LE-1989-8

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1990-05-02
Publisert:	LE-1989-00008
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 2. mai 1990 i overskjønn nr. 8 og 9/89, hl.nr 38 og 39/89.
Parter:	Saksøker: Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm, Oslo). Saksøkt: 1. Karel Krosby 2. Harry Jensen 3. Asta Granli 4. Thor Opsal (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thorer Ytterbøl, Sarpsborg).
Forfatter:	Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann. Skjønnsmenn: Gårdbruker Kristian Berger, Hærland. Gårdbruker Nils A. Røed, Spydeberg. Murmester Thorstein Lundestad, Halden. Entreprenør Ove Mortensen, Askim
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §105, Tvistemålsloven (1915) §98, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §54, Ekspropriasjonsloven (1918) §6, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§40, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, LOV-1984-04-06

Vegsjefen i Østfold traffødt xx.xx.1987 vedtak om ekspropriasjon for grunnerverv til vedlikehold av E-18 i henhold til detaljeplan vedtatt 17. april 1985 og for omlegging og utbedring av Ramstadkrysset på E-18 i henhold til detaljplan vedtatt 16. oktober 1986.

Den 10. juni 1987 begjærte advokat Svein Arild Pihlstrøm på vegne av vegsjefen i Østfold ekspropriasjonsskjønn overfor 6 grunneiere i Spydeberg, Eidsberg og Marker kommuner. Underskjønnet omfattet 4 saker som var forenet til felles behandling for Heggen og Frøland herredsrett. Herredsretten avhjemlet skjønn 7. september 1988.

H.r.advokat Thorer Ytterbøl har i rett tid begjært overskjønn på vegne av Karel Krosby, Harry Jensen, Asta Granli og Thor Opsal.

Overskjønnsbegjæringen gjaldt Heggen og Frøland herredsretts skjønn nr. 5 b og 6 b. Overskjønnene er registrert som overskjønn nr. 8 og 9 i lagmannsretten, og er forenet til felles behandling og avgjørelse for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §98 jfr. skjønnsloven §2.

Overskjønnsbegjæringen gjaldt alle punkter i erstatningsfastsettelsen. Herredsrettens fastsettelse av avsavnsrente er det ikke begjært overskjønn over.

Advokat Svein Arild Pihlstrøm har på vegne av Statens vegvesen ved vegsjefen i Østfold tatt til gjenmæle og gjort gjeldende at erstatningsfastsettelsen for tomtearealene for saksøkte nr. 4 er satt for høyt av herredsretten.

Overskjønnsforhandlingene med befaring fant sted 3. og 4. april 1990 i Mysen. Rettsboken viser hvem som var til stede og hvem som avga forklaring, og hvilken dokumentasjon som ble foretatt.

Det er ikke fremkommet noen formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet ligger de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Det vises til herredsrettens skjønn side 4 - 10 der de alminnelige skjønnsforutsetninger er inntatt.

I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetninger er det oppstilt spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnummer.

Disse inntas under de enkelte takstnummer nedenfor. For takstnummer 3, Asta Granli, er de spesielle skjønnsforutsetninger endret i forhold til underskjønnet.

Det areal som er ekspropriert fra takstnummer 4, Thor Opsal, ble tiltrådt høsten 1988. Det er verdien på dette tidspunkt som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen for avståelsene fra Thor Opsal. For de øvrige takstnummer er arealet ikke tiltrådt.

Retten bygger sitt skjønn på skjønnsforutsetningene, det dokumenterte materialet, det som ble iaktatt under befaringen og på partenes anførsler og prosedyre.

For øvrig får lov av 6. april 1984 om vederlag ved oreigning av fast eiendom og de rettsregler som kan utledes av grunnloven krav om full erstatning i §105 anvendelse.

Skjønnet dreier seg dels om avståelse av grunn til omlegging av Ramstadkrysset på E-18 ved Mysen. Det er enighet mellom partene at erstatning for avstått grunn i krysset skal fastsettes etter salgsverdi basert på utnyttelse til tomtegrunn. For øvrig gjelder skjønnet erstatning for avståelse av dyrket mark, beitemark og skoggrunn i forbindelse med omlegging av E-18 og langs E-18. For en mindre boligeiendom skal det fastsettes erstatning etter differanseprinsippet. Det er videre krevet erstatning for arronderingsulemper, flytting av gjerde og nærføringsulemper.

Saksøkeren har påstått overskjønnet fremmet. De saksøkte har generelt påstått seg tilkjent full erstatning og saksomkostninger. De har videre under hvert enkelt takstnummer nedlagt spesifiserte erstatningspåstander.

Takst nummer 1

Eier: Karel Krosby, 1870 Ørje

Eiendom: Gnr. 29 bnr. 1 i Marker

Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom. Totalt ca 4875 dekar herav ca 4580 dekar skog og ca 270 dekar fulldyrket mark og ca 20 dekar annet innmarksareal.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Ekspropriasjonsareal: ca 5920 m2 dyrket mark. Ca. 880 m2 beitemark (strekningen fra 21170 - 21610 høyre side).

Ca. 4600 m2 skog med påstående trær.

2. Jordbruksavkjørsel ved ca profil 21250 stenges. Vegvesenet dekker kostnadene ved å knytte vei fra gjødselkjeller sammen med avkjørselen ved ca profil 21200. Kostnadene fastsettes av skjønnsretten.

3. Avkjørsel profil 20600 flyttes til profil 20550.

4. Avkjørsel profil 21625 flyttes til profil 21690.

5. Vassdragsrettigheter erverves ikke.

6. Vegvesenet oppretter stikkrenner der det er behov.

Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold har anført:

For dette takstnummer, på samme måte som for takstnummer 2 og 3, gjelder eiendomsinngrepet mindre vedlikeholdsarbeider og utretting av eksisterende E-18. Det er striper av dyrket mark, beitemark og skoggrunn på hver side av E-18 som avstås.

E-18 deler denne eiendommen i to, noe som skaper en vanskelig driftssituasjon. Slik har det imidlertid alltid vært, og selv om økt trafikk og fart etter hvert har gjort driften av gården svært vanskelig, har ikke det noe med denne ekspropriasjonssaken å gjøre. Karel Krosby dyrker vesentlig grovfor i vekselbruk med korn på eiendommen. Han driver ellers med husdyrhold.

Når det gjelder erstatningen for dyrket mark som i underskjønnet ble satt til kr 6,- pr. m2, er saksøkeren enig i at dette er lavt. Herredsretten må imidlertid ha lagt vekt på de avståtte arealers kvalitet. Det dreier seg om smale striper langs eksisterende vei. Disse stripene har en lavere bonitet og avkastning enn den øvrige dyrkede mark. Man kan derfor ikke uten videre legge til grunn den uttalelse og beregning som er fremlagt fra landbrukskontoret i Marker, der dekningsbidraget pr. dekar for grovforproduksjon er satt til kr 1090,-. Saksøkeren har innhentet en uttalelse fra Vegdirektoratet om vurdering av bruksverdien for dyrket mark knyttet til grasproduksjon. Den tar utgangspunkt i et avlingsnivå på 390 f.e. pr. dekar, og kommer frem til et dekningsbidrag pr. dekar på kr 749,-. Dette viser at det er helt avgjørende hvilket avlingsnivå som man tar utgangspunkt i.

Man kan heller ikke uten videre kapitalisere dekningsbidraget for å komme frem til bruksverditapet. Det må også gjøres fradrag for reduserte faste kostnader.

Det er også viktig hvilken rente man bruker ved kapitaliseringen.

Saksøkeren mener at 5 % er for lavt. Det må være en viss sammenheng mellom det faktiske rentenivå i samfunnet og den rente man bruker ved kapitalisering. Saksøkeren mener at man i hvert fall må bruke 6 % rente, men at det også kan være riktig med 7 %.

Endelig har vegvesenet vist til at man i minnelige forhandlinger i distriktet har tilbudt kr 11,- pr. m2 for avståelse av dyrket mark. Vegvesenet mener imidlertid at kr 11,- er for høyt for det areal som her avstås, på grunn av arealets lave bonitet og avkastning.

Når det gjelder erstatning for omlegging av driftsavkjørsler, viser saksøkeren til at Karel Krosby har hatt en vanskelig driftssituasjon i mange år. Det skyldes gårdens plassering på hver side av E-18. Dette er ikke gjenstand for erstatning, men skyldes samfunnsutviklingen. Det som i tilfelle er gjenstand for erstatning i dette skjønnet, er de økte ulemper ved de aktuelle inngrep.

På grunn av de trafikksikkerhetsmessige problemer ved Krosbys bruk av E-18, har vegvesenet funnet det nødvendig å foreta en sanering og konsentrering av avkjøringspunktene. Avkjøringspunktene må legges der det er best siktforhold. Dette utløser imidlertid ingen erstatning. Det er etter vegloven §40 ingen fri adgang til å kjøre inn på offentlig vei. Selv om Krosby faktisk har hatt mulighet til å kjøre direkte fra jordene sine og ut på E-18, er dette ikke å regne som noen lovlige avkjørsler.

Selv om han har pleiet å gjøre dette, må han finne seg i at det nå bestemmes hvor avkjøring skal finne sted. Hvis man imidlertid har en lovlig avkjørsel som stenges, må vegmyndighetene betale omkostningene ved omleggingen. Det er dette som er forholdet i forbindelse med stengingen av avkjøringen fra gjødselkjelleren, der vegvesenet har påtatt seg å dekke kostnadene. Det kan imidlertid ikke kreves vederlag ut over dette. Det er vist til vegloven §41 tredje ledd. Saksøkeren ser at det kan oppstå visse driftsmessige problemer for Krosby ved de omlegginger som er foretatt, men etter saksøkerens oppfatning er det ikke rettslig beskyttet å bruke riksveien som driftsvei. Saksøkeren har vist til Rt-1967-1365 og Rt-1988-51.

Karel Krosby har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Når det gjelder jordbrukserstatningen for Krosby er det bruksverdien som skal legges til grunn. Den beregning som er fremlagt fra landbrukskontoret i Marker, gir uttrykk for de faktiske forhold på dette aktuelle stedet. I denne uttalelsen er verdiene av avlingene vurdert høyere enn i Vegdirektoratets uttalelse. Men landbrukskontoret har vurdert mulighetene på Krosbys eiendom konkret. Arbeidskostnadene er også vurdert konkret av landbrukskontoret ved dyrking av det avståtte areal. Det kan etter landbrukskontorets oppfatning ikke skje noen automatisk og fullstendig kostnadstilpasning.

Forskjellen mellom Vegdirektoratets og landbrukskontorets beregninger skyldes at Vegdirektoratet har tatt et generelt utgangspunkt, mens landbrukskontoret har vurdert forholdene i Marker kommune konkret. Landbrukskontorets utgangspunkt er imidlertid ikke urealistisk. Det er også vist til at Krosby har hatt et høyere avlingsnivå enn gjennomsnittet i Marker.

Når man skal finne frem til Krosbys konkrete tap, må man derfor trygt kunne bygge på landbrukskontorets utredning.

Man kan ikke hevde at avlingsnivået generelt er dårligere på det eksproprierte areal. Dette er en uholdbar argumentasjon, fordi det da aldri ville bli full erstatning ved vegutvidelser når randsonen flyttes gradvis. En ny del av eiendommen vil bli randsone når ekspropriasjonen er gjennomført. En slik betraktning som anført av vegvesenet er derfor ikke i tråd med ekspropriasjonserstatningsloven §6, og det er heller ikke forankring for disse betraktninger i skjønnspraksis.

Når det gjelder kapitaliseringsrenten har det i den senere tid vært en tendens til noe høyere rente. Den er nå 5 % eller i overkant av 5 %. Når rentefot skal velges, må man se hen til renten ved langsiktige investeringer i jordbruket. Det kan da ikke være tale om mer enn 6 % rente, men etter Krosbys oppfatning vil en kapitaliseringsrentefot på 5 % være riktig.

Det beregnede tap man kommer frem til på denne måten, ligger nær opptil de resultater man er kommet frem til ellers i distriktet.

Det er bl.a. vist til et kjøp som Marker kommune foretok i 1989, og der prisen for dyrket mark ble satt til kr 15,- pr. m2.

Det er endelig vist til at Krosby driver i alt vesentlig med grovforproduksjon fordi dette gir bedre avkastning enn korn.

Det er også vist til at Krosby har gjennomført betydelige investeringer for å tilrettelegge denne produksjonen.

Også når det gjelder avståelse av beitegrunn vises det til Landbrukskontorets utredning. Etter Krosbys oppfatning har beitegrunnen for ham en verdi nær opptil verdien for dyrket mark.

Når det gjelder erstatningen for avståelse av skoggrunn, har Krosby vist til at det nylig er gitt kr 3,70 pr. m2 for et lignende område ikke langt fra Krosbys eiendom.

Når det gjelder ulempeserstatningen, viser Krosby til at nærheten til E-18 skaper vanskelige driftsforhold for ham. Dette må man ha klart for seg når man vurderer erstatning for ytterligere ulemper. Krosby er enig i at det skal mye til for å få erstatning i forbindelse med regulering av avkjørsler.

Utgangspunktet er at grunneieren må akseptere at det gjennomføres tiltak for å begrense antall avkjørsler. Men det er en grense. Ulempene kan være av en slik karakter at det allikevel er grunnlag for erstatning. I nærværende tilfelle er situasjonen langt mer dramatisk enn det som er beskrevet i Rt-1967-1365 og Rt-1988-51. I Karel Krosbys tilfelle deler E-18 hans eiendom i to med en veistrekning som er ca 1600 meter lang. Det er derfor et påtrengende behov for Krosby å ha adkomstmuligheter av den type han har i dag. Med de avkjøringer som nå er lagt inn i planen, vil han få en uakseptabel situasjon for beiteområdene på vestsiden av veien. Han vil bl.a. få problemer med å gjødsle. For øvrig vil begrensningene i avkjøringene gjøre at han må bruke dyrket mark som intern vei.

Endelig hevder Krosby at den omstendighet at han beholder vassdragsrettighetene i det område der Vegvesenet eksproprierer areal helt ned til Rødnessjøen, kun er av teoretisk interesse, når han ikke lenger eier grunnen mot sjøen.

Karel Krosby har nedlagt slik påstand:

"Det kreves full erstatning for:

1. Dyrket mark. 2. Beite. 3. Skoggrunn. 4. Påstående skog. 5. Tapte avkjørselsmuligheter. 6. For flytting av gjerde. 7. For anlegg av ny vei for transport av gjødsel. 8. Arronderingsulemper."

Lagmannsretten bemerker:

Det er enighet mellom partene om at det er bruksverdien av den dyrkede mark som skal legges til grunn, jfr. ekspropriasjonsloven §6. Det dreier seg her om stripeerverv langs eksisterende vei, og de arealer som erveres er små i forhold til totalarealet av dyrket mark. Retten fastsetter derfor erstatning etter marginalkalkyleprinsippet, noe partene også er enige om. Det tas ikke hensyn til at det areal som erverves ligger nærmest veien og derfor kan gi noe lavere avkastning enn det øvrige areal.

Nytt areal blir randsone mot veien når dette areal eksproprieres.

Lagmannsretten har vurdert de opplysninger som er fremlagt om avlingsnivået for grovforproduksjon i Marker kommune, og har også vurdert de opplysninger som er fremlagt om avlingsnivået generelt, og det som er anført om avlingsforholdene spesielt på Karel Krosbys eiendom. Retten har ved beregning av dekningsbidrag for den type produksjon Krosby driver, tatt hensyn til at Krosby driver grovforproduksjon i vekselbruk med korn. Dette får betydning for det gjennomsnittlige dekningsbidrag.

Det er videre et generelt prinsipp i ekspropriasjoneretten at ekspropriaten skal søke å begrense sitt tap mest mulig. Ved den type produksjon Krosby driver, vil det bare i ubetydelig grad være mulig å tilpasse spart arbeidstid.

Kapitaliseringsrentefoten er vurdert på grunnlag av de prinsipper som er trukket opp i plenumsdommen i Rt-1986-178. Etter lagmannsrettens oppfatning vil en fornuftig og forsvarlig plassering av erstatningsbeløpene være reinvestering i næringen.

Det foreligger ingen opplysninger om annen disponering av erstatningene. Lagmannsretten finner at det er rimelig å legge til grunn en kapitaliseringsrentefot på 6 %.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn en erstatning pr. m2 dyrket mark på kr 13,-. Når det gjelder beitemarkene er dette kulturbeite som ikke kan dyrkes. Erstatningen settes til kr 8,- pr. m2.

Den skoggrunn som eksproprieres, anser lagmannsretten for å være av liten verdi. Erstatningen settes som av herredsretten til kr 1,50 pr. m2. Dette omfatter ikke påstående skog som lagmannsretten har funnet å kunne sette til kr 2300,-.

Ekspropriasjonen foranlediger flytting av gjerde. Det dreier seg om et gjerde med trestolper og piggtråd. Lagmannsretten antar at en god del av trestolpene vanskelig lar seg flytte, men må erstattes av nye. Erstatning for flytting av gjerde settes til kr 20,- pr. løpende meter.

Krosby har krevet erstating for tapte avkjøringsmuligheter ved at avkjøringen fra E-18 til hans jorde nå er konsentrert til bestemte steder. Etter lagmannsrettens oppfatning er ikke denne endring så dramatisk at dette gir grunnlag for erstatning til Krosby. At avkjøringene av trafikksikkerhetsmessige grunner legges til bestemte anviste steder, må Krosby finne seg i. Det vises til at det er anlagt nok avkjøringspunkter til at Krosby kan komme til alle steder av sin eiendom. Det er ingen del av eiendommen hans som er avskåret. At Krosby ikke lenger kan kjøre direkte fra jordene sine og ut på E-18 på ethvert sted, er ikke et forhold som utløser erstatning. Det vises også til at Vegvesenet har sagt seg villig til å dekke omkostningene ved å knytte vei fra gjødselkjelleren til avkjørselen ved profil 21200, idet den direkte avkjøringen fra gjødselkjelleren blir stengt. Retten setter, i likhet med herredsretten, omkostningene i forbindelse med dette til kr 10000,-.

Retten er enig i at det er grunnlag for erstatning for arronderingsulempe ved profil 20600. Jordstykket er smalt og blir ved ekspropriasjonen enda smalere, slik at det vil bli vanskelig å utnytte jordstykket med maskin. Erstatning settes til kr 2000,-.

Erstatninger:

1. For avståelse av dyrket mark kr 13,- pr. m2. 2. For avståelse av skoggrunn kr 1,50. 3. For avståelse av beitemark kr 8,-. 4. For påstående skog kr 2300,-. 5. For flytting av gjerde kr 20,- pr. løpende meter. 6. Arronderingsulemper kr 2000,-. 7. Kostnader i forbindelse med omlegging av avkjørsel fra gjødselkjeller kr 10000,-.

Takstnummer 2

Eier: Harry Jensen, 1872 Kallak.

Eiendom: Gnr. 37 bnr. 5 i Marker.

Eiendomsbeskrivelse: Totalt areal ca 390 dekar herav ca 285 dekar skog og ca 100 dekar dyrket og annet innmarksareal.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Ekspropriasjonsareal: Ca. 1550 m2 dyrket mark. Ca. 1700 m2 skog med påstående trær.

Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold har i det vesentlige gjort gjeldende:

Også her dreier det seg om utretting av E-18 for grøfting og vanlig vedlikehold. På samme måte som Karel Krosby driver Harry Jensen en kombinert produksjon med husdyr og grovfor/korn. Forholdene for Jensen er stort sett de samme som for Krosby, og saksøker viser angående dyrket mark og ulemper til sine anførsler der. Heller ikke Jensen kan kreve erstatning fordi driftsavkjøringene til E-18 begrenses for hans eiendom.

Harry Jensen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Når det gjelder beregning av bruksverdien for dyrket mark, må dette gjøres på samme måte som for Krosby. Det er vist til uttalelsen fra Landbrukskontoret i Marker. Også når det gjelder ulemper, er disse av samme karakter for Jensen som det som er beskrevet for Krosby. Eiendommen består av innmark som er delt i flere teiger. Jensen beholder ingen adkomst fra E-18 på nordsiden av veien, men må legge beslag på egen innmark som internvei. Han vil da ikke få produksjon på disse områder.

Harry Jensen har også vist til at hans bjerkealle langs E-18 vil gå tapt ved ekspropriasjonen.

Harry Jensen har nedlagt slik påstand:

"Det kreves full erstatning for:

1. Dyrket mark. 2. Skoggrunn. 3. Påstående skog. 4. Tapte avkjøringsmuligheter. 5. Flytting av gjerde."

Lagmannsretten bemerker:

Når det gjelder de generelle betraktninger, vises til det som er sagt under takstnummer 1. Retten har også for dette takstnummer vurdert det fremlagt materialet og de konkrete forhold. Retten anser den dyrkede marken her for å være av samme standard som for takstnummer 1. Erstatningen settes til kr 13,- pr. m2.

Den skoggrunn som eksproprieres anser lagmannsretten for å være av høyere verdi enn den skoggrunn som eksproprieres fra takstnummer 1. Erstatningen settes til kr 2,50 pr. m2. Dette omfatter ikke påstående skog, som av lagmannsretten settes til kr 6500,-, inkludert tap av bjerkealle. Ekspropriasjonen foranlediger flytting av flettverksgjerde. Erstatning for dette settes til kr 200,- pr. løpende meter.

Jensen har også krevet erstatning for tapte avkjøringsmuligheter.

Heller ikke her finner lagmannsretten at dette er endringer som går ut over det Jensen må akseptere i lys av den alminnelige samfunnsutvikling. Heller ikke Jensen er ved avkjøringsomleggingene avskåret fra å komme til noen del av sin eiendom.

Erstatninger:

1. For avståelse av dyrket mark kr 13,- pr. m2. 2. For avståelse av skoggrunn kr 2,50 pr. m2. 3. For påstående skog kr 6500,-. 4. For flytting av gjerde kr 200,- pr. løpende meter.

Takstnummer 3

Eier: Asta Granli, 1872 Kallak.

Eiendom: Gnr. 37 bnr. 2.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på ca 1500 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Ekspropriasjonsareal: Ca. 170 m2. 2. Areal til frisikt: Ca. 80 m2, arealet nedsprenges til nivå med riksveien. Vegvesenets sørger for frisiktsklausulering over tilstøtende eiendom i vest. 3. Garasje ved ca profil 15930 kan benyttes som før.

Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Østfold har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Det dreier seg her om stripeavståelse fra en mindre boligeiendom.

Det eksproprieres for vedlikehold og grøfting av E 18. Samtidig klausuleres det for frisikt. For å etablere frisikt må Vegvesenet foreta nedsprengning av arealet. Garasjen på eiendommen blir stående og kan brukes som før. Det skjer ingen forskyvning av E 18-traseen. Det skjer egentlig en siktforbedring for eiendommens egen avkjøringsmulighet. Dette må gi seg utslag i erstatningen.

Erstatning for beplantning blir en del av erstatningen etter differanseprinsippet og kan ikke kreves erstattet særskilt.

Asta Granli har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

De fysiske tiltak som skal gjennomføres vil ramme denne eiendom meget sterkt. Hun har nå vegetasjon og fjellknauser mot E 18.

Hvis disse forsvinner, vil det få stor betydning. I dag er eiendommen relativt godt skjermet.

Asta Granli er enig i at erstatningen skal fastsettes etter differanseprinsippet, og hun viser til at det må tas hensyn til vegetasjonen når erstatningen fastsettes. Hun krever i tillegg erstatning for ulemper fordi inngrepet vil medføre spesielle og særegne ulemper for henne.

Asta Granli mener man må se grunnavståelsen og klausuleringen i sammenheng og fastsette erstatning etter verdidifferanseprinsippet for begge typer inngrep. Hun har vist til Rt-1969-643, særlig side 646, og mener at den ulempe som påføres henne er en særulempe som overstiger tålegrensen.

Asta Granli har nedlagt slik påstand:

"Det kreves full erstatning for:

1. Tomtegrunn. 2. For klausulering av frisiktsone. 3. Øvrige nærføringsulemper."

Lagmannsretten bemerker:

Erstatningen skal fastsettes etter differanseprinsippet, jfr. høyesteretts kjennelse i Rt-1976-1507. Opprinnelig gikk vegvesenet her inn for å ekspropriere eiendom til frisikt. Etter ønske fra Asta Granli har vegvesenet begrenset seg til å ekspropriere langs veien for vedlikehold og grøfting, og klausulere de resterende ca 80 m2 for frisikt. Det er imidlertid på det rene at dette vil medføre et relativt betydelig inngrep for Asta Granlis eiendom, idet vegvesenet for å oppnå frisikt må nedsprenge eiendommen i nivå med riksveien. I denne forbindelse mister Asta Granli beskyttende trær og vegetasjon mot riksveien. For denne lille eiendommen vil derfor grunnavståelsen og klausulering til frisikt representere en ikke ubetydelig verdiforringelse. Lagmannsretten har funnet å kunne sette erstatningen etter differanseprinsippet til et samlet beløp for grunnavståelse og klausulering til fri sikt.

Erstatningen fastsettes til kr 17500,-.

Det gis ikke erstatning for nærføringsulemper. E 18 blir liggende i samme trase etter ekspropriasjonen, og Asta Granli påføres ikke særulemper ved dette som overstiger tålegrensen.

Erstatning:

For grunnavståelse og for frisiktklausulering: Kr. 17500,-.

Takstnummer 4

Eier: Thor Opsal, Ramstad, 1850 Mysen

Eiendom: Gnr. 182 bnr. 1 i Eidsberg

Eiendomsbeskrivelse: Totalt areal ca 530 dekar, herav ca 290 dekar fulldyrket jord og ca 15 dekar

B-jord pluss ca 210 dekar skogareal

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Ekspropriasjonsareal: Ca. 6200 m2 dyrket mark i kryssområde E 18/riksveg 123, samt ca 5200 m2 dyrket mark profil 3285 - 3700, til sammen 11400 m2. 2. Ca. 3000 m2 omlagt vegareal tilbakeføres til eiendommen.

Asfalten fjernes og arealet påføres matjord.

Netto avstått areal ca 8400 m2.

Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Avståelsene fra Thor Opsals eiendom gjelder dels avståelse i selve Ramstadkrysset, og dels avståelse noe lenger øst i forbindelse med omlegging av en kurve på E 18. Det avstås dyrket mark.

Arealet i Ramstadkrysset ble av herredsretten vurdert som et mulig tomteområde og erstattet med kr 21,- pr. m2. Dette beløp ble ikke tatt opp i forbindelse med overskjønnsbegjæringen, men vegvesenet har tatt dette opp og mener erstatningen er satt for høyt.

Områdene rundt Ramstadkrysset har vært bygget ut med Ramstad I og II på sydsiden av E 18 og vestsiden av riksvei 123. På nordsiden av E 18 og østsiden av riksvei 123 ligger en bensinstasjon. Området på sydsiden av E 18 og østsiden av riksvei 123 er betegnet Ramstad III og er lagt ut til næringsområde. Det er imidlertid ikke startet noen utbygging på dette området. Det område denne ekspropriasjonen gjelder, ligger på nordsiden av E 18 og på vestsiden av riksvei 123 og er betegnet Ramstad IV.

Ekspropriasjonen har skjedd for å få en omlegging av trafikken i det tidligere trafikkfarlige krysset. Riksvei 123 er nå lagt om slik at den ikke krysser E 18 direkte.

Det område som er betegnet Ramstad IV og som går inn til den nye riksvei 123, er i kommuneplanen lagt ut til fremtidig næringsområde. Kommuneplanen er ikke endelig stadfestet, men er nå ute til offentlig ettersyn.

Eidsberg kommune har inngått avtale 2. juni 1986 med Thor Opsal med plikt til å kjøpe området Ramstad IV til kr 18,- pr. m2 for dyrket mark pluss indeksregulering. Kjøpsplikten inntrer når Ramstad IV er regulert. Reguleringen av Ramstad IV vil imidlertid bygge på at kryssomleggingen er foretatt, fordi man ikke ville fått tillatelse til utbygging av Ramstad IV så lenge den trafikkfarlige avkjøringen til E 18 eksisterte. Den kryssomlegging som er foretatt, letter tilgjengeligheten til Ramstad IV. Når erstatning for grunnerverv for krysset skal fastsettes, må man se bort fra de verdiendringer som skyldes tiltaket, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5 tredje ledd.

Erstatningen for ervervet til kryssomleggingen må derfor bli lavere enn kr 18,- pr. m2. Kr. 18,- pr. m2 forutsetter et regulert område, men reguleringsplanen forutsetter at kryssomlegging er gjennomført. Det vises også til at det ikke er synderlig etterspørsel i dette området nå. Blant annet er hele Ramstad III ledig. Dette området vil bli bygget ut før man vil legge ut Ramstad IV.

Det retten skal ta stilling til er hva en kjøper ville gi for det eksproprierte areal. Spørsmålet er om noen ville kjøpe dette området så lenge det ikke er regulert. Det er tidspunktet høsten 1988 som skal legges til grunn - det var da tiltredelse fant sted. Det var ikke noe press på utbyggingen i Ramstadkrysset da heller.

Når det gjelder området lenger øst, har både befaring og forklaringen fra kommunens representant vist at det ikke er påregnelig at dette vil bli lagt ut til tomteområde. Det eksproprierte areal her er dyrket mark og det vil det fortsatt være. Det område som er betegnet Ramstad III er redusert i forhold til tidligere plan og er til dels beholdt som jordbruksareal. Det viser at behovet for næringsarealer i området er dekket. Heller ikke i 1988 ville noen gi tomtepris for dette området.

Det er upåregnelig at dette arealet vil bli lagt ut til tomteområde i overskuelig fremtid. Både Ramstad III og IV må fylles opp før man tenker på å legge ut ytterligere områder.

Thor Opsal har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Utgangspunktet må være at de planer som nå er ferdigbehandlet i kommunen åpner for utbygging av Ramstad IV. Når man ser på utbyggingen i området har det vært en jevn utvikling. Ramstad I ble bygget ut i 60-årene, Ramstad II i 70-årene mens Ramstad III ble lagt ut som næringsareal i 1986-87. Dette viser at området er ettertraktet som utbyggingsområde uavhengig av skiftende konjunkturer. Dette har sammenheng med nærheten til E-18, og det må legges til grunn at denne utviklingen vil fortsette.

Selve omleggingen av krysset har ikke innebåret noen radikale endringer. Det er ikke ombyggingen av krysset som har åpnet muligheten for ervervsmessig utbygging i dette området. Det er ingen sammenheng mellom tiltaket og mulighet for utbygging. Man har klart å løse tilknytningen til E 18 i forbindelse med Ramstad I, II og III og for bensinstasjonen. Man ville også klart å løse den i forbindelse med Ramstad IV. Det var trafikkfare som var grunnen til omleggingen av krysset, og retten må derfor se bort fra at tiltaket kan ha ført til en verdiøkning i området. Det er et betydelig behov for tomter i dette området, og klargjøringskostnadene helt inntil krysset er også små.

Når det gjelder erstatningsfastsettelsen, er det en viss veiledning i avtalen med Eidsberg kommune av 2. juni 1986, der prisen ble satt til kr 18,- pr. m2 for dyrket mark. Imidlertid har grunneieren ikke plikt til å selge til kommunen i henhold til denne avtalen.

Thor Opsal har vist til et tilsvarende salg som er foretatt i Askim i 1989, og der kvadratmeterprisen ble satt til kr 80,-.

Det er også vist til en overdragelse fra Råde fra 1987 der kvadratmeterprisen var kr 60,- for lignende areal.

Skal det foretas noen endring av den erstatningsfastsettelsen som er satt av herredsretten, må den i tilfelle justeres oppover.

Når det gjelder arealet i kurven, mener Opsal at det er påregnelig at også disse arealene vil bli utnyttet til tomter.

Nå er det jordbruksareal, og det er ingen konkrete planer om noe annet. Men om man ser på utviklingen, ser man et jevnt behov for næringsarealer her. Det ligger vel til rette for utbygging også i dette området. Det var planer om å erverve større arealer til Ramstad III enn det som er tilfellet i dag. Kommunen var i 1988 interessert i å erverve mer. Man må derfor vurdere de totale arealer som tomtegrunn.

Subsidiært gjør Opsal gjeldende at hvis disse arealer vurderes som jordbruksareal, må det understrekes at det her ikke er tale om stripeeksproprisjon på to sider av E 18, men ekspropriasjon på en side. Det er ikke berettiget å se på disse arealer som mindre produktive jordbruksarealer. Opsal driver med kornproduksjon.

Endelig viser Opsal til at når det gjelder den jord som er tilbakeført hans eiendom, vil det ta tid før disse arealer vil kunne gi samme avkastning som Opsals øvrige arealer.

Thor Opsal har nedlagt slik påstand:

"Det kreves full erstatning for:

1. Grunn etter tomteverdi."

Lagmannsretten bemerker:

Grunnavståelsen for dette takstnummer gjelder for det første erverv av ca 6200 m2 dyrket mark i kryssområdet E 18-riksvei 123.

Lagmannsretten legger til grunn at tomteverdi må være utgangspunktet for erstatningsfastsettelsen for dette areal. Retten viser til at det allerede har vært betydelig utbygging i næringsøyemed i dette området, med Ramstad I og II og nå også Ramstad III. Det område som er betegnet Ramstad IV er også lagt ut til fremtidig næringsområde i den kommuneplan som nå er under arbeid i Eidsberg kommune. Den industri som allerede er i området vil trekke mer med seg. Lagmannsretten antar at det etter hvert ville blitt utbygging i dette område uavhengig av omleggingen av krysset, selv om omleggingen har forbedret trafikksikkerheten.

Retten finner derfor at områdets verdi som fremtidig utbyggingsområde i bare liten grad er skapt av tiltaket.

Når det gjelder fastsettelsen av salgsverdi, skal retten ta utgangspunkt i verdien i 1988 da arealet ble tiltrådt. Lagmannsretten har ved vurderingen av salgsverdien tatt utgangspunkt i den avtale som Eidsberg kommune og ekspropriaten har inngått 2. juni 1986. Lagmannsretten har videre bygget på sitt alminnelige kjennskap til prisnivået i området. Retten finner ikke at de priseksempler som Opsal har fremlagt er direkte sammenlignbare med nærværende ekspropriasjon. Avtalen om kjøp med Eidsberg kommune gjelder hele Ramstad IV - et område på mer enn 70 dekar.

Det området som er ekspropriert i forbindelse med kryssomleggingen ligger i umiddelbar tilknytning til krysset, og må sies å være en mer attraktiv del av Ramstad IV. Klargjøringskostnadene her vil heller ikke være så store som lenger vekk fra krysset. Etter en samlet vurdering setter retten verdien av det areal som avstås i krysset til kr 25,- pr. m2.

Når det gjelder det areal som avstås i kurven i profil 3285 til 3700, finner retten at erstatning for dette må fastsettes på grunnlag av bruksverdi som jordbruksareal. Etter de opplysninger som er fremlagt kan ikke retten se at det er påregnelig at dette areal vil bli lagt ut til tomteområde i overskuelig fremtid. Det foreligger ingen planer som tilsier dette. Ramstad III, som tidligere strakk seg bort til dette område, men på motsatt side av E 18, er i den nye kommuneplanen redusert.

Retten fastsetter erstatningen for dette areal etter bruksverdi for dyrket mark. Det er ikke fremlagt noe driftsregnskap for Thor Opsal, men det er opplyst at han dyrker korn. Retten har ut fra dette fastsatt erstatningen etter marginalkalkyleprinsippet til kr 12,- pr. m2.

Det er tilbakeført et areal på ca 3000 m2. Kvadratmeterprisen for dette settes til kr 6,-. Lagmannsretten har i denne forbindelse lagt vekt på at det tilbakeførte areal vil ha en dårligere avkastning de første årene enn Opsals øvrige areal.

Lagmannsretten har også sett hen til at det under befaringen ble påvist at det fortsatt gjensto opprydningsarbeider etter at vegvesenet har ansett seg ferdig.

Erstatning:

1. For avståelse av grunn i krysset E 18-riksvei 123:

Kr. 25,- pr. m2. 2. For avståelse av grunn i profil 3285 til 3700:

Kr. 12,- pr. m2. 3. For det tilbakeførte areal betaler Thor Opsal kr 6,- pr. m2.

Underskjønnets avsavnsrente på 13 % har ikke vært gjenstand for overskjønn.

I henhold til skjønnsloven §54 må saksøkeren dekke de saksøktes omkostninger ved overskjønnet. Advokat Ytterbøl har innlevert omkostningsoppgave som viser et samlet tilgodehavende på kr 28000,-, hvorav kr 27000,- er salær.

Saksøkeren har ikke reist innsigelser mot omkostningsoppgaven, som blir å legge til grunn.

Saksøkeren skal i tillegg dekke de lovbestemte utgiftene ved overskjønnet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold å betale til de saksøkte v/h.r.advokat Thorer Ytterbøl 28.000 -tjueåttetusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

3. Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold tilpliktes å dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmenn.