LE-1987-425

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1988-12-05
Publisert:	LE-1987-00425
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom av 5. desember 1988 i ankesak nr. 425/87 l.nr. 268/87.
Parter:	Den ankende part: A/S Quatro (Prosessfullmektig: Advokat Einar Harboe). Motpart: Oslo kommune (Prosessfullmektig: Advokat Ola Trygve Holt).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Bjørnsen, formann. Lagdommer Hans Petter Lundgaard. Ekstraord. lagdommer Carl Hugo Endresen
Lovhenvisninger:	Skatteloven (1911) §42, §43, Aksjegevinstbeskatningsloven (1971), Tvistemålsloven (1915) §180, §172

Saken gjelder overprøving av Oslo overligningsnemnds vedtak av 31. mai 1983 for så vidt gjelder beskatningen av A/S Quatro for skatteåret 1981.

Nærmere bestemt gjelder spørsmålet om selskapets gevinst ved avhendelse av aksjene i det USA-registrerte selskapet Dolphin International Inc., skal være gjenstand for beskatning som næringsaksjer i medhold av skatteloven §42 første ledd, eller om salgsgevinsten er fritatt for gevinstbeskatning etter skatteloven §43 annet ledd pkt. b.

Overligningsnemnda, som stadfestet Ligningsnemndas vedtak, anså aksjene som næringsaksjer med den følge at salgsgevinsten, 40339275 kroner, ble ansett som skattepliktig inntekt for A/S Quatro.

Det er på det rene at A/S Quatro har eid aksjene i mer enn tre år, slik at det ikke foreligger skatteplikt etter aksjebeskatningsloven av 10. desember 1971 nr. 99.

A/S Quatro brakte saken inn for Oslo byrett som den 19. mars 1987 avsa dom i saken med slik domsslutning:

1. Oslo kommune v/ordføreren frifinnes.

2. A/S Quatro dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Oslo kommune v/ ordføreren med kr. 37800,- - kronertrettisjutusenåttehundre oo/oo.

A/S Quatro har i rett tid påanket Oslo byretts dom til lagmannsretten og har nedlagt slik endelig påstand:

1. Ligningen for inntektsåret 1981 oppheves for så vidt gjelder beskatningen av gevinst oppebåret ved salg av aksjer i Dolphin Inc. Ved den nye ligning legges til grunn at gevinsten ikke er skattepliktig inntekt.

2. Quatro tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og byrett.

Oslo kommune v/ordføreren har tatt til gjenmæle, og nedlagt slik endelig påstand:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Ankeforhandling i saken ble holdt i Oslo tinghus i dagene fra 8. til 10. november 1988. Det ble avhørt 5 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Hva saken gjelder fremgår av byrettens dom og av det som anføres nedenfor. Saken står stort sett i samme stilling for lagmannsretten som for byretten.

Den ankende part, A/S Quatro, har idet vesentlige gjort gjeldende:

Det gjelder de samme strenge regler for inntektsbeskatning av gevinst ved avhendelse av aksjer som for inntektsfradrag i tilfelle av tap ved avhendelse. For å få slikt fradrag eller eventuelt bli pålagt skatteplikt, må det i følge en fast og konsekvent høyesterettspraksis som omfatter minst 50 dommer, være en "særlig og nær sammenheng med egen næring", jfr. f. eks Rt-1980-1436 "Kahrs", Rt-1982-501 "Awilco", Rt-1983-923 "West Coast Trading", Rt-1986-58 "Asdahl" og Rt-1986-1033 "Lervik og Nesheim".

Spørsmålet i denne saken blir derfor hvilken næring A/S Quatro drev i 1981, og hvilken sammenheng denne hadde med den virksomhet som ble drevet i Dolphin International Inc.

A/S Quatro, som ble døpt om fra A/S Fred Olsen i 1978, eies i hovedsak av aksjeselskapene Fred Olsen Trading A/S og Petter Olsen Trading A/S. Disse selskapene eies igjen av Fred Olsen familien og Petter Olsen. I januar 1981 ble det fisjonert slik at en halvpart av selskapets eiendeler og gjeld ble overført til det nystartete selskap A/S Cinco. Dette selskapet, som er registrert i Vestby, er ikke blitt beskattet for sin del av aksjegevinsten.

A/S Quatro er i første rekke et holdingselskap. Selskapet hadde imidlertid også en rekke næringsengasjementer. A/S Quatro eide og leide således ut fast eiendom i Oslo, det har næringsinteresser på Kanariøyene, hvor det drev og fortsatt driver jordbruk. Det eide og eier skipsparter og flyparter. Det hadde også interesser i leteprosjekter etter olje, i USA på fastlandet og i Indonesia.

Det er imidlertid ingen sammenheng mellom A/S Quatros ulike næringsengasjementer og Dolphin International Inc.'s virksomhet.

Dolphin International Inc. var et selskap som solgte tjenester ved "off shore drilling" eller boreoperasjoner til sjøs. Det hadde ingen tilknytning til annen virksomhet som A/S Quatro drev eller driver.

A/S Quatro hadde imidlertid eierinteresser i de 5 børsnoterte skipsaksjeselskaper: A/S Bonheur, A/S Borgå, A/S Ganger Rolf, Jeløylinjen A/S og Den Norske Middelhavslinje A/S. Disse som i dag er fusjonert til tre, Ganger Rolf, Bonheur og Borgå, kontraherte i 1972 en borerigg ved Akers Mek. Verksted som senere fikk navnet Borgny Dolphin. Fred Olsen & Co. var vedtektsbestemt disponent for samtlige skipsaksjeselskaper.

Det var viktig for Fred Olsen å finne et profesjonelt drillingselskap som kunne drive disse boreriggene. Slik know-how hadde ikke Fred Olsen på det tidspunktet.

Den første avtalen med Dolphin International Inc. ble inngått uten at det var nødvendig å gå inn på eiersiden i Dolphin International Inc. Senere fikk A/S Quatro anledning til å komme inn på eiersiden. A/S Quatro gikk inn først med 34.3 % i 1973. I 1974 ble eierandelen økt til 41.1% og i 1975 kjøpte A/S Quatro resten av aksjene. Etter dette var Dolphin International Inc. et heleid datterselskap av A/S Quatro. Det innebærer imidlertid ikke at aksjene derved uten videre blir å anse som næringsaksjer i skatteloven forstand, jfr. "Dokka Veveri"-dommen i Rt-1972-820 og "West Coast Trading" dommen i Rt-1983-923. En enkeltstående uttalelse i "Løiten Brænderi" dommen Rt-1977-96 flg. på 99, trekker riktig nok i motsatt retning. Dette er imidlertid en uttalelse som var uten betydning for resultatet, og kan ikke tillegges avgjørende vekt i forhold til den praksis som for øvrig foreligger. Det gjelder selv om uttalelsen ble gjentatt i "Awilco" dommen Rt-1982-501.

Så vidt den ankende part forstår det, har verken Overligningsnemnda eller Ligningsnemnda lagt til grunn at det er slik "særlig og nær" sammenheng mellom A/S Quatros egen virksomhet og aksjene at dette i seg selv gir grunnlag for gevinstbeskatning. Når Overligningsnemnda likevel har kommet til at det foreligger skatteplikt for A/S Quatro, synes det å være enten fordi at Dolphin International Inc. er et heleid datterselskap av A/S Quatro - de synes å ha gått ut fra at det gjelder særlige regler for datterselskaper i denne sammenheng - eller fordi det etter deres mening gjelder spesielle regler for gevinstbeskatning når man ser på hele Fred Olsen gruppen som en enhet. Da må det for det første gjelde særlige "konsernbeskatningsregler" som fører til at det blir gevinstbeskatning, og formentlig også fradrag. Dernest må Fred Olsen gruppen være av en slik karakter at disse, eventuelle, konsernbeskatningsreglene kommer til anvendelse. Det er imidlertid verken belegg i Høyesteretts praksis for at det gjelder særlige regler om gevinstbeskatning ved avhendelse av aksjer i datterselskaper eller for at det er grunnlag for gruppeidentifikasjon i skatterettslig henseende mellom de ulike selskaper og personer som en slik gruppe som Fred Olsen gruppen består av. De dommer som gjelder gevinstbeskatning ved avhendelse av aksjer i datterselskaper i konserner, rammer ikke de samarbeidende Fred Olsen selskaper.

I de dommer hvor det gis fradrag ved aksjesalg ved konsernlignende forhold, "Storm & Bull" - dommen i Rt-1929-214 og "Løiten Brænderi"-dommen Rt-1976-1467, er begrunnelsene helt tradisjonelle, - ervervet av aksjene er skjedd til sikring og vedlikehold av moderselskapets - altså av egen - hovedvirksomhet, derfor ble det gitt fradrag. Det samme var forholdet i "Havtank"-dommen, Rt-1977-143.

A/S Quatro eide også aksjer i en rekke andre selskaper uten at det noen gang tidligere er blitt hevdet at disse aksjene er eid i næring slik at avhendelse av aksjene har medført skatteplikt eller inntektsfradrag etter skatteloven alminnelige regler.

Den ankende part har for øvrig vist til en rekke dommer, lovforarbeider og juridisk litteratur til belegg for sitt syn. Lagmannsretten vil komme tilbake til disse i den utstrekning det er nødvendig.

Ankemotparten, Oslo Kommune v/ordføreren, har i det vesentlige anført:

Det vesentlige spørsmål i denne saken er hvorvidt det foreligger en slik tilknytning mellom aksjesalget og A/S Quatros næringsvirksomhet, at aksjene må betegnes som næringsaksjer i skatteloven §42 første ledds forstand. I den forbindelse bemerkes at det er resultatet av ligningen som er til prøvelse, ikke begrunnelsen. Det er heller ikke saksbehandlingen som skal prøves. Dersom det er denne A/S Quatro er misfornøyd med, ville det korrekte være å begjære ligningen opphevet som følge av mangelfull saksbehandling, men det er ikke gjort fra den ankende parts side.

Det kan også med en viss rett påpekes at ligningsmyndighetene har vært noe vaklende i sin begrunnelse for skatteplikt. Det er imidlertid uten betydning for denne saken. Det er, som nevnt, resultatet av ligningen som er gjenstand for prøvelse. Dersom lagmannsretten kommer til at det er juridisk grunnlag for å beskatte A/S Quatro i dette tilfellet, er det korrekte resultat å opprettholde ligningen, dvs å stadfeste byrettens dom. Det gjelder selv om lagmannsretten måtte være uenig i den begrunnelse overligningsnemnda har brukt.

Etter ankemotpartens oppfatning står man i dette tilfellet overfor aksjer i næring. Dette gjelder muligvis allerede fordi at Dolphin International Inc. er et heleid datterselskap av A/S Quatro, men i alle fall fordi Dolphin-aksjene hadde vesentlig betydning for de samarbeidende skipsaksjeselskaper, og disses engasjement på oljeletingssiden.

Etter ankemotpartens oppfatning står vi her overfor en konstellasjon av selskaper som i forhold til så vel myndighetene som utenverdenen ellers, opptrer som en gruppe med felles næringsinteresser. Da må gruppen også i relasjon til gevinstbeskatningsreglene betraktes som en enhet. Dolphinengasjementet er brukt aktivt og målrettet for å sikre riggene borekompetanse. Det gjaldt i første rekke for Borgny Dolphin som ble kontrahert i 1972. Sammenhengen kom enda klarere fram i 1975. Dolphin International Inc. ville da trekke seg fra samarbeidet i Nordsjøen fordi selskapet vurderte fremtidsutsiktene som usikre. Dersom Dolphin International Inc. brukte sin opsjon til å kansellere avtalen, kunne man risikere å tape 22 millioner kroner, og, ikke minst, operatør for boreriggene. Det forelå en tvangssituasjon. Av hensyn til skipsaksjeselskapene valgte man da å kjøpe opp resten av aksjene, for å sikre videre drift av riggene, og for å unngå kanselleringstapet som på det tidspunkt ville ramme hardt.

Etter at skipsaksjeselskapene hadde kvittet seg med sine rigginteresser, solgte A/S Quatro Dolphin-aksjene. Da var de ikke lenger av interesse for gruppens næringsvirksomhet. Dette er nøyaktig den samme situasjon som forelå i "Havtank"-dommen, Rt-1977-143, hvor rederiet ble innrømmet fradrag for sitt tap ved avhendelse av aksjene. Det er åpenbart rettslig grunnlag for identifikasjon i dette tilfellet, For det første foreligger det en mor-datter-selskaps situasjon. Høyesterett har, i "Løiten Brænderi" dommen, uttalt at i konsernforhold er dette tilstrekkelig til at aksjene må anses som næringsaksjer. Riktig nok er ikke uttalelsen et prejudikat i det den ikke var avgjørende for resultatet, men uttalelsen må likevel tillegges betydelig vekt, ikke minst fordi den ble gjentatt i "Awilco" dommen. Det må også legges betydelig vekt på Finansdepartementets uttalelse av februar 1985, gjengitt i Utv. 1985 286, hvor departementet antar at aksjer i heleide datterselskaper "normalt må anses som næringsaksjer".

Ankemotparten legger også vesentlig vekt på Høyesteretts dom i Rt-1971-1237, "Norsk Sprængstofindustri", hvor Høyesterett, riktig nok i et låneforhold, kom til at det måtte foretas skatterettslig identifikasjon mellom morselskapet og datterselskapene etter de samme prinsipper som gjaldt for gevinstbeskatning av verdipapirer.

I all den korrespondanse som ble ført med myndighetene vedrørende kjøp av Dolphin-aksjer, var det fra Fred Olsens side fremhevet betydningen av engasjementet for virksomheten i Nordsjøen, som ikke ble drevet av A/S Quatro, men av skipsaksjeselskapene. Dette illustrerer etter den ankende parts oppfatning, klart at det var gruppens felles interesser som sto på spill. Det var ikke A/S Quatros snevre interesser i å tjene penger på aksjeinvesteringene som var det sentrale. Det sentrale var å sikre og støtte opp om skipsaksjeselskapenes meget betydelige riggengasjement i Nordsjøen, som dreide seg om en, i alle fall sett med norske øyne, betydelig investering, på 140-150 mill. kroner.

Etter ankemotpartens oppfatning kan det ikke være tvil om at Fred Olsen selskapene for alle praktiske formål er en samarbeidende gruppe som i denne sammenheng må sammenlignes med et konsern. Verken A/S Quatro eller skipsaksjeselskapene, har noen ansatte. De som arbeider for gruppen er alle ansatt i det personlige firma Fred Olsen & Co. Dette firmaet er vedtektsbestemt disponent for skipsaksjeselskapene, og utfører dessuten alle de tjenester som A/S Quatro trenger utført. Selskapene eier aksjer i hverandre på en slik måte at man får et nettverk. Uansett hvordan man regner eierandeler, og uansett om skipsaksjeselskapene er børsnoterte, kan det ikke være tvil om at Fred Olsen sitter på alle sider av bordet i alle selskapene og i praksis er den som har bukten og begge endene. Det er den samme innflytelse et morselskap har over et datterselskap. De hensyn som taler for å anse "datteraksjer" i konsern som næringsaksjer gjelder fullt ut i dette tilfellet.

Ankemotparten har også vist til en rekke dommer og uttalelser som lagmannsretten kommer tilbake til i nødvendig utstrekning.

Lagmannsretten bemerker innledningsvis at den er enig med byretten når den la til grunn at fisjonen mellom A/S Quatro og A/S Cinco ikke var skatterettslig motivert. Da må kontinuasjonsbetraktninger legges til grunn slik at selskapene beholder sine skatterettslige posisjoner uavhengig av fisjonen. Det vises til Magnus Aarbakke: "Deling av aksjeselskap (fisjon) etter norsk rett", TFR 1980 187 flg. på 210.

For øvrig har lagmannsretten kommet til et annet resultat enn byretten. Lagmannsretten tar utgangspunkt i det grunnleggende prinsipp som senest er uttalt av Høyesterett i dommen i Rt-1986-1033 "Lervik og Nesheim", at det må - etter en konkret bedømmelse - være "en særlig og nær tilknytning" mellom "aksjonærens egen virksomhet og hans økonomiske engasjement i selskapet, i den forstand at dette engasjementet har tatt sikte på å fremme aksjonærens egen næring" for at aksjene skal anses som næringsaksjer.

Etter lagmannsrettens mening er det ikke slik særlig og nær tilknytning mellom A/S Quatro og aksjene i Dolphin International Inc. at disse kan ansees som næringsaksjer i skatteloven forstand dersom det ikke skal foretas identifikasjon mellom A/S Quatro og de øvrige selskaper i Fred Olsen gruppen.

Uttalelsen fra Finansdepartementet i Utv. 1985 286 som ankemotparten viser til, kan ikke tillegges avgjørende vekt i motsatt retning. Finansdepartementet uttalte seg om hva som måtte anses som "normalt" når det gjelder aksjer i heleide datterselskaper. Som observasjon betraktet kan dette være riktig, men lagmannsretten forstår ikke departementets uttalelse slik at det når det gjelder salg av aksjer i heleide datterselskaper, er unødvendig å foreta en konkret vurdering av den næringsmessige tilknytning på samme måte som ved andre aksjesalg.

Lagmannsretten kjenner ikke til noen høyesterettsdom - heller ikke når det gjelder heleide datterselskaper, hva enten disse inngår i et konsern eller ikke - hvor en slik konkret vurdering ikke har vært gjennomført.

Av Finansdepartementets innstilling i Ot. prp.nr. 61 (1986-1987) om "Overdragelser på kontinentalsokkelen" 34 sp. 1, fremgår det at departementet i annen sammenheng ikke uten videre legger til grunn at aksjer i datterselskap er næringsaksjer for morselskapet. "Det kreves at aksjene har en "særlig og nær" betydning for aksjonærens virksomhet for øvrig".

Det samme syn la også "Konsernbeskatningsutvalget" til grunn, se vedlegg til Ot. prp.nr. 16 (1979-80) 25 sp. 1. Utvalget uttalte at fradragsretten for tap ved avhendelse av konsernaksjer er avhengig av om aksjene er eid "i næring". Det var altså etter dette utvalgets oppfatning, heller ikke i konsernforhold, noen automatikk i fradragsretten. Konsernbeskatningsutvalget foreslo en endring i dette, men forslaget ble ikke fulgt opp av departementet.

Lagmannsretten vil spesielt fremheve "West Coast Trading" dommen, Rt-1983-923, som gjaldt et heleid datterselskap. Førstevoterende presiserte likevel at for at aksjene skulle anses som næringsaksjer, måtte det kreves en særlig og nær tilknytning mellom aksjeervervet og aksjonærens egen virksomhet, og at avgjørelsene i hvert enkelt tilfelle, har vært truffet etter en samlet, konkret vurdering.

Uansett hvordan de generelle uttalelser i "Løiten Brænderi" dommen og "Awilco" dommen var ment, viser "West Coast Trading" dommen at det også ved salg av aksjer i heleide datterselskaper, må foretas en konkret vurdering av tilknytningsforholdet. En slik konkret vurdering ble for øvrig gjennomført så vel i "Løiten Brænderi" dommen som i "Awilco" dommen.

A/S Quatro er i første rekke et holdingselskap. Det driver imidlertid også næringsvirksomhet av ulik karakter. Etter bevisførselen synes det imidlertid på det rene at, når man ser bort fra jordbruksvirksomheten på Kanariøyene som er uten betydning for denne saken, selskapets deltakelse i annen virksomhet, i det vesentlige er som kapitalinteressent. Det er opplyst for lagmannsretten og ikke bestridt, at Dolphin International Inc. ikke var engasjert i noen av de øvrige oljerelaterte virksomheter som A/S Quatro hadde interesser i.

Etter lagmannsrettens oppfatning kan det etter dette ikke legges til grunn at det var en slik "særlig og nær tilknytning" mellom de virksomheter som A/S Quatro drev og aksjene i Dolphin International Inc., at dette alene gir grunnlag for gevinstbeskatning.

For at det skal kunne bli tale om gevinstbeskatning i dette tilfellet må det derfor være fordi man identifiserer den virksomhet som skipsaksjeselskapene driver med A/S Quatros egen virksomhet, og at denne anses som "særlig og nær" i forhold til Dolphin International Inc.'s virksomhet.

Det fremgår med stor tydelighet av den korrespondanse som ble ført med Handelsdepartementet og med Norges Bank i forbindelse med søknadene om tillatelse til å erverve aksjene i Dolphin International Inc., at det var en klar sammenheng mellom dette ervervet, kontraheringen av en oljerigg ved Akers Mek Verksted og engasjementet av Dolphin International Inc. som operatør for oljeriggen. Det fremgår videre at et hovedformål med engasjementet var å erverve "know how", ikke bare om driften, men også, som det står i brev av 3. april 1973 til Norges Bank, valutaavdelingen: "om den administrative og regnskapsmessige side av slik virksomhet." Dette kan bare forstås på bakgrunn av skipsaksjeselskapenes engasjementer i oljeletingen i Nordsjøen.

Det samme fremgår i forbindelse med ervervet av resten av aksjene i Dolphin International Inc. i 1975. Dette var i følge korrespondansen med myndighetene, nødvendig for å unngå at Dolphin International Inc. skulle si opp avtalen om drift av Borgny Dolphin og innkalle et kanselleringsgebyr på 22 millioner kroner, og for å sikre fremtidige samarbeidsavtaler, også vedrørende de to nye rigger, Borgsten Dolphin og Borgila Dolphin, som var kontrahert og snart ferdige til levering. Lagmannsretten vil selvsagt ikke utelukke at A/S Quatro også hadde forhåpninger om at det tunge engasjementet i Dolphin International Inc. etter hvert også ville være regningssvarende i seg selv, enten ved at aksjene kunne selges med gevinst, eller gjennom utbytte. Det er på det rene at Dolphin International Inc. var engasjert i borevirksomhet andre steder enn i

Nordsjøen og for andre selskaper enn Fred Olsen selskapene. Lagmannsretten har imidlertid ikke tilstrekkelig materiale til å kunne danne seg et fullstendig bilde av hvor omfattende Dolphin International Inc.'s virksomhet var på andre felter eller utenom engasjementet med skipsaksjeselskapene. Det inntrykk lagmannsretten sitter igjen med etter bevisførselen, er at hovedformålet med A/S Quatros erverv av aksjene i Dolphin International Inc., var å sikre Fred Olsen gruppens engasjementer i Nordsjøen.

Etter lagmannsrettens syn på saken representerer dette en slik særlig og nær tilknytning til gruppens virksomhet, at, dersom man skal legge avgjørende vekt på den, må anse aksjene som næringsaksjer.

Det er ikke hevdet at Fred Olsen gruppen er å anse som et konsern i skatterettslig forstand. Slik lagmannsretten har forstått Oslo kommune, mener imidlertid kommunen at gruppen har så mange likhetspunkter med et konsern at hvis man først legger til grunn at det er en særlig og nær tilknytning mellom det ene selskaps erverv av aksjer og virksomheten i ett eller flere av de øvrige selskaper, må dette i relasjon til gevinstbeskatningsreglene, bedømmes på samme måte.

Lagmannsretten er ikke uenig i at det er et tett og nært samarbeid mellom de ulike selskaper som til sammen utgjør Fred Olsen gruppen, og at det i praksis er Fred Olsen familien som har det siste ord innenfor samtlige selskaper. Selskapene er gjennom kryssende eierinteresser på mange måter sammenvevd. Selv om skipsaksjeselskapene er børsnoterte, og også har andre eiere, kan det ikke være tvil om at det er Fred Olsen familien som har den dominerende innflytelse, og som kan bestemme om selskapene skal arbeide sammen til felles beste eller drive virksomhet mer uavhengig av hverandre.

Engasjementet i Nordsjøen var så stort at det var behov for et bredt samarbeid. Skipsaksjeselskapene gikk sammen om å kontrahere riggene, mens A/S Quatro engasjerte seg på drillingsiden gjennom Dolphin. Lagmannsretten behøver imidlertid, etter sitt syn på saken, ikke ta standpunkt til om dette samarbeidet er så nært og intimt at gruppen må likestilles med et konsern i relasjon til gevinstbeskatningsreglene.

Etter lagmannsrettens syn er det ikke støtte i rettspraksis for at det for konsernselskapers vedkommende i denne sammenheng, skal foretas identifikasjon selskapene i mellom. Rettspraksis gir m.a.o. ikke støtte for det syn at dersom det er særlig og nær tilknytning mellom ett datterselskaps virksomhet og et annet, skal morselskapets salg av aksjer beskattes som avhendelse av næringsaksjer.

Saksforholdet i "Norsk Sprængstofindustri" dommen er etter lagmannsrettens syn, såpass spesielt at dommen ikke kan tillegges særlig vekt for vurderingen av reglene om gevinstbeskatning av aksjer.

Skal man gi adgang til å beskatte aksjesalg i slike forhold, vil det slik lagmannsretten ser det, representere en vesentlig utvidelse av både beskatningsretten og av retten til fradrag for tap ved avhendelse. En slik utvidelse uten lovhjemmel må være begrunnet i sterke reelle hensyn. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger slike sterke reelle hensyn i dette tilfellet. Etter lagmannsrettens oppfatning taler tvert imot sterke grunner for at man aksepterer den juridiske konstruksjon som er valgt som grunnlag for den skatterettslige bedømmelse, både på godt og vondt.

Dersom graden av samarbeid og faktisk innflytelse selskaper og personer i mellom skal ha betydning for den skatterettslige bedømmelse på dette felt, vil man åpne for mindre forutberegnelighet for skattyterne og større usikkerhet hos ligningsmyndighetene i en på forhånd vanskelig del av skatteretten.

Etter lagmannsrettens oppfatning har forholdet mellom de samarbeidende Fred Olsen selskaper vesentlige likhetspunkter med det som Høyesterett tok standpunkt til i "Borthen" dommen, Rt-1937-413. Høyesterett la avgjørende vekt på at det der var tale om forskjellige selvstendige rettssubjekter. Etter lagmannsrettens oppfatning må Fred Olsen gruppen bedømmes på samme måte.

Anken har ført frem. Saken er imidlertid prinsipiell, og avgjørelsen har budt på tvil. Lagmannsretten finner derfor at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, verken for byretten eller for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. Ligningen for inntektsåret 1981 oppheves for så vidt gjelder beskatningen av gevinst oppebåret ved salg av aksjer i Dolphin International Inc.

Ved den nye ligning legges til grunn at gevinsten ikke er skattepliktig inntekt.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byretten eller for lagmannsretten.