Whitey, to søte hunder som snakker sammen, og to sekker som har en fruktbar dialog om det å være tørr) samt tobakksannonser (for Marlborough, kamuflert som illustrasjon til artikkel om amerikansk tobakksreklame) røper den lille touch av opprør som han liker å kle seg i...

2. Han eier Kriminalmagasinet, men lar en annen redigere det. Hva dette bladet inneholder? «Underholdende» krimhistorier krydret med «utbretningsjenter» og pikante historier «fra virkeligheten». Virkeligheten er i alle fall at A er flink med penger. 3. På denne måten har han sine interesser knyttet til et system hvor det meste kan kjøpes og selges. Også moral.»

På dette svarte A i nr. 3 av OBOS-bladet for 1977. Det er datert 22. mars

Side:1628

1977 og står på side 18. Overskriften er denne:

«A: OBOS og manipulering»

Av innlegget refereres:

«OBOS-bladet med adm. dir. B som ansvarlig har imidlertid laget en innledning til intervjuet som på flere punkter er direkte gal og dessuten demagogi av verste type. Jeg vil få opplyse OBOS-bladets lesere om følgende:

4. Kapital «velger» selvfølgelig ikke sine annonsører. En slik skrivemåte er demagogisk og vitner om umodenhet hos skribenten.

5. Kapital har aldri hatt noen artikkel om «amerikansk tobakksreklame» og vi har aldri hatt «kamuflerte tobakksannonser». I en artikkel har vi påvist hvordan noen produsenter (bl.a. produsenter av hamburgere og sigaretter) også selger andre produkter. En sigarettprodusent selger f.eks. skinnjakker.

Hvis en slik artikkel skal oppfattes som «kamuflert» reklame for hamburgere og sigaretter, må evnen til å oppfatte være svært begrenset.

Sannheten er vel at det passer OBOS å gi sine lesere inntrykk av at Kapital bevisst bryter forbudene mot tobakksreklame.

7. OBOS-bladets forsøk på å sverte vår moral («hvor det meste kan kjøpes og selges. Også moral») blir svært lite tillitvekkende på bakgrunn av de feil og demagogiske angrep jeg har omtalt i punktene 1-6.»

Under A's innlegg hadde redaktøren i OBOS-bladet et oppsett med overskriften:

«Kapital og dobbeltmoral.»

Av dette siteres:

«Redaktøren av Kapital, som samtidig er eier av det halvpornografiske Kriminalmagasinet», vil gjerne være en dristig journalist. At han skulle avsløre seg som dumdristig, hadde vi ikke ventet.

4. Det må være helt klart at A kan nekte å ta inn fordekte alkoholannonser, men han velger å la være. Det kaller vi et aktivt valg.

5. Jovisst har Kapital hatt en artikkel om bl.a. amerikansk tobakksreklame: 24. januar 1976. Forsida var prydet med en sigarettrøykende cowboy, med sigarettmerket godt synlig. Inne i bladet var det en tre-siders artikkel om «Cowboyrøyk med salgssuksess» samt et oppsett om forbudet mot tobakksreklame. Forsida på dette nummeret av Kapital virket entydig som en ordinær sigarettannonse.

7. Vi har altså ikke gjort oss skyldig i feilaktige opplysninger eller demagogiske angrep.

Vi skal innrømme en ting: tonen i vårt tilsvar er preget av at vi tror Norge vil være tjent med å være den type journalistikk foruten som A representerer. Den er ondskapsfull og tjukk av dobbeltmoral...»

A tok påny til motmæle. Det skjedde denne gang i lederen i Kapital nr. 11/1977 med overskriften:

«4. juni 1977 manipulering»

I lederartikkelen heter det bl.a.:

Side:1629

«Etter at vi har vist at deler av administrasjonen, fra forvaltningssjefen og nedover, er snusket, har nå OBOS-bladet kjørt opp med en fiffig hetskampanje i den åpenbare hensikt å svekke tilliten til Kapital og endertegnede. øverste ansvarlig for OBOS-bladet er adm. dir. B, og nok en gang beviser han at han ikke besidder den dømmekraft man må forvente av en toppleder.»

Og videre:

«Men OBOS stopper ikke med slike plattheter. Direkte løgn passer også i stilen når mannen skal tas.

I Kapital nr. 2/76 refererte vi en artikkel fra det vesttyske nyhetsmagasinet «Der Spiegel» som omhandlet visse reklametiltak innen sigarettindustrien. Herunder reklamekampanjer for Marlborough og Camel. I Kapital nr. 6/77 skrev vi videre om en produsent av hamburgere som også selger skinnjakker. Adm. dir. B og redaktør C mener nå at dette er «kamuflerte tobakksannonser».

Vi har med åpne øyne skrevet at det skjer smøring og korrupsjon innen OBOS. Klart og tydelig vil vi nå også si ifra at toppledelsen i OBOS (i dette tilfelle B og redaktør C) serverer grov løgn for mottakerne av OBOS-bladet (opplag 117.000).»

8. Med bakgrunn i lederartikkelen i Kapital nr. 11/1977 av 4. juni 1977 uttok direktør B og redaktør C - ved høyesterettsadvokat Annæus Schjødt - 19. oktober 1977 stevning i ny ærekrenkelsessak mot redaktør A. Saken fikk nr. 964/77. - - -

III.

1. Retten tar først standpunkt til innholdet i de 10 utsagn - henholdsvis 8 utsagn i sak nr. 709/77 og i 2 sak nr. 964/77 - som saksøkerne har begjært mortifisert. Utsagnene er referert foran på side 17-18 under II 1-8 og på side 19 II 1-2.

Hensikten er å avgjøre om utsagnene objektivt sett er ærekrenkende. Bare i så fall er det av interesse å ta standpunkt til om det er dekning for dem.

Retten bemerker da innledningsvis at den ved bedømmelsen av utsagnene legger til grunn det inntrykk de er egnet til å gi den gjennomsnitlige leser av det som er skrevet.

2. Utsagn 1 i sak nr. 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 1).

Det gjøres her gjeldende at det foreligger korrupsjon, smøring og bestikkelser i OBOS og at dette avsløres av Kapital.

Saksøkerne og saksøkte har lagt fram henholdsvis hva Den store riksmålsordboken og Aschehougs konversasjonsleksikon legger i de nevnte uttrykk. Det fremgår av riksmålsordboken at en bestikkelse er et beløp eller en gave som man bestikker med. Og å bestikke er å forlede noen til en pliktstridig handling eller til å unnlate å gjøre sin plikt (mest ved hjelp av gaver - særlig pengebeløp). Å smøre - i denne betydning - betyr å gjøre velvillig, bestikke med gaver. Smøring skulle da bety gaver som gis for å fremme egne interesser. Uttrykket korrupsjon går på det å bestikke ved gaver. Ifølge Aschehougs leksikon er en korrupt person en som på utilbørlig måte - særlig ved å ta imot gaver eller bestikkelser - begunstiger en av flere konkurrerende parter. Korrupsjon er der definert som det å bestikke eller å ta imot bestikkelser. Ifølge riksmålsordboken er korrupsjon det å bestikke ved gaver, løfter om fordeler eller liknende -, og det å ta imot bestikkelser i den

Side:1630

ene eller annen form.

Det er delte meninger mellom partene om hvorvidt det for at korrupsjon, bestikkelser eller smøring skal foreligge, kreves at gjenytelse er gitt. Retten finner det ikke nødvendig å ta et generelt standpunkt til dette. Av sammenhengen vil det i det enkelte tilfelle fremgå hva som i så henseende må legges til grunn. Etter rettens oppfatning kan det i det foreliggende tilfelle ikke herske tvil om at det - i alle fall - insinueres at det er gitt gjenytelser. Det blir særlig klart når man ser de påklagede utsagn i sammenheng.

Retten anser det som meget grove ærekrenkelser å beskylde noen for å være korrupte eller for å motta bestikkelser eller smøring - og det selv om gjenytelser ikke skulle være gitt. Retten bemerker i den forbindelse at den ser det slik at uttrykket smøring er mindre belastende enn betegnelsen bestikkelse. Beskyldningenes grovhet utdypes ved at det «fastslås» at «Korrupsjonen har et betydelig omfang». Uttrykket «betydelig omfang» gir inntrykk av at det dreier seg om et format som man vanligvis vil anse som betydelig. Når det så også hevdes at det er spørsmål om «ikke vi i denne omgang bare skraper i overflaten», insinueres det at det skal dreie seg om forhold som er ennå langt alvorligere.

3. Utsagn 2 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Her hevdes det at det er «veloverveid og med åpne øyne» beskyldningene om bestikkelser er fremsatt. Den grove beskyldningen gjentas, og det presiseres at man går god for den. Det ligger også her under at bestikkelsene har virket. Og til tross for alvoret i beskyldningen nevnes det ikke klart hvem man sikter til. Man bruker det diffuse uttrykket «en del av lederskiktet i det halvoffentlige byggeselskapet OBOS».

4. Utsagn 3 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Grovheten i korrupsjonsbeskyldningene utdypes ytterligere ved at det hevdes at forholdene «dessverre» er «så alvorlige at det ikke er mulig å finne formildende omstendigheter».

Beskyldningene konkretiseres imidlertid her ved at det hevdes «at det på OBOS-bygg har vært gjennomført reparasjonsarbeider som aldri burde ha vært utført». Og i den forbindelse gjøres det gjeldende at «millioner er altså for regning av OBOS-beboere brukt til ingen nytte». Dertil skal det «i enkelte tilfelle» være oppdaget reparasjonsarbeider som har gjort byggene i verre stand enn de var før «reparasjonen»». Av det som her er kommet til uttrykk, må det klart kunne utledes at Kapital vil gi inntrykk av at bestikkelser og smøring også har ført til gjenytelser. Sammenstillingen av setningene kan ikke etterlate tvil om at det klart antydes.

5. Utsagn 4 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

I dette utsagn er sammenkoblingen mellom smøring og de nevnte reparasjonsarbeider gjort helt klar for leserne. Det sies med rene ord at «det som lar seg bevise, er at det er blitt utført reparasjonsarbeider som ikke burde vært utført, og at en rekke personer innen OBOS har mottatt til dels betydelige beløp i smøring». Det fremgår også at det siktes til et flertall av personer uten at det i utsagnet oppgis hvem det siktes til. I utsagnet foretas det imidlertid en konkretisering idet det hevdes at «en entreprenør som ønsker å oppnå goodwill hos høye funksjonærer i OBOS, har bestukket over en lav sko». (Det siktes - såvidt retten forstår - til G.) Deretter sies det at «OBOS-folkene har villig tatt imot». Det vises i den sammenheng til side 10 i samme nummer. Der kritiseres det at det «finnes ingen anbudsrutine for borettslagene.»

Side:1631

I den forbindelse kan vedkommende inspektør «som ønsker det ... uten vanskeligheter «plassere» mindre og mellomstore jobber hos sine «spesielle forbindelser».» «Vil man for større arbeider gi et skinn av uhildethet ved å innby flere firmaer til å komme med anbud, kan dette gjøres på «trygge« måter». Videre siteres fra side 10:

«Man sender anbudsinnbydelse direkte til sin «spesielle forbindelse», men de øvrige går til entreprenører som med fordyrende virkning bruker underleverandører.

Eller innbydelsene blir sendt til utenbys firmaer med så knapp svarfrist at de ikke får tid til nødvendige befaringer, samtidig som disse må innkalkulere fordyrende reise- og diettutgifter.

Håndverksbedrifter i Oslo-området har lenge irritert seg over disse tilstander og har også tatt situasjonen opp med OBOS' ledelse, men med dårlig resultat. Korrupsjon er ofte vanskelig å bevise, men man skulle tro at OBOS-ledelsen ante ugler i mosen, når firmaer av en spesiell type til stadighet prefereres fremfor de som driver lovlig.

I særlig dårlig lys stilles OBOS-ledelsen når Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug påpeker mangelfullt arbeid utført av et ulovlig arbeidende firma (som lauget også har politianmeldt) og får til svar: «Nå er saken iorden for firmaet skal skaffe seg håndverksbrev til uka.»

«Skaffingen innebar her at et firma uten håndverksbrev som i en årrekke har vært foretrukket til vedlikeholdsarbeide av OBOS, endelig og på grunn av press ansatte en mann med håndverksbrev. Politiet henlegger saken og fortiden glemmes.»

(Det siktes til Ibos produkter A/S.)

6. Utsagn 5 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 10).

I denne overskriften gjentas beskyldningen om at «korrupsjonen i OBOS koster medlemmene millioner av kroner». Årsakssammenhengen presiseres. Ærekrenkelsen er meget grov. (Det siktes her særlig til rammene om Skøyenlia og Skøyenåsen borettslag på side 11 i Kapital nr. 20/76 som er tatt inn foran - se side 5-6.)

7. Utsagn 6 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Denne beskyldningen retter seg mot daværende forvaltningssjef i OBOS E. Den går ut på at han er blitt smurt av «en mindre entreprenør» (G) ved at han på et bilverksted (J's bilverksted i - - -veien 230) har fått reparert bilen sin på entreprenørens regning. Her sies det bl.a. at «verkstedet har store oppdrag for OBOS, og man frykter nå for at disse skal forsvinne som en liten hevn.»

8. Utsagn 7 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 12).

Beskyldningen retter seg mot driftssekretær D (av A feilaktig betegnet som - - -). Det hevdes at «disponenten» (G) har fortalt at han for en tid siden la tak på hytta til ... uten å ta betaling. «D spurte om vi ville legge taket, og det gjorde jeg, fordi han var en mann vi kunne ha nytte av, og som jeg fikk endel jobber av.»

Dette er en klar beskyldning om at D skal ha mottatt bestikkelse/smøring samt en insinuasjon om gjenytelse.

9. Utsagn 8 i sak 709/77 (Kapital nr. 22/76 side 47)

Overskriften «70-årenes smøreturer» Julebord på Kiel-fergen: Kjøkkenvei til OBOS-leveranser? 20 OBOS-folk på tur» må - tross spørsmålstegnet - anses som en klar insinuasjon om at smørerne er blitt preferert på grunn av

Side:1632

sine ytelser. (Det siktes her til rørleggerbedriften H m.fl.)

Også dette er klare ærekrenkelser som er belastende for dem det dreier seg om. Det gjelder særlig fordi Kapital nr. 22/76 i en ramme på side 47 har oppgitt navnene på personer i OBOS som har vært med på slik Kiel-tur.

10. Utsagn 1 og 2 i sak 964/77 (Kapital nr. 11/77 side 3).

Kapital har her brukt uttrykkene «løgn» og «grov løgn». Det siktes til det OBOS-bladet hadde skrevet om at Kapital inneholdt «tobakksannonser (for Marlborough, kamuflert som illustrasjon til artikkel om amerikansk tobakksreklame)». Uttrykket «løgn» betyr at dette var usant og at de ansvarlige - B og redaktør C - var fullt klar over det. Ved bruk av ordene «grov løgn» forsterkes så denne beskyldningen. Det skal dreie seg om en kvalifisert løgn.

Retten finner det utvilsomt at disse uttrykk er ærekrenkende. Det må gjelde selv om toleransegrensen er noe videre hvor en - som her - står overfor en polemikk av næringspolitisk karakter.

11. De uttrykk som er brukt i utsagnene 1-8 i sak 709/77 må ses i sammenheng. Det vises til Rt-1978-499.

De av utsagnene som direkte er rettet mot navngitte personer - eller hvor det klart fremgår hvem det siktes til - rammes både av gjerningsbeskrivelsen i straffelovens §246 og §247. De krenker deres æresfølelse, og de er egnet til å skade deres gode navn og rykte og utsette dem for tap av den for deres stilling fornødne tillid.

Utsagnene 1-6 går imidlertid ikke på bestemte personer. De må anses rettet mot OBOS som organisasjon. Retten kan derfor ikke være enig med saksøkte i at OBOS ikke er fornærmet. Det er på det rene at en organisasjon som sådan kan ærekrenkes. Det vises til Rt-1893-474 og 1951 940. Og retten finner det - hensett til de formuleringer som er brukt og til sammenhengen mellom utsagnene - utvilsomt at de rammer OBOS som organisasjon. Utsagn 1-6 rammes derfor av gjerningsinnholdet i straffelovens §247. De er egnet til å skade organisasjonens gode navn og rykte. Retten er videre tilbøyelig til å anta at også straffelovens §246 kommer til anvendelse. Beskyldningene rammer også selvfølelsen til dem innen OBOS som det menes skal være korrupte og ha mottatt bestikkelser eller smøring.

Retten nevner for ordens skyld også at utsagnene ikke faller utenfor gjerningsinnholdet i ærekrenkelsesbestemmelsene fordi det bare gis uttrykk for meninger - se Rt-1911-880. At det - delvis - bare dreier seg om formodninger og antakelser, hjelper heller ikke saksøkte. Det vises til Johs. Andenæs: Spesiell strafferett 1971 112: «Verre er den gruppe ærekrenkelser som består i tvetydigheter, insinuasjoner, eller omhyggelig formulerte vendinger, som tar sikte på å ramme hardest mulig, men likevel være juridisk uangripelige.»

Utsagn 1 og 2 sak 964/77 rammer både selvfølelsen og omdømmet til de de fornærmede. Både straffelovens §246 og §247 kommer også her til anvendelse.

Av det som er anført går det fram at retten ikke deler saksøktes oppfatning når det gjøres gjeldende at straffelovens ærekrenkelsesbestemmelser i disse tilfelle må vike for ytringsfriheten som er grunnlovfestet. Selv om marginen for den fri kritikk er stor på felter som ligger nær opp til politikk, er det også der en grense. Man er også på slike felt beskyttet mot beskyldninger som trekker sannferdighet og hederlighet i tvil - se Anders Bratholm: Streiftog i injurielovgivningen i Lov og rett 1969 1-18 - se side 5.

Side:1633

Det er således rettens oppfatning at samtlige de 10 påklagede utsagn objektivt sett er rettsstridige.

3. For at saksøkte skal kunne domfelles for overtredelse av straffelovens bestemmelser i §246 og §247, må han videre kunne tilregnes skyld. Han må ha handlet med forsett. Han må m.a.o. ha vært klar over at utsagnene var ærekrenkende.

Det har redaktør A erkjent. Og det anses bevist.

IV.

1. Retten må så ta standpunkt til om det gjennom bevisføringen er godtgjort at de påklagede utsagn er sannferdige.

I så fall kan de ikke mortifiseres etter bestemmelsen i straffelovens §253 nr. 1. Da blir det også aktuelt at straff etter straffelovens §246 og §247 ikke kommer til anvendelse.

Sannhetsbevis er tillatt ført. Det bemerkes i den forbindelse at saksøkte - som injuriant - har bevisbyrden. Det tilligger ham å føre bevis for at de utsagn han har fremkommet med er sannferdige. Dersom det - etter bevisførselen - kan herske en rimelig tvil om utsagnenes sannhet er det injuriantens risiko.

Retten bemerker i denne forbindelse at dens avgjørelse skal bygge på en fri bevisbedømmelse. Det er det vesentlige i utsagnene som skal bevises, og det er tilstrekkelig at «kjernen» i disse er bevist - se Rt-1970-1087 flg.

Retten må - for å kunne ta standpunkt til sannferdigheten i de påklagede utsagn - ta for seg hvert enkelt av de tilfeller som saksøkte har bygget på.

2. Utgangspunktet for artiklene i Kapital nr. 20/76 var - i følge redaktør A - at en rekke personer i mer enn ett år hadde bedt ham ta opp forskjellige forhold angående OBOS som de var misfornøyd med.

Retten anser dette sannsynlig. I forbindelse med sin omfattende virksomhet kommer OBOS i kontakt med et meget stort antall personer. Det dreier seg særlig om medlemmer som søker bolig og beboere i organisasjonens tallrike borettslag. OBOS forvaltet dengang ca. 300 borettslag og hadde et personale på omlag 200. Men det er også mange næringsdrivende som bistår OBOS med boligreising og vedlikehold. Til dette kommer så firmaer som ikke er kommet i betraktning ved tildeling av arbeidsoppdrag, og som derfor kan ha følt seg tilsidesatt. Med alle de motstridende interesser som på disse områder gjør seg gjeldende, er det bare naturlig at det - allerede av den grunn - oppstår friksjoner og misnøye.

3. Redaktør A unnlot imidlertid å ta opp OBOS inntil han i 1976 kom i besittelse av notaer som viste at daværende forvaltningssjef i OBOS E hadde fått reparert sin bil på verkstedet til familien J i - - -veien 230 for regning av G. Det er ikke opplyst hvorledes A var kommet i besittelse av notaene.

Journalist Sturle Strandly i Kapital hadde så en samtale med J. Deretter tok A en telefon til J. Samtalen tok han opp på lydbånd. J visste ikke det. Etter det som er kommet fram under hovedforhandlingen må retten legge til grunn at J bekreftet at E hadde fått reparasjonsutgifter fakturert på G. Det skal ha skjedd ved 6 forskjellige anledninger i tiden 1973-76. Det er uklart om det var E eller G som hadde foreslått dette. J var blitt kjent med G på en tur til Spania våren 1973. Forut for det var ikke E og G kunder hos J. Noen av de 6 regningene ble likevel betalt av E selv. Det er bekreftet av J. G hevder at han betalte 2 eller 3 av E's reparasjonsregninger med tilsammen

Side:1634

ca. kr 3.000,-. Det fremgår at de opplysninger J ga A og Strandly ble gitt motvillig.

Etter samtalene med J telefonerte Strandly til E. Han ville ha E til å bekrefte at han hadde latt G betale for reparasjoner av sin egen bil. Strandly tok opp samtalen på lydbånd. E benektet dette. Han bekreftet at han hadde fått sin bil reparert på et verksted i - - -veien, men hevdet at han hadde betalt sine reparasjonsregninger selv. Ved denne anledning ble også E spurt om det medførte riktighet at G hadde betalt opphold for ham på høyfjellshotell. E benektet også dette. Han erkjente at han hadde vært på Bardøla samtidig med G. De hadde imidlertid ikke vært sammen.

Strandly underrettet A om resultatet av samtalen med E. A ringte så til E. E var opptatt så samtalen ble kort. A hevder at han ville gi E en sjanse til å gi korrekte opplysninger. E ble bedt ringe tilbake. Senere samme dag ringte så E tilbake til A. Han hadde da sin forværelsesdame sittende inne på sitt kontor. Hun skal ha hørt mesteparten av samtalen. Og hun så hvorledes E reagerte. A tok opp samtalen på bånd (visstnok via høyttalende telefon). Det ble en lang samtale. A skal ha vært pågående. E gjentok at han hadde betalt sine regninger selv. Han hevder at han med det mente at han - hvor regningene var dekket av G - hadde dekket dem med arbeid han hadde utført for G. Det sa han imidlertid intet om. I løpet av samtalen opplyste A at han satt inne med alvorlige opplysninger om en del av mellomskiktet i OBOS. A nektet å gi nærmere opplysninger om dette. Han fortalte imidlertid at en inspektør hadde fått lagt tak på hytten sin av en entreprenør uten å betale for det. Det fremgikk at A hadde tenkt å skrive om disse tingene i Kapital. E skal ha sagt at han i så fall måtte underrette direktør B om det. E skal også ha bedt A overveie den skade han da ville påføre dem det gjaldt og deres familier. A ga uttrykk for at det var noe de burde ha tenkt på før. A mener han spurte om det var korrekt oppfattet at E ville underrette B. E er på sin side av den oppfatning at A sa at han ville ringe til B. A har erkjent at han overveiet dette. Det ble imidlertid ikke noe av det, og han hørte heller ikke noe fra direktør B. E's forværelsesdame - som hevder at E er en følsom mann - sier at han var bragt helt ut av fatning under telefonsamtalen. Hun ble sint fordi han ikke tok kraftigere til motmæle. Hun syntes A var pøbelaktig.

Litt senere samme dag fikk Kapital besøk av G. Det er på det rene at E forut for dette - og etter samtalen med A - hadde oppsøkt G. I følge G var E da helt ute av seg. E hadde fortalt om samtalen med A og om beskyldninger om korrupsjon m.m. - og om bilreparasjonsregningene. Etter det som er fremkommet må retten legge til grunn at G tilbød seg å reise til A. E gjorde intet for å holde ham tilbake. Det ble ikke sagt noe om hva G skulle si til A. G's hensikt var å hjelpe E.

Hos Kapital fikk G en samtale med A og Strandly. Samtalen ble tatt opp på bånd. Den skal ha vart i nærmere en times tid. Det er på det rene at G fortalte at det var reparasjoner på bilen til E's sønn han hadde betalt. G har - under hovedforhandlingen - innrømmet at det var en løgn han hadde funnet på underveis til A. G ble så spurt om det medførte riktighet at han hadde betalt for E på Bardøla. Det benektet han. A bragte så samtalen inn på andre forhold - bl.a. på at D skulle ha fått lagt tak på hytten sin (se nedenfor under 4). Andre emner kom også opp. A har gitt uttrykk for at han fikk inntrykk av at G var temmelig naiv. G skal ha oppfattet det hele som en kameratslig

Side:1635

samtale. Og han skal ha synes å tro at A ikke ville skrive noe om det han sa. A fikk bl.a. G til å komme inn på om han hadde fått noen motytelser for tjenester han hadde gjort ansatte i OBOS. I den forbindelse kom G etterhvert til mer og mer å gi uttrykk for misnøye. Han gjorde gjeldende at han - til tross for sin tjenestvillighet - fikk mindre og mindre av oppdrag for OBOS. Han følte seg utkonkurrert av firmaer som Ibos produkter og Ringside.

Etter denne samtalen hadde G igjen kontakt med E. Han var da svært optimistisk og ga uttrykk for at A ikke kom til å skrive noe om E. E var mer pessimistisk i så henseende.

Det er delte meninger om når samtalene mellom A og/eller Strandly og henholdsvis E og G fant sted. Det er enighet om at det skjedde på en fredag i oktober 1976. E mener det det skjedde den 15. oktober. A hevder at det må ha skjedd en uke tidligere fordi det tar 3 uker å få trykt et nummer av Kapital. Og nr. 20/76 kom ut 30. oktober.

Etter samtalen med A gikk E til assisterende direktør F og orienterte ham. E fikk så beskjed om å lage et notat om saken. Det ble gjort i helgen. E leverte deretter notatet til direktør B. Han så at B misbilliget det som var skjedd. Han husker imidlertid ikke om det ble sagt noe i sakens anledning. E mener dette skjedde 18. eller 19. oktober 1976.

B tok ikke kontakt med A. A hevder at han mente at «ballen» var hos OBOS.

Til den granskingskomitéen OBOS oppnevnte har E forklart at han hadde ytet G juridisk bistand i forskjellige anledninger. Han skal således ha bistått G i forbindelse med arvefall etter dennes svigermor - opprettet testament og ektepakt -, bistått ham i en nabotvist i forbindelse med fritidseiendom på Nøtterø og bistått i forbindelse med svigerfarens påtenkte erverv av leilighet. Dette er fastholdt under hovedforhandlingen. Og det er bekreftet av G. De er enige om at det G betalte for reparasjoner av E's bil hos J - ca. kr 3.000,- - skulle være betaling for dette. Dengang A ringte var dette ikke oppgitt til likningsmyndighetene. Det var derfor E følte seg så «utslått» under telefonsamtalene. Det er godgjort at beløpet senere er medtatt i E's selvangivelse for 1976 (da med kr 3.500,-). Det bør videre nevnes at det ikke under hovedforhandlingen er fremkommet noe som underbygger at E skal ha mottatt andre ytelser av G - f.eks. i forbindelse med opphold på Bardøla.

Derimot må det anses å være på det rene at G hadde et ganske betydelig forretningsmessig samarbeid med OBOS. Han drev et personlig firma fram til høsten 1976. På det meste hadde han 12-14 ansatte - derav halvparten sesongarbeidere. Årsomsetningen var oppe i 1 1/2 million. Opprinnelig drev han med takarbeider som frihåndverker. I 1967 eller 1968 fikk han et oppdrag for OBOS. Han la taksten i et borettslag i Betzy Kjeldsbergs vei. Inspektør Altern må ha vært fornøyd med det. Senere fikk han flere takarbeider for OBOS - bl.a. med legging av takrenner og nedløpsrør. Han skal ha vært svært villig til omgående å ta på seg mindre reparasjoner som hastet. Det var vanskelig å få noen til å ta på seg slike arbeider. Etterhvert ble han atskillig brukt av OBOS til forefallende arbeider. Han påtok seg vaktmestertjenester for OBOS når de faste vaktmestre var syke. Han utførte også annet forefallende arbeid som snørydding og søppeltømming. G fikk også leie garasjer i forretningsbygg som OBOS hadde. Han synes å ha vært en meget nyttig altmuligmann for OBOS. Han henvendte seg bl.a. atskillig til E's forværelsesdame med forespørsel om oppdrag. Dette var tosidig. Det hendte også at

Side:1636

E forespurte om han var villig til å påta seg oppdrag. E hevder at han ikke kjente til at G ikke hadde håndverksbrev som bl.a. var nødvendig for å kunne utføre blikkenslagerarbeid etter at han hadde fått ansatte. Da kobberog blikkenslagermesterlauget klaget over dette, fikk han mindre med oppdrag på takarbeider. E - som da ble oppmerksom på mangelen - anbefalte ham å ta svenneprøven. G fikk også færre oppdrag fordi han ved en anledning viste seg å være dyr i forbindelse med et arbeid med takrenner. Da foretok han også et mer omfattende arbeid enn oppdraget gikk ut på. Høsten 1976 inngikk så G samarbeid med rørleggermester Johnsen. G A/S ble omdannet til A/S Oslo blikkenslagerverksted. Senere har G tatt svenneprøven som blikkenslager. Hans (og Johnsens) firma kan således lovlig påta seg blikkenslagerarbeider.

Det fremtrer for retten som uklart hvorfor G betalte regninger - antakelig 2 eller 3 - for reparasjoner av E's bil på J's verksted i - - -veien. Retten finner det imidlertid ikke bevist at det dreiet seg om en ensidig ytelse fra G's side. Det er ikke godtgjort at dette var en bestikkelse eller smøring - her i betydningen en ytelse som tok sikte på en gjenytelse i form av oppdrag for OBOS. At forholdet måtte fremtre som særdeles mistenkelig for A, er på den annen side klart. A hadde kvitteringer som viste at G hadde betalt. Det var bekreftet av J. Av E og G hadde han fått motstridende forklaringer. Og han hadde intet hørt om at det skulle dreie seg om motytelser for juridisk bistand.

Retten må fullt ut dele det syn direktør B har gitt uttrykk for under hovedforhandlingen ved å karakterisere E's forhold på dette punkt som meget uheldig. Retten kan også tiltre rapporten fra den av OBOS oppnevnte granskingskomite når det der uttales:

«Men når dette er sagt vil komitéen gi uttrykk for klar kritikk overfor forvaltningssjefens handlemåte.

I sin stilling som forvaltningssjef og jurist mener komitéen at forvaltningssjefen har opptrådt tankeløst ved å inngå avtaler som vanskelig kan ha hatt annet formål enn å undra skatteplikt for den ene eller begge parter. Selv om dette forhold ikke berører OBOS, burde forvaltningssjefen ha forstått at også slike personlige forhold kan gi grunn mistanke og skape rykter som kan bli skadelige for såvel kolleger som for OBOS.

Komitéen mener også at forvaltningssjefen opptrådte lite omtenksomt da A før artikkelen ble trykket forela ham beskyldningene om at en entreprenør skulle ha betalt hans bilreparasjonsregninger. Forvaltningssjefens tilbakevisning med at han hadde betalt sine regninger selv, er i henhold til foranstående riktig (gjennom arbeid for taktekkingsfirmaet), men det burde ha vært naturlig å ha gitt forklaring på dette mellomregnskapsforholdet slik som situasjonen var, - selv om det måtte føles pinlig også å redegjøre for dette.»

Retten bemerker ellers at det ikke er godtgjort at G har ytet E andre tjenester som kan karakteriseres som smøring eller bestikkelser. Det er heller ikke påvist at han har gitt G oppdrag som har hatt en slik bakgrunn. Den omstendighet at G sto i kontakt med forvaltningssjefens forværelse - av og til også med E selv - om oppdrag, må ses i sammenheng med at driften av forretningsbyggene til OBOS lå under disse - herunder utleie av garasjer, reparasjoner, renhold og annet vaktmesterarbeid der.

4. Ifølge Kapital nr. 20/76 skal G ha fortalt at han la tak på hytta til driftssekretær D uten å ha fått betaling for det. Det skal ha skjedd under

Side:1637

samtalen med A og Strandly på Kapitals kontor.

Det er på det rene at D tidligere hadde en hytte på - - -ved Nesset. Høsten 1970 skulle det legges tak på hytta. D averterte etter arbeidsfolk. De han fikk, forsvant etter å ha mottatt forskudd. Ifølge D fikk han imidlertid - med bistand av familie - lagt tak og nedre papplag denne høsten. Våren 1971 skulle så øvre papplag legges med asfalt. Han fikk G til å påta seg dette arbeidet. G har bekreftet riktigheten av dette. D hjalp til med arbeidet. Ingen av dem kan huske om G hadde med seg andre. G anslår arbeidets verdi til noen hundre kroner - anslagsvis 5-700 kroner.

Både G og D har forklart at de forut for dette hadde et mellomværende. D hadde dengang en gammel varebil. Den var taksert til kr 4.000,-. Han spurte om G ville kjøpe den. G var ikke selv interessert, men han tilbød seg å selge bilen for D. Det ble til at han solgte den som deler uten å rådføre seg med D om det. G fikk kr 1.500,- for motoren. Pengene leverte han til D. Senere solgte han også bl.a. hjul og gearkasse. Oppgjør ble ikke levert.

D hevder at han flere ganger purret G på nota for arbeidet på hyttetaket. G reagerte ikke på det. Det endte med at han regnet dette som oppgjort mot tilgodehavende i forbindelse med oppdraget om bilsalget. G har også oppfattet det slik. D var ellers meget misfornøyd med G's atferd i forbindelse med dette salget.

Retten kan ikke se at det er grunnlag for å klandre D. Han har ikke gitt G oppdrag for OBOS eller borettslag han har vært driftssekretær for. G har heller ikke hevdet det under hovedforhandlingen.

5. Retten kan heller ikke se at det er godtgjort at andre i OBOS - driftssekretær eller inspektører - har mottatt ytelser fra G som kan karakteriseres som smøring eller bestikkelse.

6. Retten må så ta for seg det Kapital nr. 20/76 på side 11 har skrevet om takarbeid på Skøyenåsen borettslag. Det hevdes der at et unødvendig takarbeid på blokkene til ca. 1 million kroner bare ble unnlatt igangsatt etter inngripen fra Oslo kobber- og blikkenslagerlaug.

Det er her på det rene at inspektør Halvorsen - etter henvendelser fra styret - høsten 1974 foretok befaring av takene på Skøyenåsen. Det var oppstått lekkasjer. Borettslaget består av 17 blokker med tilsammen 25 tak eller 50 taksider. Halvorsen mente at takenes tilstand var dårlig og anbefalte et omfattende reparasjonsarbeid. Halvorsen hadde som arbeidsområde i OBOS bl.a. takarbeider. Han hadde vært ansatt 5 år i et taktekkingsfirma som arbeidsleder for 70 mann. I noen år hadde han også vært ansatt i bygningsavdelingen i Oslo prisnemd og hatt å gjøre med takarbeider av alle slag.

Etter anmodning fra borettslagets styre - hvor lagets driftssekretær H hadde deltatt - fikk så Halvorsen våren 1975 i oppdrag å utarbeide en anbudsbeskrivelse. Anbudsbeskrivelsen gjør nøye rede for de arbeider som skal utføres med spesifikasjoner for de forskjellige «tak- og blikkarbeider». Disse er spesifisert i 15 forskjellige poster. Under rubrikken for anbudssummen er det så anført:

«Eventuelle tillegg i tilfelle borettslaget ønsker entreprisen oppdelt og utført over flere år ... inkl. m.v.a.»

Anbudsinnbydelsen ble deretter - 13. mai 1975 - sendt ut til disse 5 firmaer: Erik Bøhler, Ibos produkter A/S, Gj. Waale, Kr. Stensrud & Søn A/S og Andresen og Halvorsen. Anbudsfristen var 29. mai 1975. Gjenparter

Side:1638

av anbudsinnbydelsen gikk til formannen i styret fru Margit Westerskov, driftssekretær H og inspektør Halvorsen selv.

Alle de nevnte firmaer kom med anbud i rett tid. Anbudene ble imidlertid ikke åpnet dengang. Det var i mellomtiden inntruffet omstendigheter som gjorde det uaktuelt. - - -

Firmaene Andresen & Halvorsen, Stensrud & Søn og Erik Bøhler måtte alle engasjere blikkenslagerfirmaer som underentreprenører. I den anledning ga Andresen & Halvorsen og Stensrud & Søn henholdsvis blikkenslagermestrene Egil Hansen og Jan Brodin oppdrag.

Egil Hansen var den første av disse til å se på takene på Skøyenåsen borettslag. Han hevder at han ble så overrasket at han trodde han måtte ha gått feil. Noen tak var i bra stand. Andre bar preg av forsømt vedlikehold. Dersom det bare ble foretatt ordinært vedlikehold, var det imidlertid - slik han så det - ikke nødvendig med en slik omlegging av takene som anbudet forutsatte før om 10-15 år. Det må i den forbindelse nevnes at Hansen har en meget lang erfaring i takarbeider. Han fant forholdet så graverende at han tok forholdet opp på et laugsmøte like etterpå - visstnok siste torsdag i mai 1975.

På laugsmøtet ble det besluttet at man skulle la laugets fagskjønnkomite foreta befaring av takene i Skøyenåsen borettslag. Man hadde mistanke om at det var meningen at Ibos produkter A/S skulle ha oppdraget, og mente at dette var gjort urimelig omfattende. Ibos var også et firma som drev uten håndverksbrev i blikkenslagerfaget. Lauget hadde derfor anmeldt det til politiet. OBOS skulle ha brukt dette firmaet ved flere anledninger. Oldermann Johansen og blikkenslagermestrene Hansen og Brodin var deretter på takene i Skøyenåsen. De kom til samme konklusjon som Hansen. Enkelte lekter var råtne, endel taksten var løse og en del renner trengte rensing. Samtykke til befaringen var innhentet hos borettslagets formann. Brodin og Hansen orienterte deretter borettslagets formann fru Margit Westerskov. Hun var forbauset. Hun hadde fått inntrykk av at takene var i en svært dårlig forfatning. Inspektør Halvorsen hadde gitt henne den oppfatningen.

Brodin og Hansen oppsøkte også borettslagets driftssekretær H. Også han virket forbauset over laugets oppfatning av takenes tilstand. Han hadde forstått det slik at det var behov for et omfattende takarbeid. Derfor var det blitt sendt ut anbud. Blikkenslagermestrene forsto det slik at det var noe H hadde ordnet. De mener at H ikke sa noe om at noe annet først skulle ha vært på tale. De hadde imidlertid inntrykk av det. H hevder bestemt at han ikke sa noe som skulle gi et slikt inntrykk. H hadde for øvrig ikke hatt noe å gjøre med utarbeidelsen av anbudsbeskrivelsen. Styret hadde ikke hatt noe forslag angående firmaer. Derfor hadde Halvorsen valgt ut disse.

Laugets inngripen førte til at ingeniør og tømmermester Olav Mjaugeto i OBOS's bygningsavdeling foretok en befaring av takene på Skøyenåsen sammen med inspektør Halvorsen 3. juni 1975. Ifølge Mjaugeto - notat av samme dag - var lektene de fleste steder angrepet av råte «slik at de kunne plukkes fra hverandre». «Det var ikke tvil om annet enn at takene må legges om, hvis de skal utbedres.»

Lauget fikk så 5. juni s.å. et møte med ledelsen i OBOS foranlediget av forholdet på Skøyenåsen. Lauget beklaget seg særlig over at OBOS gjorde bruk av firmaer som manglet håndverksbrev. Det ble i den forbindelse vist til at lauget tidligere hadde tatt opp dette i et brev av 15. oktober 1973.

Side:1639

Etter dette ble det 18. juni 1975 foretatt en felles befaring av takene på Skøyenåsen. Mjaugeto og Halvorsen møtte for OBOS. Lauget var - stort sett - representert av dem som tidligere hadde vært på takene. Laugets representanter holdt fast på sitt tidligere standpunkt. Det gjorde Halvorsen også. Laugets folk hadde inntrykk av at Mjaugeto inntok et mellomstandpunkt.

Møtet hos OBOS 5. juni førte til et rundskriv av 18/6 1975 til driftssekretær og inspektører med denne ordlyd:

«Det er fra enkelte hold reist kritikk mot OBOS når det gjelder bortsetting av større reparasjonsarbeider. OBOS har tilbakevist kritikken for sin del, og nevnt at borettslagene er suverene når det gjelder avgjørelse om hvorledes anbud skal innhentes og arbeid bortsettes.

Administrasjonen i OBOS vil likevel anmode driftssekretærer og inspektører å tilrå overfor borettslagenes styrer å være varsomme med å overholde håndverkslov og etiske regler når det gjelder vedlikeholdsarbeider.

Dette vil tilsi at det for større arbeider innhentes konkurrerende anbud, og at utførende entreprenør må tilfredsstille entreprenørlov og håndverkslov.»

Med brev av 19. juni ble rundskrivet oversendt lauget. Brevet fra OBOS lød ellers slik:

«Det ble 18. ds. holdt en befaring, hvor vår ingeniør O. Mjaugeto deltok. Befaringen bekrefter at spørsmål om omfang av igangsetting av vedlikeholdsarbeider kan være et skjønns-spørsmål.

Men befaringen bekrefter også at anbudsbeskrivelsen for takreparasjoner på Skøyenåsen Borettslag hadde fått en noe uheldig utforming. Den skulle etter byggeavdelingens mening i sterkere grad ha differensiert hvilke blokker som skulle utbedres i år, og ventet med anbudsinnhenting for senere blokker. På grunn av anbud for aktuell reparering ville man kunne sette opp et budsjett for årene fremover.

OBOS arbeider med et prosjekt for systematisert vedlikehold som bedre vil ivareta disse spørsmål.»

Lauget svarte 26. juni 1975. Av brevet siteres:

«Vi må etter den siste befaring - i sterkere grad enn det gis uttrykk for i Deres brev - fastholde vår påstand om at takene i nevnte borettslag er i en slik tilstand at det på det nuværende tidspunkt langt fra er nødvendig med noen omlegging som nevnt i anbudsforespørselen. Takene har en slitasje som man kan vente etter 16-17 år, dog noe mer enn normalt for en såpass «ny» taktekking. Flat stein som takene er tekket med har en tendens til å oppta vann og dette har bevirket noe skade på endel av lektene, spesielt mot syd-vest hvor det stadig blir fuktighet og opptørring. Anbudsforspørselen som inneholdt total omtekking og skifting av takrenner, soilbeslag med blyhetter o.s.v, er etter vårt skjønn drastisk på det nuværende tidspunkt og må skyldes en overilet beslutning fra OBOS' side.

Den form den utsendte anbudsforespørsel har fått synes etter vår oppfatning mer som et tilbud om nødsarbeid enn nødvendig vedlikehold, til tross for den reservasjon som er tatt om utførelse over flere år. Vi vil anta at Skøyenåsen Borettslag bør tenke på å avsette midler med henblikk på en omfattende omlegging om 5-10-15 år...»

Tilslutt i brevet pekes det på betydningen av at man bruker bransjeorganiserte firmaer som har organisert arbeidskraft og som påtar seg byrden med

Side:1640

å utdanne lærlinger.

På styremøte i Skøyenåsen borettslag ble det - noe senere - gjort vedtak om å sende et brev til OBOS. Det videre vedlikeholdsarbeid på takene skulle tas opp til drøfting på et senere tidspunkt.

Borettslagets brev til OBOS er datert 2/9 1975. Av brevet siteres:

«Etter oppdrag fra styret ble vedlikeholdsavdelingen i OBOS anmodet om å foreta befaring av blokkene for å konstatere omfanget av nødvendige bygningsmessige reparasjoner, det vil si utvendige reparasjoner som styret på det tidspunkt hadde kjennskap til gjennom henvendelser fra beboerne om sprekkdannelser i yttervegger.

På møtet mellom inspektør Halvorsen og styret høsten 1974 ga Halvorsen en foreløpig muntlig rapport med følgende konklusjon:

1. De utvendige sprekkdannelser var av en slik karakter at platelegging av blokkene var nødvendig og tilrådelig på lang sikt. Dette omfattet samtlige blokker, unntatt Vetlandsveien 61-65 som er oppført i mursten.

2. Befaringen hadde avdekket tildels store skader på takkonstruksjonene, slik at en omfattende reparasjon var nødvendig.

At takkonstruksjonene skulle være i en slik elendig forfatning kom som en stor overraskelse på styret ettersom rutinemessig vedlikehold hadde vært utført gjennom alle år -...

Men rapporten fra inspektør Halvorsen måtte tas til etterretning og han ble anmodet om å sende ut anbudsbeskrivelse på reparasjon av takene og alternative beskrivelser for utvendige reparasjoner av blokkene.

På et tidlig tidspunkt ble det mellom sekretær Kristensen og styret avklart at platelegging av blokkene ikke var aktuelt. Det ville bli uforholdsmessig kostbart, og slett ikke nødvendig...

Som vår konklusjon vil styret få uttale:

Uten reaksjon fra utenforstående (lauget) ville Skøyenåsen Borettslag blitt påført et millionutlegg som det idag er konstatert ikke er nødvendig.

Ytterligere kommentarer skulle være overflødig, men den faglige kompetanse må etterlyses. Uten at det er en påstand fra styret vil vi ikke unnlate å gjøre kjent at vi har spekulert i om det er rene personlige vinningsmotiver som ligger bak en slik feilvurdering.

Av hensyn til de uheldige virkninger en offentliggjøring av forholdet ville ha for OBOS generelt, vil styret unnlate å gjøre dette kjent for borettslagets medlemmer...»

OBOS svarte 30/9 1975 bl.a.:

«Uten reservasjoner er vi enig med Deres styre i det uheldige ved å foreta store utbedringsarbeider som ikke er nødvendige.»

Og:

«For så vidt uten foranledning av Deres brev, har organiseringen av vedlikeholdsinspektørenes faglige plassering innen OBOS vært vurdert, og er fortsatt under vurdering. Således ble dette senest omtalt for vårt styre i møte den 19. september d.å. Vi er således opptatt av den saken De reiser i Deres brev, som er av en meget alvorlig karakter...

Etter de undersøkelser undertegnede har foretatt, er det ikke grunnlag for å anta at det ligger personlige vinningsmotiver bak inspektør Halvorsens vurdering...»

I sakens anledning utarbeidet Halvorsen et brev datert 17/10 1975 til OBOS. Her redegjorde han inngående for sitt syn og fastholdt bl.a. at laget

Side:1641

på sikt var tjent med å få blokkene kledd med plater. Han innrømmet at anbudsinnbydelsen var noe uheldig utformet «fordi det ikke så klart at alle har forstått det, står at innbydelsen bygde på en deling av arbeidet. Dette hadde vært en selvfølge for meg, med tanke på at OBOS er inne i en periode hvor det arbeides med systematisert vedlikehold. Jeg anså det som en fordel at Borettslaget skulle få kjennskap til det arbeid som i fremtiden ville bli nødvendig å gjennomføre på takene. Det har aldri vært min mening at et så omfattende arbeid skulle gjennomføres i en entreprise.»

Og

«Etter min mening er det ikke anbudsinnbydelsen, men mitt forslag til utførelse av arbeidene, når dette blir lagt frem for styret, som må være avgjørende for styrets og laugets syn på hva jeg synes må være nødvendig av arbeider.»

Etter samråd med direktør Wærnhus ble dette brevet ikke sendt.

Etter at nr. 20/76 av Kapital var utkommet 30/10 1976 - og OBOS hadde oppnevnt en granskingskomite - tok komitéen bl.a. opp saken om arbeider på Skøyenåsen borettslag i 1974-75. Det ble da gjort henvendelser til Halvorsen og Mjaugeto.

Halvorsen la da fram brevet av 17/10 1975. Mjaugeto leverte et skriftlig notat. Av dette refereres:

«Sammen med representanter fra blikkenslagerlauget var det ny befaring av to taker den 18/6-75. Ved tilfeldige kontrollpunkter fremkom det også denne gang endel råteskader, men noe mindre enn ved tidligere befaring.

Det ble hevdet fra laugets side at takene kunne ligge i mange år uten omlegging. Det er nok riktig da råteangrepet ikke er kommet så langt at det er fare for utglidning av takstein.

For øvrig ble det påvist skader fra lekkasjer ved piper og takluker som måtte utbedres omgående.

Det måtte derfor bli en skjønnsmessig vurdering hvor mye utbedringsarbeide som skulle utføres i første omgang.»

Komitéen engasjerte også Norges Byggforskingsinstitutt til å undersøke takene på Skøyenåsen. Undersøkelse der ble foretatt 13/1 1977. Man konsentrerte seg om treverket i takene. Konklusjonen ble:

«Etter vår oppfatning er de råteangrep vi har sett på bærelektene ikke så omfattende at en omlekting av alle tak er aktuell i de nærmeste år. Heller ikke kan vi se at rennene er i den forfatning at det vil være nødvendig å skifte disse.»

Granskingskomitéen kom til at den ikke kunne se at

«inspektøren har utsatt laget for noen fare for å pådra seg store vedlikeholdsarbeider unødvendig og til store beløp, men som også fremhevet av inspektøren er inspektørens intensjoner om oppdeling av anbud og utsettelse av arbeider etter behov ikke kommet klart nok frem i anbudet og må ha kunnet villede både anbydere og lagets styre. Riktignok angis til slutt i anbudet post for «Eventuelle tillegg i tilfelle borettslaget ønsker entreprisen oppdelt og utført over flere år.», men komitéen finner at denne formulering ikke er klar nok til å tilkjennegi inspektørens intensjoner og derfor er egnet til å skape misforståelser.

Anbudsinnbydelse ble utsendt til 5 firmaer og alle har inngitt anbud. Disse anbud er uåpnet overlevert til komitéen. Dette burde klarlegge at Kapitals påstand om at et bestemt firma uten håndverksbrev var koblet inn

Side:1642

for å utføre arbeidet savner ethvert grunnlag.»

Senere har OBOS fått Byggherreombud OPAK AS til å foreta en inspeksjon av takene på de 17 blokkene i Skøyenåsen borettslag. Den ble foretatt 25., 26., og 30. august og 2. september 1977. OPAK har deretter levert en utførlig rapport 14/9 1977. Av rapporten går det fram at det ble tatt stikkprøver flere steder på alle tak. Det be merkes i den forbindelse at:

«Det som synes å gå igjen på de fleste takene, er at noen steder er lektene under taksteinen temmelig råtne, spesielt der hvor den flate stein ligger ned mot lekten. ...

Andre steder, dette gjelder begge flater på takene, er lektene gode.

Pappen synes å være i god forfatning.

Takene har mye knust stein...

Beslag på piper var dårlig tilpasset, var fuget med mørtel på en slik måte at vann renner bak beslaget. Spor etter vanngjennomgang ved piper og takluker på loftene.

Deretter følger en utførlig beskrivelse av takene på hver av de 17 blokkene. Med rapporten fulgte en prioriteringsliste. Ifølge denne listen mente OPAK at arbeidene burde utføres innen 1-2 år på 5 av blokkene, innen 2-3 år på 9 og innen 3-4 år på de resterende 3.

Konklusjonen er denne:

«Takene på alle blokkene bør utbedres etter hvert som en ønsker å prioritere.

Teglstein bør, etter vår mening, erstattes ved vedlikeholdsfri stålplater eller aluminiumsplater.

Sløyfer og lektere bør erstattes med tilsvarende, men må være trykkimpregnerte.

Videre bør en bruke galvanisert stift.

Pipebeslag og annet beslag bør skiftes og utføres håndverksmessig.

Prioriteringen er skjønnsmessig foretatt på grunnlag av den almentilstand takene synes å være i, basert på flere stikkprøver på forskjellige steder på takflatene.»

Retten må - etter dette - legge til grunn at den omleggingen av takene i Skøyenåsen borettslag, som det var levert anbudsinnbydelse på i mai 1975, ikke ble påbegynt som en følge av inngripen fra Oslo kobber- og blikkenslagerlaug. Totalt ville dette arbeidet kommet på omlag en million kroner. Retten må videre legge til grunn at det ikke i anbudsinnbydelsen var bestemt at arbeidet skulle utføres i en omgang. Det skal inspektør Halvorsen heller ikke ha ment. Og det ville borettslaget ikke hatt økonomi til. Anbudsinnbydelsen hadde imidlertid - på dette punkt - fått en uklar og uheldig utforming. Den var derfor egnet til å misforstås.

Retten er ellers enig i at det måtte bero på et fagmessig skjønn om det var grunnlag/behov for å gå igang med et så omfattende arbeid allerede i 1975. De fagkyndige uttalelser som foreligger synes imidlertid temmelig klart å indikere at det dengang ikke var behov for det.

Retten finner det ikke godtgjort at det opprinnelig hadde vært meningen at Ibos produkter A/S skulle få dette arbeidet uten anbud. Det var imidlertid uheldig at dette firmaet fikk være med på anbudsinnbydelsen. Firmaet hadde på det daværende tidspunkt ikke håndverksbrev for blikkenslagerarbeid. De øvrige anbudsinnbudtes engasjering av blikkenslagere, viser at det trengtes håndverkere som var kvalifisert på dette felt. I dette tilfelle var det heller

Side:1643

ikke borettslagets styre, men en av OBOS' egne inspektører som tok med Ibos i anbudsinnbydelsen. Det er uklart om han var klar over forholdet. Og det er ikke godtgjort noe som tyder på at han ville ha noen økonomisk fordel av dette.

Retten kan ellers ikke se at det skulle være noe klanderverdig i at de firmaer som ellers ble innbudt til å levere anbud på takarbeidet på Skøyenåsen måtte engasjere blikkenslagerfirmaer som underentreprenører. Etter det som er fremkommet trengtes det både tømrere og blikkenslagere til å utføre arbeidet. Den omstendighet at anbudsinnbydelsen ikke omfattet blikkenslagerfirmaer, kan derfor ikke ses å ha virket fordyrende.

7. Kapital nr. 20/76 hadde - som nevnt - også en ramme på side 11 om

Skøyenlia borettslag.

Forholdet er her at styret i dette borettslaget våren 1975 vedtok hel utskifting av takrenner og nedløpsrør på 3 av lagets blokker som da sto for tur til utvendig maling. Driftssekretær H skrev 24/4 d.å. - på styrets vegne - til OBOS ved inspektør Halvorsen om dette og ba innhentet anbud «helst fra flere blikkenslagere». Halvorsen henvendte seg til Ibos produkter A/S som 30/4 tilbød arbeidet utført for kr 6.538,- pr blokk. Tilbudet ble akseptert av styret og arbeidet satt igang.

Da blikkenslagermestrene fra lauget i slutten av mai 1975 var på befaring i Skøyenåsen, så de at det ble arbeidet på blokkene i Skøyenlia, som ligger like nedenfor. De beså derfor samtidig det arbeid som var utført på takene der. De hadde da inntrykk av at blikkenslagerarbeidet på takene var avsluttet. Det ble ikke tatt kontakt med styret i Skøyenlia borettslag på forhånd.

Blikkenslagermestrene fant at Ibos hadde utført et arbeid som de karakteriserte som meget dårlig og av en risikabel utførelse. Det var lagt nye takrenner opp på papptak i eksisterende rennejern. For å få montert renner med bordtaksbeslag, var pappen skåret av et stykke ovenfor rennejernene. Det var pålagt ny papp som var stukket opp under den gamle pappen og ført fram over bordtaksbeslaget. Ved dette arbeidet var det oppstått flenger oppover taket som var spikret butt i butt. Videre var det i hele takets lengde - ved pappskjøten og ved bordbeslaget - spikret en rad med pappspiker og spikrene var oversmurt med fiberkitt. Dette var høyst uforsvarlig og kunne medføre lekkasjer. De mener derfor at takene var i en dårligere forfatning etter de arbeidene - - -hadde utført enn før disse ble påbegynt.

Styret i Skøyenlia borettslag ble ikke underrettet om blikkenslagermestrenes oppfatning.

Derimot underrettet lauget OBOS i det brevet av 26/6 1975 som er omhandlet foran under behandlingen av takarbeide i Skøyenåsen.

Etter at Kapital 30/10 1976 hadde skrevet bl.a. om Skøyenlia, tok granskingskomitéen til OBOS også opp dette forholdet. Styret i Skøyenlia ga i den forbindelse uttrykk for at det burde foretas en befaring av nøytrale representanter slik at man kunne få kontrollert om laugets klage over det arbeid som var utført på takene av Ibos produkter i 1975 var berettiget. Norges byggforskingsinstitutt fikk derfor også i oppdrag å se på takene i Skøyenlia. Dette ble gjort, og i instituttets rapport av 27/1 1977 heter det:

«De tre bygninger ble besiktiget fra terreng. Renner og bordtaksbeslag

Side:1644

med inntekking i takpappen ble besiktiget fra kran og fra taket på Formerveien 4 og Filerveien 5. Det er brukt materialer av forsinkede stålplater til disse arbeider. Arbeidet er etter vår oppfatning utført på en tilfredsstillende måte.»

Konklusjonen lyder slik:

«Etter å ha besiktiget det utførte blikkenslagerarbeid på Formerveien 2 og 4 og Filerveien 5 er det vår oppfatning at klagen fra fagskjønnet er ikke berettiget.»

Lauget fant det overraskende at Byggforskingsinstituttet ikke delte deres oppfatning og rettet i den anledning en forespørsel til instituttet.

Instituttet svarte 22/2 bl.a.:

«Takene ble besiktiget den 13. januar 1977 fra kranvogn. Det var snøvær med vind og takene dekket med snø, men renner med bordtakbeslag var synlige, samt et stykke av pappen over bordtakbeslaget. Vi så intet å bemerke. Inspektør Halvorsen har forresten gjort gjeldende at lauget foretok sin inspeksjon før arbeidet var avsluttet og at lauget ikke har vært oppmerksom på det.

Når fagskjønnets vurdering av hva de har sett ikke overensstemmer med vår vurdering av hva vi har sett, er årsaken muligens at vi ikke har sett det samme.»

Under hovedforhandlingen er det ellers godtgjort at nota fra Ibos produkter er datert 30. mai 1975. Den kom til inspektør Halvorsen 5/6 s.å. og ble først anvist hos OBOS 28. juli 1975. Inspektør Halvorsen har under hovedforhandlingen opplyst at det var noen mindre feil ved arbeidet som måtte rettes opp før betaling kunne foretas. Han fastholder at blikkenslagermestrenes befaring - som han ikke visste noe om før etterpå - dessuten må ha funnet sted før Ibos-folkene selv anså seg ferdige med sitt arbeid.

Det bør tilføyes at Ibos produkter senere har utført flere liknende arbeider på takene i Skøyenlia.

Retten må legge til grunn at det er uklart om det arbeid Ibos produkter utførte på de 3 blokkene i Skøyenlia i mai 1975 fagmessig holder mål. Mangler er - såvidt retten som ukvalifisert på blikkenslagerarbeider forstår - ikke bevist. Det har ikke vært hevdet at prisen var urimelig (hvis arbeidet var i orden). At penger er bortkastet er således ikke godtgjort. Det var uheldig at Ibos produkter - som dengang manglet håndverksbrev fikk oppdraget som var et klart blikkenslagerarbeid. Det var en av OBOS's inspektører som anbefalte dette firmaet.

8. Uten at forholdet har vært omhandlet i Kapital, har det vært ytterligere et forhold vedrørende takarbeider som har vært gjenstand for klage og nærmere drøfting av den av OBOS oppnevnte granskingskomite. Det gjelder borettslaget Etterstad vest.

Her var Ibos produkter A/S sommeren 1975 av inspektør Hermansen blitt bedt om å kontrollere samtlige tak på borettslagets bygninger.

I brev av 3. juli til borettslaget ga firmaet uttrykk for at takene stort sett var i god stand. På tre takflater var det imidlertid råteskader i lekter, og dessuten var det en del rustne soilhetter og telesprengte nedløpsrør. Det ble anbefalt omlegging av nedløpsrør. Dette skulle tilsammen koste i overkant av kr 60.000,- eksklusive moms.

Inspektør Hermansen ga brevet slik påtegning:

Side:1645

«Arbeidene anbefales utført til de oppgitte priser. Imidlertid kan arbeidet utstå til neste sommer.»

Styret hadde ikke bedt om noe overslag og fant forholdet utilfredsstillende. Det ba blikkenslagermester Svein Kaarud - som var styremedlem i laget - gå over takene for å se hva som var nødvendig å beregne hva slik utbedring ville koste. Deretter fikk han i oppdrag å utføre arbeidet. Det kom til å koste kr 10.800,- uten moms.

Til granskingskomiteen har borettslagets styre gjort gjeldende at laget også tidligere har fått regninger på reparasjonsarbeider utført av Ibos produkter som skal ha vært uforholdsmessig store. Granskingskomiteen ga Norges byggforskingsinstitutt i oppdrag også å se på de 3 takene på Etterstad vest som Ibos produkter hadde anbefalt omlagt i 1975.

Instituttets konklusjon var denne:

«Etter besiktigelse av de tre nevnte tak er det vår oppfatning at en total omtekking med ny papp, nye sløyfer og nye bærelekter er uøkonomisk vedlikehold. Også her mener vi at et regelmessig tilsyn med nødvendige reparasjoner, utskifting og fornying av stein, lekter og rennedeler, vil gi gode tak i mange år fremover.

De foreslåtte utskiftninger av takrenner finner vi også unødvendig. De priser som Ibos produkter A/S har angitt i sine pristilbud og regninger synes å være rimelige. Regningen fra Kaarud omfatter ikke de samme arbeider, og sluttsummene kan derfor ikke sammenlignes.»

I et notat i granskingskomiteen fra forvaltningssjef K og driftssekretær L konkluderes det med:

«1. Borettslaget er ikke påført noen vedlikeholdskostnader unødvendig av noen ansatt i OBOS. Tvert imot har systemet virket som forutsatt. Det er innhentet tilbud, og styret har ikke villet godta dette. Det har isteden satt noe av arbeidet bort til et annet firma.

2. Det er utilstedelig å trekke sammenligning mellom arbeidet som er utført og de arbeider som er omhandlet i tilbudet. Det utførte regningsarbeid er bare på ett punkt sammenlignbart med tilbudet. Takene ligger så vidt det er mulig å forstå stort sett i samme stand som i 1975, og det må regnes med at laget senere blir nødt til å utføre de tilbudte reparasjoner.»

Inspektør Hermansen har under hovedforhandlingen forklart at legging av en TV-kabel høsten 1974 medførte noen mindre skader på tak på Etterstad vest. I den forbindelse ble han av formannen gitt i oppdrag å få rettet på skadene. Det ble naturlig å se på takenes tilstand når man likevel hadde folk der. Han mener formannen var innforstått med det.

Retten må legge til grunn at heller ikke dette laget er blitt påført unødvendige utgifter. Det er imidlertid på det rene at en- og nå en annen - OBOS inspektør også i dette tilfelle anbefalte arbeid utført av firma som da ikke hadde håndverksbrev for dette arbeidet. Prisen på det foreslåtte arbeid var ikke urimelig, men det var ikke nødvendig med et så omfattende arbeid dengang. Det var således styret og blikkenslagermester Kaarud som forhindret at et da unødvendig omfattende arbeid ble satt i gang.

9. I kapital nr. 22/76 skrev så A om «smøreturer» til Kiel. Retten må også ta for seg dette forholdet.

Turene foregikk på 1. klasse på Kiel-fergen i desember 1973, 1974 og 1975. Avreisen foregikk fra Oslo fredag ettermiddag med tilbakekomst mandag

Side:1646

morgen. I 1973 skal det ha vært med 3 ansatte i OBOS. I 1974 og 1975 var tallet hvert av årene bortimot 20. Det var fortrinnsvis driftssekretærer i OBOS som ble bedt med på turene. Tur var også påtenkt i 1976. Den ble avlyst etter at Kapital hadde skrevet om forholdet.

Turene ble arrangert av rørleggerfirmaet Ringside som er et familieaksjeselskap med disponent M som daglig leder. Firmaet driver bl.a. med kjøkkeninnredninger. Turene ble betalt av firmaene Ringside, Heidenreich og Sigdal. Firma Heidenreich er grossist i rørleggerutstyr. Sigdal produserer kjøkkeninnredninger. De samarbeider med Ringside. Disponent M har forklart at turene til Kiel dengang kom på ca. kr 900,- pr person.

Innbydelsene kom direkte fra M til de enkelte. Forholdet var på forhånd klarert med OBOS.

Det er på det rene at det på turene ble gitt informasjon om nyheter fra de nevnte firmaer på kjøkkenområdet. Dette skjedde i en sammenkomst på ca. 21/2 time fredag ettermiddag. Representanter for de tre firmaer demonstrerte da sine nyheter på området - bl.a. i form av film. Under selskapelig samvær senere på kvelden ble forhold som interesserte drøftet, og man ble godt kjent med hverandre.

Det er videre på det rene at det ikke ble spart på utgiftene. Det var vin til middagen og anledning til å få drinker før og etter denne. Båten lå i Kiel fra lørdag morgen til søndag middag. Deltakerne var da iland i byen. M reiste til Hamburg. Deltakerne fikk hver en konvolutt med kr 200,- til mat mens båten lå til kai. På hjemturen var det julebord.

M har ellers forklart at han startet sitt firma i 1963. Forut hadde han bl.a. vært vaktmester og varmemester i OBOS i en del år. Han er utdannet som rørlegger. De første år hadde firmaet ingen oppdrag for OBOS eller borettslag under OBOS. Så ble han oppmerksom på at 3 borettslag på Kalbakken trengte å få byttet ut varmtvannsbeholdere og kjøkkenutstyr. Han leverte anbud og fikk oppdraget. Senere har han fått mange slike oppdrag. Han undersøkte hvilke borettslag som hadde elektrisk oppvarming. Så oppsøkte han slike borettslag som hadde oppnådd en passende alder. Der leverte han brosjyrer. Han tok også kontakt med styrene og fikk leie rom - gjerne tilfluktsrom - hvor han demonstrerte de produkter han kunne tilby. Etterhvert har han modernisert mer enn 6.000 leiligheter i borettslag under OBOS. Det dreier seg om leveranser på minst 20 millioner kroner. Han hevder at hans anbud alltid ble godtatt fordi han er billigst. Ringside skal imidlertid også ha store oppdrag for andre. M jun. har håndverksbrev som rørleggermester.

M hevder ellers at han i 1973 - før Kiel-turene - hadde modernisert ca. 3.000 leiligheter i OBOS-lag. Han anså imidlertid turene til Kiel som hensiktsmessige og nyttige. Han ble kjent med driftssekretærene i OBOS, og disse ble informert om hva han hadde å tilby av kjøkkeninnredninger m.m. Enkelte av dem som ble innbudt på Kiel-turer, var med på mer enn en tur. M så turene til Kiel som en egnet måte å samle driftssekretærene på til informasjon. Han har avslått et senere tilbud fra OBOS om å foreta demonstrasjon hos OBOS.

Retten finner det utvilsomt korrekt når Kiel-turene er blitt betegnet som et salgsfremstøt fra Ringside. Etter rettens oppfatning var det imidlertid noe mer enn det. Retten finner det ikke uberettiget å karakterisere dette som et forsøk fra Ringside på smøring. Visstnok er det så at det ikke er OBOS eller

Side:1647

driftssekretærene i OBOS som bestemmer om det skal foretas utskiftninger av kjøkkeninnredninger m.m. i borettslagene. Det bestemmer beboerne selv - individuelt eller gjennom borettslagenes styrer. Men driftssekretærene er medlemmer av disse styrer, og deres råd vil ofte veie tungt. Det er avgjort nyttig at de er godt orientert om hva markedet har å by på av bl.a. kjøkkeninnredninger. Men de kostbare turene som Ringside arrangerte til Kiel, var egnet til å gjøre dem velvillig stemt overfor dette firma ut over det rent fagmessige. Slik ville - i hvert fall - konkurrenter oppfatte det. Driftssekretærer og andre ansatte i OBOS burde derfor ikke ha deltatt i slike turer selv om det ikke er godtgjort at noen av dem har latt seg påvirke til å gjøre noe uhederlig. Og det var meget uheldig at OBOS tillot det. Retten finner det ikke tvilsomt at OBOS som en halvoffentlig organisasjonen som står for en vesentlig del av den sosiale boligbyggingen i Oslo, må stille meget strenge krav til seg selv når det gjelder hva den kan tillate sine ansatte å delta i. OBOS står - som anført av granskingskomiteen «i en så utsatt stilling at de bør vises den største forsiktighet for at man ikke skal bli mistenkeliggjort». Det er påkrevet at «det holdes kontroll med at det ikke skjer noen form for utglidning». Retten viser i så henseende til de strenge direktiver som i de senere år er gitt i en rekke statsinstitusjoner/statsbedrifter angående forbud mot å motta gaver og andre ytelser i forbindelse med tjenesten. 10. Det som gjenstår av faktiske forhold er da beskyldningene i Kapital nr. 11/77 om «løgn» og «grov løgn».

Forholdet er - som nevnt - at OBOS-bladet nr. 2 for 1977 i forbindelse med et intervju med A, hadde en ramme om «A og interessene hans.»

Det som der er skrevet av en journalist i OBOS-bladet er - selv om en har for øye de grove ærekrenkelser A var fremkommet med - dårlig og ufin journalistikk. Her blir A bl.a. beskyldt for at han:

«velger sine annonser med konduite. Diskrete alkoholannonser (Blackie and Whitey, to søte hunder som snakker sammen, og to sekker som har en fruktbar dialog om å være tørr) samt tobakksannonser (for Marlborough, kamuflert som illustrasjon til artikkel om amerikansk tobakksreklame) røper den lille touch av opprør som han liker å kle seg i.»

Samt:

«Han eier Kriminalmagasinet, men lar en annen redigere det. Hva dette bladet inneholder? «Underholdende krimhistorier» krydret med «utbretningsjenter» og pikante historier «fra virkeligheten». Virkeligheten er i alle fall at A er flink med penger.

3. På denne måten har han sine interesser knyttet til et system hvor det meste kan kjøpes og selges. Også moral».

Nå ble åpenbart også A sint. Han ble beskyldt både for å tjene på ulovlige annonser og å drive et blad i sjangeren «krim og sex». Det var ikke så bra for en som ser det som en viktig oppgave å blottlegge «snusk» og tilløp til korrupsjon.

Tonen var derfor sterkt tilspisset både i hans innlegg i OBOS-bladet nr. 3 for 1977 om «OBOS og manipulering» og i redaktør C tilsvar i samme nummer om «Kapital og dobbeltmoral». Redaktør C foretok likevel en viss modifikasjon av det som bladet tidligere hadde skrevet om tobakksannonser: «5. Jovisst har Kapital hatt en artikkel om bl.a. amerikansk tobakksreklame: 24. januar 1976. Forsida var prydet med en sigarettrøykende cowboy, med sigarettmerket godt synlig. Inne i bladet var det en tre-siders artikkel om

Side:1648

«Cowboyrøyk med salgssuksess» samt et oppsett om forbudet mot tobakksreklame. Forsida på dette nummeret av Kapital virket entydig som en ordinær sigarettannonse.»

Det var etter dette at A i nr. 11/77 av Kapital om det som hadde stått i OBOS-bladet i lederartikkelen skrev bl.a.:

«Men OBOS stopper ikke med slike plattheter. Direkte løgn passer også i stilen når mannen skal tas.»

og:

«Klart og tydelig vil vi nå også si ifra at toppledelsen i OBOS (i dette tilfelle B og redaktør C) serverer grov løgn for mottagerne av OBOS-bladet...»

Det fremgår av lederartikkelen at det A anser som grunnlaget for beskyldningene om «løgn» og «grov løgn» er det som er skrevet i OBOS-bladet om tobakksannonser.

Retten trenger derfor ikke å ta standpunkt til det som var skrevet i OBOS-bladet om «diskrete alkoholannonser». Det kan bare nevnes at annonser som bekrevet i OBOS-bladet sto i Kapital etter at alkoholloven 8/6 1973 hadde fått en §55b med forbud mot reklame for «brennevin, vin, fruktvin og mjød og for øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol». Bestemmelsen var trådt ikraft 1/4 1975. En rekke aviser og blader inneholdt imidlertid annonser, som de Kapital tok inn, fram til det ved kongelig resolusjon av 21/1 1977 ble gitt nærmere bestemmelser som utdypet hva som var ulovlig. Heller ikke Kapital har senere hatt slike annonser. A har karakterisert de inntatte annonser som «fleip» med et forbud som han fant ufornuftig.

Når det derimot gjelder det OBOS-bladet hadde skrevet om «tobakksannonser», er det på det rene at Kapital ikke - etter at det ved lov av 9/3 1973 om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v. var blitt forbudt å reklamere for slike varer - ikke hadde noen annonser for tobakk. Det var derfor - i alle fall - ikke noe dekkende uttrykk OBOS-bladet hadde brukt da det skrev om «tobakksannonser» i Kapital.

Det som derimot er korrekt, er den modifiserte§. versjon i OBOS-bladet om at Kapital for 24/1 1976 - nr. 2/76 - hadde hele forsiden «prydet med en sigarettrøykende cowboy». I et hjørne på bildet sto det en sigaretteske på påskriften «Marlborough». Over bildet var det trykt med fremhevede typer: «Come to where the flavour is. Come to Marlborough coun ...» Og oppe i et hjørne sto det med «fete» typer: «Tobakksreklame med suksess.» Videre var det på side 18-19 under headingen «Reklame» først en artikkel om «Cowboy-røyk med salgssuksess» og deretter en annen om «Forbud uten praktisk virkning - foreløpig». Det var også her bl.a. bilde av en sigarettrøykende cowboy med teksten «Marlborough country».

Retten kan ikke se det anderledes enn at dette med rette måtte kunne karakteriseres som reklame for sigaretten «Marlborough». Det endres ikke av at A har gjort gjeldende at hans blad representerer «Der Spiegel» i Norge, og at artikkelen som dreiet seg om vellykkede former for reklame - og som også handlet om reklame for andre produkter - skrev seg derfra. Valget av denne artikkelen og bl.a. bildet på forsiden må for A klart ha fremtonet seg som i det minste en «fleip» mot lovforbudet om reklame for tobakksvarer. Men det er ikke grunnlag for å anta at han har hatt noen betaling for det. At forsiden av Kapital nr. 2/76 «virket entydig som en ordinær sigarettannonse»,

Side:1649

er det således ikke dekning for. Men derfra og til å karakterisere det OBOS-bladet hadde skrevet om dette som «løgn» - dvs. en fullt bevisst usannhet - og enn mer som «grov løgn» er et langt skritt. Det er det hverken dekning eller bevis for.

V.

1. Etter at retten har avgjort hvilke faktiske forhold den finner å måtte bygge på i relasjon til de tildragelser som ligger til grunn for det A har skrevet i Kapital nr. 20/76, 22/76 og 11/77, må disse sammenholdes med de 10 påklagede utsagn.

Retten tar derfor for seg de enkelte utsagn i den rekkefølge de er anført i saksøkernes påstander. Og den tar i den forbindelse standpunkt til om dette krav skal imøtekommes.

2. Utsagn 1 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 1).

Retten har ikke funnet grunnlag for påstanden om at det er avslørt korrupsjon i OBOS - enn mindre da at «korrupsjonen har et betydelig omfang». Det er i den forbindelse en annen sak at det er fremkommet flere forhold som må karakteriseres som uheldige. Ytterligere et slikt forhold fremkom etter at Kapital nr. 20/76 var utkommet. Retten sikter da til Kielturene.

Det er heller ikke bevist at noen av de ansatte i OBOS har mottatt ytelser som kan karakteriseres som bestikkelser. Retten har derimot funnet å måtte betegne Kiel-turene som forsøk fra Ringside m.fl. på å «smøre» de driftssekretærer o.a. som ble med på disse turene. At noen av de ansatte i OBOS som var med til Kiel har latt seg påvirke av dette til å ta usaklige hensyn, er imidlertid ikke godtgjort. Det vises i den forbindelse til at Ringside allerede på forhånd hadde mange oppdrag i forbindelse med innstallering av nye kjøkkeninnredninger i borettslag som OBOS administrerer. Noen påtakelig ekspansjon i så henseende er ikke påvist.

Hele utsagnet må derfor bli å mortifisere, jfr. straffelovens §253 nr. 1

3. Utsagn 2 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Etter det som er anført foran angående utsagn 1, er det på det rene at også dette utsagn må bli å mortifisere etter bestemmelsen i straffelovens §253 nr. 1. Forsøk på bestikkelser eller mottakelse av slike ytelser er ikke påvist.

4. Utsagn 3 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Korrupsjon i OBOS er - som nevnt - ikke påvist.

Det er heller ikke grunnlag for påstanden om at «det på OBOS-bygg har vært gjennomført reparasjonsarbeider som aldri burde ha vært utført».

Det som er godtgjort er at det i Skøyenåsen borettslag av inspektør Halvorsen i 1975 var anbefalt påbegynt et omfattende takarbeid som det - dengang - neppe var grunnlag for. Og dette arbeid ble ikke satt igang fordi Oslo kobber- og blikkenslagerlaug grep inn. På tilsvarende måte ble det ikke i 1975 foretatt et så omfattende arbeid på 3 blokker på Etterstad vest som vedkommende inspektør hadde anbefalt. Det var da ikke nødvendig med et så omfattende arbeid. Det var blikkenslagermester Kaarud som foranlediget at det ble foretatt et, mer begrenset vedlikeholdsarbeid. (Tilfellet Etterstad vest var ukjent for A).

Det savner m.a.o. fullstendig grunnlag når det i Kapital hevdes at «millioner er altså for regning av OBOS-beboere brukt til ingen nytte». Det er ikke påvist noe tilfelle hvor beboere er påført utgifter ved arbeider som ikke

Side:1650

burde ha vært påbegynt. Det er en avgjørende forskjell på hva som kunne ha skjedd, og hva som har skjedd.

Endelig er det heller ikke bragt utenfor rimelig tvil at takene i Skøyenlia var i verre stand etter reparasjonsarbeidet der i 1975 enn før arbeidet ble påbegynt. Det er ikke bevist at arbeidet Ibos produkter A/S dengang utførte der, ikke var fullt brukbart etter at det var godkjent av inspektøren.

Hele utsagn 3 må derfor bli å mortifisere.

5. Utsagn 4 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Det er - som nevnt - på ingen måte bevist at «det er blitt utført reparasjonsarbeider som ikke burde vært utført». Og det er ikke - slik sammenstillingen indikerer - forsøkt godtgjort at det skulle være noen årsakssammenheng mellom slike arbeider og at «en rekke personer innen OBOS har mottatt til dels betydelige beløp i smøring». De reparasjonsarbeider det siktes til er foretatt er anbefalt av inspektører. De som hevdes å være smurt, er personer i andre stillinger - særlig daværende forvaltningssjef E og driftssekretær D.

Heller ikke er det dekning for at «en entreprenør som ønsker å oppnå goodwill hos høye funksjonærer i OBOS, har bestukket over en lav sko» (G) og at «OBOS-folkene villig har tatt imot» (fortrinnsvis E og D). Det skal ifølge Kapital fortrinnsvis ha skjedd ved at E i 1973-76 har latt sin bil reparere for G's regning og ved at D i 1971 fikk G til å legge tak på hytten sin. Retten har imidlertid - som det fremgår av det som er anført foran under IV 3 og 4 - ikke funnet det bevist at det er uriktig når disse hevder at disse ytelser fra G's side ble gjort opp med motytelser av rent privat karakter. Det er heller ikke bevist at E på annen måte er smurt av G eller at andre funksjonærer i OBOS er det.

Utsagn 4 blir derfor også å mortifisere i sin helhet.

6. Utsagn 5 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 10).

Dette utsagn blir også å mortifisere.

Det er for så vidt korrekt nok at det omfattende takarbeidet som var anbefalt igangsatt i Skøyenåsen borettslag - alt i alt - ville ha kommet på omlag en million kroner. Arbeidet ble imidlertid ikke satt igang. Og det er ikke godtgjort at noe annet unødvendig arbeid er utført. Endelig er det heller ikke påvist at OBOS-medlemmer på andre måter er påført utgifter som savner saklig/faglig grunnlag.

Korrupsjon er - som nevnt - ikke bevist.

7. Utsagn 6 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Utsagnet går på daværende forvaltningssjef E's bilreparasjoner for G's regning hos J - - -veien. Retten har - se under utsagn 4 - ikke funnet det bevist at en her står overfor smøring. Det savner derfor grunnlag når det hevdes at J skal «ha hjulpet til med å få gjennomført en form for smøring».

Etter det som er fremkommet, er det ellers på det rene at det ikke medfører riktighet at J skal ha hatt «store oppdrag for OBOS». Det er i den forbindelse ikke godtgjort annet enn at en av de andre overordnede i OBOS også hadde fått reparert sin bil der. Og den eller de reparasjonene ble betalt på vanlig måte.

Hele utsagnet blir å mortifisere.

8. Utsagn 7 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 12).

G la ikke tak på hytta til driftssekretær D. Det han gjorde var å legge øvre papplag og asfalt på dette. Retten har - som nevnt under IV 4 - lagt til grunn

Side:1651

at dette ble gjort i forbindelse med deres mellomværende foranlediget ved at G hadde påtatt seg å selge D's bil. Kapitals formulering er ikke holdbar.

Siste setning i utsagnet gir seg ut for å være et sitat. Det er ikke bevist at dette er korrekt. Det som derimot er godtgjort, er at G ikke har fått oppdrag av D for OBOS.

Hele utsagnet mortifiseres.

9. Utsagn 8 i sak 709/77 (Kapital nr. 22/76 side 47).

Av det som er anført under IV 9 går det fram at retten finner det berettiget å karakterisere salgsfremstøtet fra Ringside m.fl. i form av Kiel-turer for driftssekretærer o.a. i OBOS som forsøk på smøring.

Slik utsagnet i Kapital er formulert, innebærer det imidlertid en klar indikasjon om at deltakerne også har latt seg smøre - dvs. gitt gjenytelser i form av oppdrag for OBOS eller organisasjonens borettslag. Det er ikke godtgjort. Utsagnet må derfor bli å mortifisere.

10. Utsagn 1 og 2 i sak 964/77 (Kapital nr. 11/77 side 3)

Det fremgår av det som er anført foran under IV 10 at retten ikke har ansett det bevist at direktør B og redaktør C med rette kan beskyldes for «løgn» eller «grov løgn» i forbindelse med det som ble skrevet i OBOS-bladet nr. 2 og 3 for 1977.

Disse utsagn blir derfor å erklære døde og maktesløse:

«Men OBOS stopper ikke med slike plattheter. Direkte løgn passer også i stilen når mannen skal tas.»

Og:

«Klart og tydelig vil vi nå også si fra at toppledelsen i OBOS (i dette tilfelle B og redaktør C) serverer grov løgn for mottagerne av OBOS-bladet (opplag 117.000).»

1. Retten har funnet det bevist at alle de 10 påklagede utsagn rammes av gjerningsinnholdet i straffelovens §246 og §247 og at de objektivt sett er rettsstridige, at redaktør A var fullt klar over utsagnenes ærekrenkende karakter og at det ikke er ført sannhetsbevis for utsagnene.

Straff etter §246 og §247 kommer likevel ikke til anvendelse dersom A har uttalt seg til berettiget varetagelse av eget eller andres tarv. Dette under forutsetning av at det godtgjøres at han i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet. Det vises til straffelovens §249 nr. 3.

2. Retten må legge til grunn at A har skrevet om OBOS til berettiget varetagelse av andres tarv. Det hører til de oppgaver en fri presse har i et demokratisk samfunn å avsløre korrupsjon, utglidninger og andre kritikkverdige forhold. Det synes også å fremgå at A ser dette som en svært viktig oppgave for sitt tidsskrift Kapital.

Retten finner også å burde nevne at det er fremkommet uheldige forhold innen OBOS. Mere av disse forhold var rettet opp før Kapital begynte å skrive om OBOS, men ikke alle. Retten sikter da til daværende forvaltningssjef E's arrangement med G og til Kiel-turene. Det var takket være det Kapital skrev om disse turene at de ble bragt til opphør. Dersom A derfor begrenset seg til å skrive om uheldige forhold - som han hadde dekning for - hadde han utført en prisverdig jobb.

3. Spørsmålet blir så om redaktør A da Kapital skrev om OBOS utviste en aktsomhet som må karakteriseres som i enhver henseende tilbørlig?

Retten må i den anledning igjen gå gjennom samtlige de 10 utsagn.

Innledningsvis bemerker retten i den forbindelse at det tilligger A - som

Side:1652

injuriant - å bevise at tilbørlig aktsomhet er utvist. Det vises til Johs. Andenæs: Spesiell strafferett 2. utgave side 144 og innstillingen fra straffelovkomiteen av 1934 - som ligger til grunn for lovendringen av 1939 - side 18-19.

Videre er det slik at retten - hvor det, som her dreier seg om kraftige uprovoserte ærekrenkelser i trykt skrift - må legge til grunn en streng målestokk når det gjelder kravet til aktsomhet, se Andenæs: Spesiell strafferett side 146 og Høyesteretts dom i Retstidende 1971 325.

Retten finner det imidlertid hensiktsmessig i denne forbindelse å behandle de enkelte utsagn i sak nr. 709/77 i en noe annen rekkefølge enn tidligere. De utsagn - 3-8 - som sikter på spesielle forhold, behandles først. Utsagn av generell karakter - 1-2 - blir gjennomgått sist.

2. Utsagn 3 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Som grunnlag for utsagnene om at «det på OBOS-bygg har vært gjennomført reparasjonsarbeider som aldri burde ha vært utført» og at «millioner er altså for regning av OBOS-beboere brukt til ingen nytte», har A påberopt seg blikkenslagermestre og artikler i pressen.

Kobber- og blikkenslagerlaugets blad hadde i nr. 10/76 en artikkel med overskriften:

«Oslo-lauget sparte borettslag for flere hundre tusen kroner.» Av denne siteres:

«Et borettslag i Oslo fikk for en tid tilbake tilbud på store takarbeider til flere hundre tusen kroner fra et privatfirma. Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug engasjerte seg sterkt i denne sak. Da vi ble koblet inn i bildet, viste det seg imidlertid at arbeidet som piratfirmaet hadde påtatt seg å utføre var helt unødvendig.»

Videre hadde Arbeiderbladet - noenlunde samtidig - en artikkel med slik overskrift:

«Holdt på å bli lurt for en million. Se opp for «kvakkere» i blikkenslagerfaget.»

Her bekrefter bl.a. teknisk sjef i OBOS F at enkelte OBOS-lag har gjort bruk av «kvakkere» i blikkenslagerfaget og det med beklagelig resultat. På spørsmål om hvilke bitre erfaringer man har, uttaler han:

«Det gjelder ikke bare dårlig utført arbeid, men også tilfelle der et slikt firma har gitt et borettslag råd om å legge om hele taket. Et million-arbeid som ikke viser seg å være nødvendig, men kunne ha greid seg med småreparasjoner ...»

Under hovedforhandlingen har F uttalt at han dengang ennå ikke hadde med vedlikeholdsarbeid å gjøre. Han bygget bare på hva han hadde hørt blikkenslagermestre hadde gjort gjeldende. Da han overtok vedlikeholdsavdelingen også - i 1977 - ble det utarbeidet nye rutiner for anbud ved vedlikeholdsarbeider.

Det som for retten er avgjørende når det gjelder dette utsagn, er at det ikke i noen av disse artikler hevdes at arbeidet er utført. Det er - som foran nevnt - en avgjørende forskjell på forslag og gjennomføring av slike forslag. Det kan ikke ses at A har noen dekning i kilder for sine påstander om at unødvendige arbeider er utført, og at det har påført OBOS-beboere unødvendige utgifter. At han ikke har vist tilbørlig aktsomhet i denne forbindelse, må være åpenbart.

Utsagnet er derfor straffbart som forbrytelse mot straffelovens §246 og

Side:1653

247. Befriende omstendigheter foreligger ikke.

3. Utsagn 4 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

At A ikke har vist tilbørlig aktsomhet når det gjelder første del av dette utsagnet, følger av det som er nevnt ovenfor om utsagn 3.

Men slik aktsomhet er heller ikke vist for så vidt angår den siste delen av dette utsagnet. G kan ikke ses å ha fortalt A og Strandly noe som med rette kan betegnes som bestikkelser. Og de hadde dessuten grunn til å være varsomme med å godta det han ved den anledningen fortalte. De var fullt klar over at det han først fortalte - om reparasjonene av E's bil - var positivt uriktig.

Endelig er den sammenkoblingen A her har foretatt mellom «reparasjonsarbeider som ikke burde vært utført» og «at en rekke personer innen OBOS har mottatt til dels betydelige beløp i smøring» såvidt retten kan bedømme uten noensomhelst kilde eller dekning.

Det dreier seg m.a.o. om straffbare injurier.

4. Utsagn 5 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 10).

Det dreier seg om en straffbar injurie. Aktsomhet mangler. Det vises til det som er anført angående utsagn 3.

5. Utsagn 6 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 3).

Når det gjelder utsagnet om at «selveste forvaltningssjefen i OBOS har latt sin bil reparere for regning av en mindre entreprenør», er retten av den oppfatning at A har utvist fornøden aktsomhet. Han hadde kvitteringer som viste at G hadde betalt reparasjonsregninger for E hos J. Og han hadde foreholdt E dette flere ganger uten å få noen forklaringer som indikerte noe annet. I tillegg til det kom G med en uriktig forklaring om forholdet som ga A ennå bedre grunnlag for sin antagelse. Det kan ikke bebreides A at han trodde at han her sto overfor noe som i alle fall måtte kunne karakteriseres som forsøk på smøring.

Men retten kan ikke se at det var aktsomt av ham å hevde at verkstedet (J) hadde «store oppdrag for OBOS» eller at J «frykter nå for at disse skal forsvinne som en liten hevn». J har bare forklart at han nødig ville uttale seg om en kunde (G og E) og at han ikke har hevdet å ha store oppdrag for OBOS. A kan derfor heller ikke fritas for straff i relasjon til utsagn 6. Utsagnet må betraktes som en helhet.

6. Utsagn 7 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 12).

At A her har gjort seg skyldig i en straffbar injurie, fremgår allerede av den omstendighet at det G skal ha sagt om hyttetaket ikke ble forelagt for driftssekretær D.

7. Utsagn 8 i sak 709/77 (Kapital nr. 22/76 side 47).

Retten ser det slik at også utsagnet om «70-årenes smøreturer» må betraktes som en injurie som betinger straff. Det var ikke «i enhver henseende» tilbørlig aktsomt å bruke en så kraftig overskrift eller å indikere at Kiel-turene var en «kjøkkenvei til OBOS-leveranser. Det siste innebærer - tross formuleringen som spørsmål - en ærekrenkende beskyldning som A ikke hadde søkt å skaffe seg dekning for.

8. Utsagn 1 og 2 i sak 709/77 (Kapital nr. 20/76 side 1 og 3).

Av det som er anført angående de øvrige 6 utsagn, fremgår det helt klart at A ikke har utvist tilbørlig aktsomhet i forbindelse med utsagn 1 og 2, som begge er meget grove ærekrenkelser. Fritakelse for straff kommer ikke på tale.

Side:1654

9. Utsagn 1 og 2 i sak 964177 (Kapital nr. 11/77 side 3).

Som tidligere nevnt, har retten ikke funnet det dekkende når OBOS-bladet nr. 2 og 3 for 1977 betegnet bildet på forsiden av Kapital nr. 2/76 og artikkelen inne i bladet om «cowboy-røyk med salgssuksess» som henholdsvis «tobakksannonser» og noe som «virket entydig som en ordinær sigarettannonse». Men retten kan ikke godta at det var aktsomt av A i den forbindelse å karakterisere dette som «løgn» og «grov løgn». A kan derfor heller ikke i denne forbindelse fritas for straff i medhold av bestemmelsene i straffelovens §249 nr. 3.

VII.

Retten må imidlertid vurdere om straff likevel skal bortfalle for A for beskyldningene mot B og C på grunn av provokasjon.

Retten ser det slik at A med rette kan påberope seg at han var provosert. Det OBOS-bladet hadde i rammen på side 5 i nr. 2 for 1977 var «kraftig kost». Bladet tok her mannen og ikke ballen. A ble beskyldt for flere forhold som - om de var korrekte - var avgjort uheldige for ham. De var egnet til å krenke ham, og det var ikke underlig om han ble sint.

Retten finner likevel ikke å kunne frita A for straff på grunn av provokasjon. Dette selv om uttrykkene «løgn» og «grov løgn» må ses som ledd i en sterkt tilspisset debatt hvor det ble utvekslet «hugg» og «slag».

Retten har da lagt vekt både på uttrykkenes grovhet og på bakgrunnen for de provokasjoner A ble utsatt for. Det må anses som meget grovt i trykt skrift å beskylde noen for løgn- dvs. bevisst usannhet - og endogtil «grov løgn». Til dette kommer så at en med rette må kunne si at det var A som hadde begynt. Han hadde fremsatt meget grove ærekrenkelser mot OBOS og OBOS-ansatte i flere nummer av Kapital. Det OBOS-bladet skrev må ses på bakgrunn av dette.

At de foreliggende omstendigheter er av betydning for straffens størrelse, er en annen sak. Retten kommer tilbake til det.

VIII.

Retten har funnet redaktør A skyldig til straff for samtlige 10 påklagede utsagn. Den må så fastsette omfanget av den straff som skal komme til anvendelse.

Retten bemerker i den forbindelse innledningsvis at den finner å burde oppfatte de 7 utsagn i Kapital nr. 20/76 som en fortsatt forbrytelse. Beskyldningene i Kapital nr. 22/76 og 11/77 er derimot betraktet som selvstendige lovbrudd.

Ved fastsettelsen av straffen legger retten vekt på at en rekke av beskyldningene i Kapital nr. 20/76 er av svært grov karakter. De dreier seg om beskyldninger om korrupsjon, bestikkelser og smøring. Det hevdes at korrupsjonen har et betydelig omfang. Den skal ha kostet medlemmene i OBOS millioner av kroner. Det er «veloverveid og med åpne øyne» hevdet at en del av lederskiktet i OBOS har mottatt bestikkelser. Likevel er det fremholdt at det ikke er spørsmål om man «i denne omgang bare skraper i overflaten». Og det er ikke bare slik at A ikke har kunnet føre sannhetsbevis for disse beskyldninger. De fleste av dem er fremsatt på et særdeles løst grunnlag. Retten finner det derfor utvilsomt at de i Kapital nr. 20/76 fremsatte beskyldninger kvalifiserer til en fengselstraff. De er fremsatt i trykt skrift.

Retten kan ikke se at dette endres av at A har sett det som en viktig oppgave å avsløre korrupsjon, utglidninger og andre kritikkverdige forhold.

Side:1655

Det er imidlertid selvsagt omstendigheter som teller med ved utmålingen av straffens størrelse. Det hører - som nevnt - med til en fri presses oppgaver i et demokratisk samfunn. Som en formildende omstendighet må det også regnes at A gjør gjeldende at han har trodd på sannheten i de beskyldninger han har fremsatt (selv om han - etter rettens oppfatning - har gått langt ut over det han hadde dekning for). Endelig er det et faktum at A tok opp visse uheldige forhold i OBOS. Det var berettiget. A hadde således en foranledning til å skrive om OBOS og OBOS-ansatte.

Beskyldningene i Kapital nr. 22/76 og 11/77 ville - etter rettens oppfatning - isolert sett bare ha ført til en bot. Disse forhold blir derfor bare å regne som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av fengselstraffen. Det vises til straffelovens §63 annet ledd. Det er da lagt vekt på at Kiel-turene var sterkt kritikkverdige, og på at det Kapital skrev om disse medførte at de ble bragt til opphør. Beskyldningene om «løgn» og «grov løgn» må ses på bakgrunn av den sterkt tilspissede meningsutveksling som var gått forut. OBOS-bladet hadde provosert A.

Det er ellers tatt i betraktning at A tidligere er idømt en bot på kr 5.000,- for ærekrenkelser. Det skjedde ved Eidsivating lagmannsretts dom av 20/9 1975.

Straffen antas passende å burde settes til fengsel i 30 dager. Det er ikke behov for å gjøre straffen ubetinget. Det vises til straffelovens §52 flg. Prøvetiden settes til 2 år.

IX

1. Retten må - etter dette - ta standpunkt til de fremsatte krav om oppreisning for ikke-økonomisk skade påført ved de fremsatte ærekrenkelser. - Økonomisk skade er ikke påvist.

Bestemmelser om oppreisning i forbindelse med ærekrenkelser er gitt i lov om skadeserstatning av 13/6 1969 §6-3, første ledds annet punktum og annet ledd.

Etter disse bestemmelser kan A pålegges å betale oppreisning for de straffbare injurier. Og det både i egenskap av at han er den som har formulert dem og som eier og utgiver av tidsskriftet Kapital. Om han skal dømmes til dette og hvor stort beløpet - i tilfelle - skal bli, beror på omfanget av den ikke-økonomiske skade - den «tort og svie» - fornærmede er påført. Avgjørende er det imidlertid hvilken oppreisning som - alt i alt - fremtrer som rimelig. I den forbindelse skal det legges vekt på både injuriantens og den fornærmedes forhold. Av betydning er injuriantens skyld - herunder hans mangel på aktsomhet. Men det skal også legges vekt på om den fornærmede har opptrådt uaktsomt eller om hans forhold ellers er kritikkverdig. Av betydning er dessuten injuriantens økonomiske stilling. I det foreliggende tilfelle er situasjonen i så henseende at A har opplyst at han er uten formue. Han vil dessuten få store utgifter til sin egen og motpartens prosessfullmektig.

Retten må så ta for seg de fremsatte krav om oppreisning.

2. Retten finner det åpenbart at det Kapital skrev om OBOS har påført denne organisasjonen en meget stor og sterkt følelig belastning. OBOS er et instrument for en meget vesentlig del av den sosiale boligbygging i Oslo. Organisasjonen forvalter et meget stort antall boliger som forretningsfører for tallrike borettslag. Videre har OBOS en meget lang kø av hussøkende som venter på tur til å få tilfredstillet sitt behov for en tilfredsstillende og -

Side:1656

såvidt mulig - rimelig bolig. OBOS står derfor i en meget utsatt stilling - også fordi personer som selv ikke er medlemmer ofte vil se på den med uvilje. Derfor har organisasjonen et sterkt behov for å ha et godt og plettfritt omdømme. Det ligger i sakens natur at de meget grove beskyldninger som er fremkommet mot OBOS i Kapital, må ha - og har - påført OBOS en meget betydelig ikke-økonomisk skade. At organisasjonen siden beskyldningene har fortsatt å vokse og at økonomisk skade ikke lar seg påvise av senere regnskap, endrer ikke dette. Skadevirkningene går på omdømmet - på medlemmenes svekkede tiltro til organisasjonen med bl.a. de friksjoner dette fører med seg. Omfanget av en slik ikke-økonomisk skade lar seg imidlertid ikke måle i kroner og øre. Fastsettelsen av den må bero på et skjønn. Retten har fastslått at samtlige de påklagede utsagn er straffbare ærekrenkelser som det ikke er ført sannhetsbevis for. Selv om redaktør A selv har ment at alle disse utsagn var sannferdige - og i visse relasjoner hadde akseptabelt grunnlag for å anta det -, så har hans mangel på aktsomhet i forbindelse med flertallet av de groveste injuriene vært meget klar. Mangelen på nøkternhet er påfallende.

På den annen side er det påvist en del kritikkverdige forhold i OBOS. Det var uheldig og - i alle fall objektivt sett lovstridig - at enkelte firmaer fikk oppdrag som de ikke hadde påbudt håndverksbrev for å påta seg. Dette var påtalt av Oslo kobber- og blikkenslagerlaug i 1973, men fortsatte likevel frem til sommeren 1975. Anbudsrutinene for vedlikeholdsarbeid hadde heller ikke vært de beste før teknisk sjef F overtok ansvaret for vedlikeholdsavdelingen. Dessuten hadde administrasjonen i OBOS tillatt bl.a. sine driftssekretærer å delta på turer til Kiel som ble arrangert og betalt av firma Ringside m.fl. Videre har enkelte av inspektørene i OBOS opptrådt slik at det kunne fremtre som om de var mere interessert i å skaffe firmaer oppdrag, enn ikke unødig å påføre beboere i borettslag høyere husleie. Til dette kommer så daværende forvaltningsjef E's arrangement i forbindelse med sine bilreparasjoner. Selv om ledelsen i OBOS var ukjent med de fleste av disse forhold - og senere har bragt dem til opphør-, så er også dette noe som teller med ved fastsettelsen av oppreisningsbeløpet.

Til dette kommer så A økonomiske stilling.

Mot denne bakgrunn setter retten oppreisningsbeløpet til kr 25.000,-.

3. Retten finner det utvilsomt at det Kapital skrev om E har påført ham en sterk belastning.

Retten finner likevel ikke å kunne tilkjenne ham noen oppreisning for ikke-økonomisk skade. Hans arrangement med reparasjoner av bilen var sterkt klanderverdig - ikke minst i relasjon til OBOS. Til dette kommer hans meget uheldige opptreden i forbindelse med telefonsamtalen med A og Strandly.

4. For driftssekretær D stiller situasjonen seg anderledes. Her bygget redaktør A kritikkløst på det han mente å ha fått vite av G i en samtale hvor han måtte være fullt klar over at denne var fremkommet med uriktige opplysninger om E's bil. Retten har også måttet legge til grunn at det som ble skrevet om D's hyttetak var ukorrekt. Og A ga ikke D noen mulighet til å uttale seg om forholdet før han skrev.

D ble påført en belastning som det ikke var noe grunnlag for. Han tilkjennes kr 6.000,- i oppreisning for ikke-økonomisk skade. j

5. Retten anser det åpenbart at beskyldninger om «løgn» og «grov løgn»

Side:1657

er egnet til å skade omdømmet til en redaktør og ansvarshavende for et blad som utkommer i 117.000 eksemplarer. Særlig da når disse beskyldninger fremkommer i et tidsskrift som kommer ut i et opplag på 15.000 som - ifølge A - leses av anslagsvis 50.000. (Det er uklart i hvilken utstrekning disse beskyldningene også ble referert i dagspressen). At redaktør C og direktør B derved er påført en betydelig ikke-økonomisk skade, synes utvilsomt. Man må ha for øye deres fremtredende posisjoner i OBOS og det som foran er anført om denne organisasjonen. Det må imidlertid tas i betraktning at de nevnte beskyldninger fremkom i forbindelse med en tilspisset meningsutveksling hvor det var utvekslet «hugg» og «slag» - og hvor A hadde grunn til å føle seg provosert. De utsagn som lå til grunn for A's beskyldninger, var heller ikke korrekte. Disse omstendigheter er av betydning for spørsmålet om B og C bør tilkjennes oppreisning. Retten finner det imidlertid ikke rimelig at kravet om oppreisning derfor skal bortfalle. Det vises til at A først helt uprovosert hadde fremkommet med særdeles grove ærekrenkelser mot OBOS og OBOS-ansatte. Det OBOS-bladet skrev, må ses på bakgrunn av dette. Det var A som begynte, og det var B og C som først hadde grunn til å føle seg provosert. Retten finner det rimelig at B og C hver tilkjennes kr 3.000,- i oppreisning for ikke-økonomisk skade.

X.

Samtlige 10 påklagede utsagn er mortifisert og saksøkte er for alle disse forhold dømt til straff. Saksøkerne må derfor tilkjennes saksomkostninger. Det vises til straffeprosesslovens §455 nr. 2.

Saksøkernes og den saksøktes prosessfullmektiger har innlevert arbeidsoppgaver. Ifølge disse har de beregnet sitt honorar til henholdsvis kr 80.000,- og kr 70.000,-. Til dette kommer at saksøkernes prosessfullmektig har hatt utlegg med kr 1.654,50 og saksøktes prosessfullmektig med kr 250,-. Retten har ikke noe å bemerke til disse. Saken har vært særdeles omfattende og hovedforhandlingen varte i 12 dager.