LE-1986-143
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-06-09 |
| Publisert: | LE-1986-00143 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 9. juni 1987 i ankesak nr. 143/86, hl.nr. 232/86. |
| Parter: | Ankende part: B (Prosessfullmektig: Advokat Finn Kilde Evensen, X). Motpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Boehlke, X). |
| Forfatter: | Lagdommer Råmund Stuhaug, formann. Ekstraordinær lagdommer Astri Rynning. Ekstraordinær lagdommer Conrad Clemetsen |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §9, §70, Tvistemålsloven (1915) §180 |
I sak vedrørende farskap til As sønn, født xx.xx.1981, avsa Nord-Hedmark herredsrett den 10. januar 1986 dom med slik slutning:
"1. B, født xx.xx.1962, er far til guttebarnet C, som A fødte den xx.xx.1981.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Om det nærmere saksforhold vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
B har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten.
Under ankeforberedelsen har det vært foretatt blodtypeundersøkelse av mor, barn og B i HLA-systemet. Assisterende overlege ved Rikshospitalet, dr. med. Frode Vartdal, har i brev av 3. september 1986 til lagmannsretten meddelt sin konklusjon av undersøkelsen:
"HLA typing av B viser at han etter både 1. og 2. arveregel kan være far til barnet C."
Prosektor Halldis Lie, Rettsmedisinsk institutt, har deretter i brev av 9. september 1986 uttalt:
"Når HLA-systemet inkluderes i beregningen, blir Bs blodtypestatistiske farskapsindeks ca 22."
B anfører at han ikke har hatt samleie med A i det kritiske tidsrom. Partene har forskjellige forklaringer om når samleiene fant sted. A er sikker på at det første samleiet fant sted 12. september 1980. B legger i denne forbindelse ikke noen vesentlig vekt på at hun i svangerskapsmeldingen har oppgitt at hun den 10. september 1980 hadde samleie med "B". Imidlertid var B week-enden 12.-14. september det år hos sin tante på Y. Tanten har som vitne bekreftet dette. Årsaken til at dette først er blitt opplyst i forbindelse med ankeerklæringen, er at han ikke tidligere har tenkt over dette. Han føler seg nå i en presset situasjon og har nøyere gransket hvor han befant seg i det kritiske tidsrommet. Tanten har fødselsdag den 12. september, og det er derfor han er sikker på at han denne dag var på Y. A har forklart at de også hadde samleie den 18. september 1980, men denne dato falt på en torsdag, og B måtte da i tilfelle ha skoftet sitt arbeid i Z, hvilket er lite trolig. Forøvrig faller denne dato utenfor den tid da det befruktende samleie kan ha funnet sted. Det vises til uttalelse av 14. mai 1987 fra overlege G. Holen om at befruktningen må ha funnet sted ca 3. september 1980 med en margin på en uke før og etter. Det mest sannsynlige er at det er riktig som forklart av B, at de traff hverandre første gang i slutten av september eller begynnelsen av oktober.
Selv om retten skulle konmme til at B har hatt samleie med A til en slik tid at han kan være far til barnet, hevdes under henvisning til barneloven §9 annet ledd at han må frifinnes. Det vises til opplysningene om As vandel. Hun hadde samleie med B første gang hun traff ham. Hun har opplyst at hun hadde samleie med D i slutten av oktober 1980, altså på et tidspunkt da hun hadde innledet et forhold til E med hvem hun også hadde samleie første gang hun traff ham. B mener at hun omkring september/oktober også har hatt samleie med F. Det er riktig nok slik at disse navngitte personer ved blodprøver er utelukket - eller på det nærmeste utelukket - som far. Men det må etter disse opplysninger om hennes vandel være overveiende sannsynlig at hun også har hatt seksuell omgang med andre menn på denne tiden. Det er ikke "monaleg meir truleg" at B er far til barnet enn noen av andre unevnte menn. Det vises til Lucy Smith og Peter Lødrup: Barn og foreldre (1981-utgaven) 49 og 55 flg. Det bemerkes at det ikke er nødvendig å konkretisere andre mulige fedre - det er tilstrekkelig at det må antas etter vanlig bevisbedømmelse at det kan ha vært andre. I denne forbindelse må det også tillegges vekt at A høsten 1980 overfor G, ifølge dennes forklaring, har gitt uttrykk for at hun ikke var sikker på hvem som var faren, men ønsket at det var B "fordi han var kjekkest".
Den ankende part har for så vidt angår rettspraksis vist til Rt-1971-521, Rt-1973-1257, Rt-1976-131 og Rt-1979-1387.
B har lagt ned denne påstand:
"1. B frifinnes.
2. A betaler sakens omkostninger til det offentlige for herredsrett og lagmannsrett."
A har tatt til gjenmæle og hevder at herredsrettens dom er riktig. B har erkjent at han har hatt fullbyrdete samleier med henne uten bruk av prevensjon, og at iallfall ett av samleiene fant sted i september 1980. A har hele tiden stått fast ved at et samleie fant sted 12. september (eller natt til 13.), og dette ligger innenfor besvangringstiden også etter den nå fremlagte uttalelse fra overlege Holen. Man må stille seg undrende til at B først etter 7 år kommer på at han var på Y denne week-end. Nå forklarer han videre at han høsten 1980 var meget på Y i week-endene, mens han tidligere har forklart at han var på X i helgene. A' forklaring støttes av Fs vitneprov under rettslig avhør 29. mars 1982, og også av Ds forklaring. Etter bevisførselen må man legge til grunn at det første samleiet med B fant sted den 12. september 1980, og at han således har hatt fullbyrdet samleie innenfor det kritiske tidsrom.
For så vidt angår spørsmålet om A også har hatt samleie med andre - kjente eller ukjente menn - innenfor besvangringstiden, anføres: Hun har selv benektet dette. Det var først 10. oktober 1980 at hun hadde samleie med E. På spørsmål har F forklart at han ved den anledning han var sammen med B hos A - det vil si den 12. september 1980 - var svært beruset og ikke kan huske om han hadde samleie med A. D som var sammen med B hos A i slutten av september eller omkring månedsskiftet september/oktober, har sagt at han var så sterkt beruset at han ikke fikk til noe samleie. Den 10. oktober 1980 innledet A et forhold til E - et forhold som hadde en viss stabilitet. Resultatet av blodprøvene viser at F praktisk talt er utelukket som far, og at D og E er helt utelukket. Den eneste man således står igjen med er B. Det er også verdt å merke seg at A hele tiden har stått fast ved at det er B som er faren, og det må tillegges betydelig vekt at hans farskapsindeks er ca 22. Det er ikke sannsynliggjort at hun har hatt seksuell omgang også med andre ukjente menn i besvangringstiden. Den blotte mulighet er ikke tilstrekkelig i henhold til Høyesteretts praksis. Det vises til Rt-1971-74, Rt-1974-10, 1977 49 og 1979 57. Høyesterett har lagt seg på den norm at det må foreligge positive opplysninger som taler for at barnemoren har hatt samleie med andre.
Ankemotparten har lagt ned denne påstand:
"1. Nord-Hedmarks herredsretts dom av 10. januar 1986 stadfestes dog slik at B også pålegges å erstatte det offentlige sakens omkostninger for herredsretten.
2. B dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten."
Under ankeforhandlingen 27. mai 1987 møtte B og A. Begge avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner, hvorav ett nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:
Som nevnt foran, har det under ankeforberedelsen vært foretatt ny blodtypeundersøkelse av mor, barn og B etter HLAsystemet, og i henhold til dette er Bs blodtypestatistiske farskapsindeks ca 22, mens farskapsindeksen da herredsretten behandlet saken var ca 3. Nytt for lagmannsretten er videre en uttalelse av 14. mai 1987 fra overlege ved X sykehus, G. Holen, gitt på grunnlag bl.a. av As opplysninger om siste menstruasjon før svangerskapet, og undersøkelse av henne. Overlege Holen konkluderer med:
"Uten å angi sannsynligheten i prosenttall vil jeg si at det er overveiende sannsynlig at hennes svangerskap har utviklet seg som beskrevet over. Av dette kan man trekke den slutning at hun hadde sin siste eggløsning ca 3. september 1980, - og at befruktningen må ha funnet sted omkring dette tidspunkt. Sannsynligheten for befruktning er størst de tre dagene før og etter dette tidspunktet, - men det er fullt mulig med besvangring også en uke før og etter dette tidspunkt."
Dette harmonerer med at herredsretten la til grunn at det mest sannsynlige besvangringstidspunkt var omkring den 7. september 1980. Herredsretten fant imidlertid under henvisning til muligheten for avvik fra det normale tidsforløp at A må ha blitt besvangret en eller annen gang i løpet av september eller overgangen til oktober. Etter uttalelsen fra overlege Holen kan imidlertid besvangring neppe ha funnet sted så sent som i annen halvdel av september. Under henvisning til at overlege Holen angir tidspunktet for siste eggløsning til ca 3. september 1980, finner lagmannsretten at det befruktede samleie kan ha funnet sted den 12. september eller natten til 13. september Etter en samlet vurdering av de avgitte forklaringer antas at B var på X denne week-end, og at han da har hatt fullbyrdet samleie med A. Også herredsretten kom til som det mest sannsynlige at de to hadde samleie første gang natt til 13. september Tidligere forklaring fra B går ut på at han i denne tiden arbeidet i Z, men var på X i helgene. At han nå 6-7 år senere skulle huske bedre - at han tvertom fra midtsommeren 1980 av og til langt ut på høsten var mange helger på Y, bl.a. den 12.-14. september, er vanskelig å forstå. Den nye opplysning er først fremkommet i ankeerklæringen, og lagmannsretten finner ikke å kunne bygge på at denne opplysning er riktig. A har hele tiden - det vil si i allfall fra 3. januar 1981 - holdt fast ved ca 12. september som datoen for det første samleiet. Begge parter har forklart at de to samleier de hadde, var fullbyrdete uten bruk av prevensjon.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at B kan være far til barnet. Forsåvidt angår F, overnattet også han hos A natten til 13. september A har benektet at hun hadde samleie med F, og F har forklart at han ved anledningen var svært beruset og derfor ikke kan huske om han hadde samleie med A. Imidlertid taler Fs farskapsindeks, ca 0002 ifølge uttalelse fra Rettsmedisinsk institutt "med meget stor vekt mot hans farskap". Med E hadde A først samleie ut i oktober 1980, og for hans vedkommende foreligger det dessuten utelukkelseskonklusjon. Også D er utelukket som far ved blodtypeundersøkelse. Tilbake står så spørsmålet om A kan ha hatt samleie med en eller flere ukjente i den kritiske tid. Selv om dette ikke kan utelukkes, foreligger det ingen konkrete opplysninger om at så har vært tilfelle. Hensett til at den blodtypestatistiske farskapsindeks for B er ca 22, må det sies at det er "monaleg meir truleg", jfr. barneloven §9 annet ledd, at B er far til barnet enn at det skulle være en annen ukjent mann. Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten seg tålelig trygg på at B er far til barnet.
Det bemerkes at det er den nye barnelovs §9 som kommer til anvendelse, jfr. loven §70.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har ikke ført frem. Under henvisning til at under herredsrettens behandling la man til grunn at farskapsindeksen for D var ca 3, finner lagmannsretten etter omstendighetene at det var naturlig at D ønsket farskapssaken også prøvet i lagmannsretten, og at han derfor heller ikke bør ilegges saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd i.f.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.