LE-1992-2263

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1993-01-06
Publisert:	LE-1992-02263
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	- Asker og Bærum herredsrett Nr. A 225/90 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02263 K. Anket HR-1993-00656 K.
Parter:	Den kjærende part: Kystskipsassauransen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Heimset v/advokat Øystein Horneland). Kjæremotpart: Norske Fina A/S (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Halvor Kise).
Forfatter:	1. Lagdommer Nina Frisak, formann 2. Lagdommer Ragnhild Dæhlin 3. Kst. lagdommer Sissel Rydman Langseth
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §156, §157, §160, §178, §159, §172, §180, §65, §79

Ved stevning av 3. april 1990 til Asker og Bærum herredsrett anla Skagnes Shipping A/S søksmål mot Norske Fina A/S (i det følgende også kalt Fina) med krav om erstatning for skader påført rederiets skip M/S Skagtind.

I prosesskrift av 12. juni 1990 opplyste saksøkeren at selskapets kaskoassurandør, Kystskipsassuransen, hadde dekket reparasjonsomkostninger m.m. og dermed trådt inn i deler av kravet mot Fina i henhold til bestemmelser i forsikringsavtalen. Kystskipsassuransen hadde dermed delvis overtatt saken, jfr. tvistemålsloven §65.

Under hovedforhandlingen nedla saksøkerne slik påstand:

1. Norske Fina A/S dømmes til å betale NOK 588539,15 til Skagnes Shipping A/S med tillegg av 18 % rente fra 3.5.1990 til betaling finner sted.

2. Norske Fina A/S dømmes til å betale NOK 1220454,50 til Kystskipsassuransen med tillegg av 18 % rente fra 3.5.1990 til betaling finner sted.

3. Skagnes Shipping A/S og Kystskipsassuransen tilkjennes dekning av saksomkostninger.

Fina nedla følgende påstand:

1. Saksøkte frifinnes.

2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger.

Asker og Bærum herredsrett avsa 26. mai 1992 dom i saken med slik domsslutning:

1. Norske Fina A/S v/styrets formann frifinnes.

2. Skagnes Shipping A/S v/styrets formann dekker Norske Fina A/S' saksomkostninger med kr 181440 - etthundreogåttientusenfirehundreogførtikroner -.

3. Skagnes Shipping A/S v/styrets formann dekker herredsrettens utgifter, inkl. utgiftene til sakkyndige.

Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager.

Ved prosesskrift av 19. juni 1992 fremsatte Fina anmodning til herredsretten om av eget tiltak å rette domsslutningens punkter 2 og 3 til også å omfatte saksøker nr. 2, Kystskipsassuransen. I prosesskriftet er det vist til tvistemålsloven §156.

Herredsretten orienterte saksøkerne om rettingskravet i brev av 30. juni 1992. Fra brevet gjengis:

......... Hovedforhandlingen ble i særlig grad konsentrert om å få avklart de faktiske forhold rundt havariet. Retten har imidlertid hele tiden ved vurderingen av saken lagt til grunn det partsforhold som saksøkerne selv har etablert. Ved en inkurie fra rettens side ble ikke Kystskipsassuransen nevnt uttrykkelig i domsslutningens pkt. 2 og 3 om saksomkostninger. Retten har imidlertid ikke ved dette hatt til hensikt å unnlate å pålegge saksøker nr. 2 dette ansvaret på linje med saksøker nr. 1.

Herredsretten er etter dette innstilt på i medhold av tvistemålsloven §156 å rette domsslutningens pkt. 2 og 3 slik at også Kystskipsassuransen blir uttrykkelig nevnt.

Kystskipsassuransen motsatte seg retting, og hevdet at det ikke forelå slike åpenbare uriktigheter eller utelatelser som tvistemålsloven §156 taler om.

Herredsretten avsa deretter 13. august 1992 begrunnet beslutning om retting av domspremissene og domsslutningen. Beslutningen har slik slutning:

I Asker og Bærum herredsretts dom av 26. mai 1992 i sak 91001777 A foretas slik retting:

1. På side 12, fjerde linje rettes "Skagnes" til "Skagnes og Kystskipsassuransen".

2. I domsslutningens pkt. 2 og pkt. 3 rettes "Skagnes Shipping A/S v/styrets formann" til "Skagnes Shipping A/S v/styrets formann og Kystskipsassuransen".

Kystskipsassuransen har i rett tid påkjært herredsrettens beslutning om retting av dommen, idet det anføres at rettingen går lenger enn loven hjemler, jfr. tvistemålsloven §159.

Den kjærende part viser til at retten som hovedregel er bundet ved sin avgjørelse, og ikke kan endre eller supplere dommen. Kriteriet for rettelse etter unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §156 er at dommen inneholder åpenbare uriktigheter eller utelatelser. Dette må forstås slik at det av dommens innhold kan ses å foreligge en feil, jfr. ordlyden i §156. Eventuelle senere presiseringer, forklaringer og refleksjoner om hva som skulle ha vært rettens "egentlige" mening, kan ikke tillegges vekt etter §156. Dersom den angivelige utelatelse ikke fremstår som klar uten slike senere presiseringer og forklaringer fra rettens side, som i dette tilfelle, får rettingen karakter av å være en tilleggsdom, uten at vilkårene for slik dom er oppfylt.

Det kommer ikke til uttrykk i domspremissene hvilke refleksjoner dommeren har gjort seg om saksomkostningsspørsmålet. Det er heller ikke referert anførsler av betydning for saksomkostningsspørsmålet. Det vises til RG-1978-43 (på side 45).

Videre anføres at det i dommen ikke foreligger noen form for motstrid mellom saksøktes saksomkostningspåstand og domsslutningen.

I beslutningen av 13. august 1992 opplyser herredsretten i ettertid at den kjærende part ilegges saksomkostninger fordi saksøkeren har nedlagt en påstand som også inkluderte saksøker nr. 2. Kystskipsassuransen anfører at det ikke er noen nødvendig og åpenbar sammenheng mellom det nevnte forhold og den påståtte feil. At den kjærende part krevde seg tilkjent en del av erstatningsbeløpet, gjør det ikke åpenbart at den kjærende part skulle ha ansvar for kjæremotpartens samlede saksomkostninger. Det vises i denne forbindelse bl.a. til reglene i tvistemålsloven §178 annet ledd.

Kystskipsassuransen anfører også at det forhold at saksøkerne selv har nedlagt påstand som inkluderer saksøker nr. 2, ikke fremgår klart av dommen. Det må da være klart at den påståtte "feil" ikke er åpenbar.

Til støtte for kjæremålet er det også vist til Rt-1981-1323 og til Hov: Rettergang i sivile saker, side 462.

Kystskipsassuransen har nedlagt slik påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts beslutning av 13. august 1992 om rettelse i dom av 26. mai 1992 i sak 91-001776 A mellom Skagnes Shipping A/S v/styrets formann, Kystskipsassuransen og Norske Fina A/S v/styrets formann, oppheves.

2. Kystskipsassuransen tilkjennes saksomkostninger.

Norske Fina A/S har i tilsvar tatt til gjenmæle mot kjæremålet. For det tilfelle at Kystskipsassuransens kjæremål fører frem, har kjæremotparten erklært kjæremål over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse som den lød før retting, og har samtidig begjært oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen.

I den kjæremålssak som nå foreligger til avgjørelse, har Fina anført at den kjærende part legger en for snever tolkning av tvistemålsloven §156 til grunn. Fra Finas videre argumentasjon gjengis følgende:

Utgangspunktet må være hva som ligger i vilkåret "åpenbare". I Hov/Bratholm, Sivil Rettergang, side 404 er vilkåret beskrevet som følger: "Feilen må altså være åpenbar. Det kan ikke skje rettelse i tilfelle hvor det kan gjøre seg noen tvil gjeldende om det foreligger feil eller ikke". I denne saken gjør ikke slik tvil seg gjeldende.

Når det gjelder tvistemålsloven §156 har den kjærende part fremstilt bestemmelsen som en snever unntaksregel. Man kan imidlertid også legge en positiv forståelse til grunn ved å se den som et hensiktsmessig supplement til reglene om rettsmidler. Det vises her til Hov/Bratholm side 403 hvor de reelle hensyn bak reglene er skissert. Det er for å slippe unødig ressursbruk at man har gitt reglene i tvistemålsloven §156 flg.

Ved tolkning av en dom kan man ikke som den kjærende part lese enkelte deler av dommen løsrevet fra de øvrige. Som Schei skriver i kommentarutgaven til tvistemålsloven, side 307 omfatter tvistemålsloven §156 både domskonklusjonen og premissene. Det er vår oppfatning at en naturlig fortolking av hele dommen tilsier at Kystkipsassuransens navn skulle ha vært omtalt i domskonklusjonen. At så ikke skjedde skyldes derfor en "åpenbar" forglemmelse. Det vises her til Rt-1957-701, side 702 : "Utvalget antar at unnlatelsen av å ta inn i domsslutningen en bestemmelse om tilkjennelse av renter var en "utelatelse" av den art som §156 tar sikte på, og at derfor rettelsen kunne foretas med hjemmel i denne bestemmelse".

Når motparten på side 3 i kjæremålet skriver at "eventuelle senere presiseringer, forklaringer og refleksjoner i relasjon til hva som skulle ha vært rettens "egentlige" mening" ikke omfattes av tvistemålsloven §156 så er dette etter vår oppfatningen noe upresist. I RG-1984-232 heter det at man har anledning til å supplere begrunnelsen for en avgjørelse, men ikke på andre måter enn de som er bestemt ved reglene om rettelse i tvistemålsloven §156 flg.

Motparten henviser til RG-1978-43, side 45. Det er vår oppfatning at denne avgjørelsen ikke støtter opp under den kjærende parts tolkning av tvistemålsloven §156. Dette fordi retten her sto overfor et spørsmål med flere løsningsalternativer og hvor det hverken i domspremissene eller av rettstilstanden forøvrig fantes holdepunkter for noe klart svar. I dommen av 26. mai 1992 sies det uttrykkelig at motparten tapte saken fullstendig og den gir ikke uttrykk for at tvistemålsloven unntaksregler vedrørende saksomkostningsansvaret kommer til anvendelse.

Med dette som utgangspunkt mener vi tvistemålsloven løsning av saksomkostningsspørsmålet er følgende:

Kystskipsassauransen ble trukket inn i saken mellom Skagnes Shipping AS og Norske Fina AS i medhold av tvistemålsloven §65. For den del av kravet som Kystskipsassuransen overtok trådte

Skagnes Shipping AS ut av saken. Men, selv om Skagnes Shipping trådte ut, ble likevel dommen bindende for dem. Det følger da av tvistemålsloven §79 at Skagnes Shipping AS kunne opptre som sterk hjelpeintervenient i relasjon til Kystskipsassuransen, hvilket de gjorde. Se om dette, Jo Hov, Rettergang i sivile saker, side 183-184.

Som det fremgår av domspremissene i Asker og Bærum herredsretts dom av 26. mai 1992 vant Norske Fina AS saken fullstendig i forhold til Skagnes Shipping AS og Kystskipsassurandøren. Det følger da av tvistemålsloven §178, første ledd, jfr. §172, første ledd at de tapende parter skal svare for Norske Fina AS' saksomkostninger. I domspremissene er det imidlertid ikke begrunnet hvorfor Kystskipsassurandøren ikke skulle være med å dekke saksomkostningene. Vi antar derfor at tvistemålsloven §172, annet ledd ikke var ment å komme til anvendelse. I motsatt fall skulle dette ha vært begrunnet, jfr. Rt-1987-1442. Ei heller gir dommen grunnlag for å anta at retten fordelte saksomkostningsansvaret mellom Skagnes Shipping AS og Kystskipsassuransen skjønnsmessig med hjemmel i tvistemålsloven §178, annet ledd. I så fall skulle fordelingen ha vært begrunnet i dommen. Hva angår den del av kravet som ble overdratt til Kystskipsassuransen så var Skagnes Shipping A/S som tidligere omtalt sterk hjelpeintervenient.

Hovedregelen etter tvistemålsloven §178, annet ledd, jfr. rettspraksis ( Rt-1983-530, Rt-1977-1192 (1198) og Rt-1987-554 (558) er da at partene hefter solidarisk for saksomkostningene.

Utgangspunktet for lagmannsrettens vurdering av tvistemålsloven §156 må etter dette være at Kystskipsassuransen etter loven skulle ha vært pålagt et saksomkostningsansvar sammen med Skagnes Shipping A/S. Vi mener at så skjedde, men at det var en inkurie at Kystskipsassuransens navn ble uteglemt i domskonklusjonen. At utelatelsen var en inkurie følger av en naturlig tolkning av dommen. Det er da ikke tilstrekkelig å lese domskonklusjonen løsrevet fra domspremissene forøvrig og vi vil i den anledning få bemerke følgende:

Kystskipsassuransen er i dommen klart omtalt som "saksøker" og har i den sammenheng nedlagt egen påstand. På side tre i dommen er det referert til Kystskipsassuransen, samt at deres prosessfullmektig var til stede under hovedforhandlingen. De to saksøkende parter hadde felles prosessfullmektig. Dette ble også oppfattet av rettens formann som på side 3 i dommen av 26. mai 1992 skriver:

"Saksøkerne har i det vesentlige anført". Kystskipsassuransen og Skagnes Shipping AS ble m.a.o. behandlet som en enhet under hele saken. Utover dette har det ikke vært naturlig for retten å referere til Kystskipsassuransen fordi dennes rett var direkte utledet av Skagnes Shipping AS' rett. Vi mener det derfor må være på det rene at rettens unnlatelse av å nevne Kystskipsassurandøren i domskonklusjonen var en åpenbar utelatelse som omfattes av tvistemålsloven §156.

At det er et relevant moment å trekke inn den klare lovreguleringen av spørsmålet om saksomkostninger underbygges av dommen i Rt-1981-1323. Her var nemlig situasjonen den at den kjærende part ønsket dommen rettet fordi retten hadde uteglemt å tilkjenne parten renter av saksomkostningene ved de underliggende retter. Høyesterett ga imidlertid uttrykk for at selve spørsmålet om renter av saksomkostninger er et tvilsomt spørsmål som ikke ga noen klar løsning. Man kunne m.a.o ikke si at det her var en "åpenbar feil". Til dette sier Schei i kommentarutgaven til tvistemålsloven, side 308 at dommen idag ville ha fått en motsatt løsning fordi det er avklaret at renter kan kreves av saksomkostningene. Dette under forutsetning av at den nye saken var en klar parallell til Rt-1981-1323.

Til slutt bemerkes at det fremgår av dommen av 26. mai 1992 at det er motstrid mellom saksøktes påstand og domskonklusjonen når det gjelder saksomkostningsspørsmålet.

Norske Fina A/S v/styrets formann nedla påstand i relasjon til både Skagnes Shipping A/S v/styrets formann og Kystskipsassuransen om dekning av saksomkostningene.

På denne bakgrunnen mener vi det var korrekt av Asker og Bærum herredsrett i sin beslutning av 13. august 1992 å konkludere med at det i dommen av 26. mai 1992 var "åpenbare (...) utelatelser" som tillot en endring av domsslutningen.

Fina har nedlagt slik påstand:

1. Asker og Bærum herredretts beslutning av 13. august 1992 om rettelse i dom av 26. mai 1992 i sak 91-001776 A mellom Skagnes Shipping A/S v/styrets formann, Kystskipsassuransen og Norske Fina A/S v/styrets formann opprettholdes.

2. Norske Fina A/S v/styrets formann tilkjennes saksomkostninger.

Partene har senere inngitt supplerende prosesskrifter. Kystskipsassuransen har bl.a. anført at hovedregelen om solidarisk ansvar for flere parter på samme side bare gjelder parter som hefter solidarisk m.h.t. tvistegjenstanden. Selskapet påpeker også at ingen av partene i den konkrete sak opptrådte som hjelpeintervenient.

Lagmannsretten kan prøve om den foretatte rettelse går videre enn loven hjemler, jfr. tvistemålsloven §159 første ledd.

Herredsretten har begrunnet sin beslutning om retting slik:

Det har aldri vært rettens mening at saksøker nr. 2, som ble trukket inn i saken i medhold av tvistemålsloven §65 av saksøkerne, ikke skulle tilpliktes å betale motpartens saksomkostninger og rettens utgifter solidarisk med saksøker nr. 1. Det vises her også til at saksøkerne selv har nedlagt påstand som inkluderer saksøker nr. 2. At dette forhold ikke klart fremgår av domspremissene på 12 og av domsslutningen skyldes en forglemmelse. Retten finner at dette er en feil som kan rettes i medhold av tvistemålsloven §156. Det vises her til Tore Schei's kommentarutgave bind 1 side 307, hvor det pekes på at forglemmelse hvor "ord, setninger eller avsnitt er falt ut eller uteglemt" kan rettes når utformingen ikke er tilsiktet fra rettens side og feilen er åpenbar. Etter rettens vurdering er disse vilkårene oppfylt.

Når det gjelder adv. Sjongs anførsel om at unntaksreglene i tvistemålsloven §172 kan tenkes løst ulikt i forhold til de to saksøkerne, understrekes for ordens skyld at det etter rettens vurdering ikke er grunn til å behandle Kystskipsassuransen på noen annen måte enn Skagnes Shipping i forbindelse med spørsmålet om saksomkostninger.

Etter tvistemålsloven §156 er det bare "skrivefeil eller regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser" som kan rettes.

Utformingen av herredsrettens dom kan tyde på at retten under domsskrivningen ikke har hatt tilstrekkelig klart for seg at det opptrådte to parter på saksøkersiden. Det er nevnt i en parentes at saksøker nr. 2 ikke møtte personlig, og i gjengivelsen av partenes anførsler er det på side 3 vist til saksøkerne (i flertall). Forøvrig skriver herredsretten konsekvent om saksøkeren (i entall), også i forbindelse med gjengivelsen av saksøkernes påstand. Det er heller ikke redegjort for hvordan Kystskipsassuransen er kommet inn i saken. På denne bakgrunn finner lagmannsretten å måtte legge til grunn at herredsretten ved domsavsigelsen ikke hadde tatt stilling til Finas krav mot Kystskipsassuransen på erstatning av saksomkostninger. Saksomkostningsspørsmålet skal vurderes særskilt i forhold til den enkelte part på saksøkersiden. Oppretting av feilen forutsetter derfor at retten vurderer og tar standpunkt til kravet. Selv om resultatet tilsynelatende har vært klart for retten i det aktuelle tilfelle, innebærer det nevnte behov for vurdering at rettelsen må falle utenfor området for tvistemålsloven §156.

Feilen kunne derimot ha vært opprettet gjennom avsigelse av tilleggsdom med hjemmel i tvistemålsloven §160, dersom begjæring om dette var fremsatt innen fristen i §157 annet punktum, jfr. §160 første ledd. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på om Finas prosesskrift av 19. juni 1992 kan anses som en slik rettidig begjæring.

Lagmannsretten kan ikke se at Finas anførsel om adgangen til hjelpeintervensjon etter tvistemålsloven §79 kan føre til et annet resultat. Det foreligger ingen hjelpeintervensjon i saken, og lagmannsretten kan heller ikke se at herredsretten har bygget på noen slik forutsetning.

Lagmannsretten tilføyer at herredsrettens dom, som den lyder etter rettelsen, etterlater en viss tvil om ansvarsformen for det samskyldnerforhold som er etablert ved rettelsen. I selve dommen heter det nå bare at Skagnes Shipping A/S og Kystskipsassuransen dekker saksomkostningene. Av herredsrettens begrunnede beslutning om retting fremgår det at herredsretten mener at saksøkerne skal hefte solidarisk, men det fremgår ikke at dette spørsmål har vært undergitt noen egentlig vurdering, iallfall ikke før dommen ble avsagt. Lagmannsretten viser til at de to saksøkerne representerte hver sin del av det erstatningskrav som Fina ved dommen ble frifunnet for. Det fremgår av saksøkernes påstander under hovedforhandlingen at Kystskipsassuransen var kreditor for ca to tredjedeler av det krav saken gjaldt. Under disse omstendigheter er det etter lagmannsrettens oppfatning uheldig at herredsretten ikke har fulgt den fremgangsmåte som angis i tvistemålsloven §178 annet ledd. Også det behov for en avklaring av ansvarsformen som oppstår som følge av den foretatte rettelse, viser etter lagmannsrettens mening at det dreier seg om en mer vidtrekkende endring av dommen enn det man kan foreta med hjemmel i tvistemålsloven §156.

Etter dette blir herredsrettens beslutning om retting å oppheve.

For ordens skyld tilføyes at retting med hjemmel i tvistemålsloven §157 ikke er aktuelt, da denne bestemmelse bare gir adgang til retting i domsgrunnene.

Finas begjæring om oppreisning og kjæremål over den opprinnelige omkostningsavgjørelse stilles i bero til det foreligger rettskraftig avgjørelse av spørsmålet om retting, og eventuelt også til det er avklart om vilkårene for tilleggsdom foreligger. Kjæremålet har ført frem. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Lagmannsretten har vurdert om kjæremotparten bør fritas for omkostningsansvaret med hjemmel i §172 annet ledd, men finner ikke tilstrekkelig grunn til dette. Saksomkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 5000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Asker og Bærum herredsretts beslutning av 13. august 1992 oppheves.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Norske Fina A/S til Kystskipsassuransen kr 5000 - femtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.