LE-1994-564

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-10-06
Publisert:	LE-1994-00564
Stikkord:	(Flydroppsaken), Strafferett, Narkotikalovbrudd, Innførsel, Straffutmåling
Sammendrag:	Saken er en del av sakskomplekset i flydroppsaken LE-1994-432. Denne saken gjaldt medvirkning til innførsel av 13 kg amfetamin fra Nederland med småfly, samt narkotikaomsetning i Norge fra et annet parti. Lagmannsretten fastsatte straffen for A til fengsel 8 år og 6 måneder, B til fengsel i 7 år og 6 måneder, C til fengsel i 6 år og D til fengsel i 7 år og 6 måneder. De andre medhjelperne i flydroppsaken ble dømt i egne saker: LA-1994-859, LE-1994-433
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00564 M - Anket til Høyesterett - Utfall??
Parter:	Påtalemyndigheten (statsadvokat Lars Frønsdal) mot 1. [A-mann] (advokat Tor Kjærvik), 2. [B-mann] (advokat Fridtjof Feydt), 3. [C-mann] (advokat Ellen Moen) og 4. [D-mann] (advokat Morten Kjensli)
Forfatter:	Lagmann Ola Melheim, Lagmann Otto Weng, Lagmann Grete Gørvell Halvorsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §62, §12, §64, Straffeprosessloven (1981) §293, §294, §436, §437

Tiltalte nr. 1, A, uten fast bopel, f.t. i varetekt i Kongsvinger kretsfengsel, er født xx.xx.1966. Han oppgir å være uten fast arbeid og at han inntil pågripelsen mottok kr 2700 netto pr. måned i sosialstønad. Tiltalte sier seg uformuende. Han er skilt og har 2 barn å forsørge.

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt. Han er bøtelagt en gang for forsøk på hjemmebrenning og røyking av hasj.

Tiltalte nr. 2, B, bopel - -, - -, - -, .. Oslo, f.t. i varetekt i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1965. Han oppgir å være uten fast arbeid og at han inntil pågripelsen mottok kr 2600 netto pr. mnd. i sosialstønad. Tiltalte sier seg uformuende. Han er ugift og har ett barn å forsørge.

Tiltalte er tidligere straffedømt 5 ganger, siste gang ved Moss byretts dom av 14. januar 1994 til en straff av fengsel i 1 - ett - år som en fellesstraff med betinget straff gitt ved kgl. res. av 22. mars 1991. Han ble benådet 22. mars 1993 med 2 års prøvetid. Dessuten er han bøtelagt 3 ganger.

Tiltalte nr. 3, C, bopel - - er født xx.xx.1966. Han oppgir å være uten fast arbeid og mottar kr 7500 netto pr. mnd. i arbeidsledighetstrygd. Tiltalte sier seg uformuende. Han er samboer og har to barn å forsørge.

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt. Han er bøtelagt flere ganger, senest 8. november 1990, jf. fremlagt utskrift.

Tiltalte nr. 4, D, bopel - -, - -, .. Oslo, f.t. i varetekt i Eidsberg hjelpefengsel. Han oppgir å ha vært bartender med en inntekt på ca kr 150000 i året. Tiltalte sier seg uformuende. Han oppgir å være ugift, men har ett barn å forsørge.

Tiltalte er tidligere straffedømt 3 ganger, siste gang ved Hedmarken herredsretts dom av 23. november 1993 til en straff av fengsel i 5 måneder, hvorav 90 dager betinget med en prøvetid på 2 år, samt en bot på kr 10000, subsidiært 15 dager fengsel. Han er dessuten bøtlagt noen ganger, jf. fremlagt utskrift.

Ved tiltaltebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 27. juni 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er de tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I. Straffeloven §162 tredje ledd, jfr. første og femte ledd
For ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

1. A, 2. B, 3. C og 4. D

Tirsdag 19. oktober 1993, innførte han med fly fra Nederland til Norge ca 13 kg amfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika.

II. Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd
For ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det skal legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medviket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

1. A a) I slutten av 1992 og/eller i 1993 men forut for 19. oktober på Østlandet, mottok han alene eller dels sammen med B, og/eller oppbevarte han alene eller dels sammen med B, til sammen bort i mot 2.6 kg amfetaminholdig pulver, ca 100 gram kokainholdig pulver, ca 4 kg hasjisj og ca 500 extacytabletter inneholdende det narkotiske virkestoff metylendioksimetamfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika. b) I midten av oktober 1993 i nærheten av hotellet De Hornse Plaze, Groenningen i Nederland, oppbevarte han alene eller sammen med D, til sammen 1,883 kg amfetaminholdig pulver eller en del av dette kvantum narkotika. c) I slutten av 1992 og/eller i 1993 men forut for 19. oktober på Østlandet, overdro han til andre, alene og/eller dels sammen med B, til sammen bort i mot 1,850 kg amfetaminholdig pulver, 100 g kokainholdig pulver, 1 kg hasjisj og ca 500 extacytabletter inneholdende det narkotiske virkestoff metylendioksimetamfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika.

2. B a) I slutten av 1992 og/eller i 1993 men forut for 19. oktober på Østlandet, mottok han alene eller dels sammen med A og/eller oppbevarte han alene eller dels sammen med A, tilsammen ca 920 g amfetaminholdig pulver, ca 10 g kokainholdig pulver, ca 4 kg hasjisj og ca 500 extacytabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet metylendioksimetamfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika. b) I slutten av 1992 og/eller i 1993 men forut for 19. oktober på Østlandet, overdro han til andre, alene eller dels sammen med A, ca 395 g amfetaminholdig pulver, ca 600 g hasjisj og mange extacytabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet metylendioksimetamfetamin, eller en del av dette kvantum narkotika.

3. C a) I slutten av 1992 og/eller i 1993 men forut for 19. oktober på Østlandet mottok han og/eller oppbevarte han tilsammen 30 - 40 g amfetaminholdig pulver og 1 kg hasjisj, eller en del av dette kvantum narkotika. b) I 1992 og/eller i 1993 men forut for 19. oktober på Østlandet, overdro han til andre 30 - 40 g amfetaminholdig pulver og ca 560 g hasjisj, eller en del av dette kvantum narkotika.

4. D I midten av oktober 1993 i nærheten av hotellet De Hornse Plaze, Groenningen i Nederland, oppbevarte han alene eller sammen med A til sammen 1,883 kg amfetaminholdig pulver, eller en del av dette kvantum narkotika.

Straffeloven §62 får anvendelse for samtlige tiltalte.

Straffeloven §64 får anvendelse for tiltalte nr. 2 B.

Straffeloven §64 får anvendelse for tiltalte nr. 4 D.

Straffeloven §12 nr. 3, litra a, får anvendelse vedrørende tiltalepost II, nr. 1 A punkt b) og nr. 4 D.

Foruten påstand om straff tas forbehold om å påstå dom for inndragning.

Tiltalepost I er tatt ut etter Riksadvokatens ordre.

Lagretten er forelagt fire hovedspørsmål og fire tilleggsspørsmål for så vidt angår tiltalte nr. 1, A. Samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte nr. 1, A, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd, og straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd, jf. straffeloven §62.

Lagretten er forelagt tre hovedspørsmål og tre tilleggsspørsmål for så vidt angår tiltalte nr. 2, B. Samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte nr. 2, B, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd og straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd, jf. straffeloven §62.

Lagretten er forelagt fem hovedspørsmål og fire tilleggsspørsmål for så vidt angår tiltalte nr. 3. C. Hovedspørsmål nr. 1, 3, 5, 7 og 9, samt tilleggsspørsmål nr. 2 er besvart med ja. Tilleggsspørsmål nr. 4, 6 og 8 er besvart med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte nr. 3, C, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd og straffeloven §162 første ledd, jf. §62.

Lagretten er forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål for så vidt angår tiltalte nr. 4, D. Hovedspørsmål nr. 1 og 3, samt tilleggsspørsmål nr. 2 er besvart med ja. Tilleggsspørsmål nr. 4 er besvart med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte nr. 4, D, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd, og straffeloven §162 første ledd, jf. straffeloven §62.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i 8 år og 6 måneder for A, 7 år og 6 måneder for B, 6 år for C og 7 år og 6 måneder for D. For Bs og Ds vedkommende inkluderer påstanden tidligere dommer slik det fremgår av påstandsskriftet, jf. straffeloven §64.

Forsvarerne har bedt de tiltalte ansett på mildeste måte. Det er vist til flere hensyn som skulle tilsi en lavere straff, jf. nedenfor i dommen.

Lagmannsretten finner at de tiltalte bør dømmes til fengselsstraffer i overensstemmelse med statsadvokatens påstand.

Til fradrag i straffene går 353 dager for A, 373 dager for B, 233 dager for C og 337 dager for D.

Når det gjelder straffutmålingen, skal lagmannsretten bemerke:

Nærværende straffesak er en av flere med tilknytning til hva som er omtalt som "Nordlands-mafiaen". Den mest sentrale personen her, E, ble den 11. mai 1994 i Eidsivating lagmannsrett dømt til 15 års fengsel for narkotikaforbrytelser. De fire tiltalte i nærværende sak har hatt forskjellig tilknytnng til E.

De tiltalte A og B kom i kontakt med E høsten 1992. De hadde begge en vanskelig familiesituasjon og ble lett knyttet til E, som synes å ha vært en meget dominerende person. Han skal ha utnyttet de to på mange måter og opptrådt brutalt ved flere anledninger. Begge ble etterhvert redde for E, som også har fremsatt trusler mot familiemedlemmer.

Det var som medarbeidere for E at A og B ble involvert i de narkotikasaker som fremgår av tiltalens post II.

Tiltalte C er en bekjent av A. Han har truffet B gjennom A. C har forklart at han ikke har sett D før i forbindelse med nærværende sak. Cs tilknytning til E er noe uklar. Det synes å være på det rene at E hadde planer om å bytte ut A med C med sikte på forberedelsen av transporten fra Nederland den 19. oktober 1993, men dette opplegg ble senere endret.

De forhold som fremgår av tiltalens post II, ble C involvert i etter å ha fått tilbud fra A. Han mottok da blant annet et parti amfetaminholdig pulver på ca 30 gram av dårlig kvalitet. Den lave vektprosent som her antas å ha foreligget, var bakgrunnen for utformingen av spørsmålsskriftet som på dette punkt avviker fra den opprinnelige tiltalen.

Når det gjelder D, har han forklart at han hadde truffet A bare en gang før han og E kom hjem til D den 12. oktober 1993. De to andre tiltalte skal være ukjente for ham. Hva angår E har de vært bekjente i ca 10 år.

Om det faktiske hendelsesforløp før og under flydroppet den 19. oktober 1993, legges følgende forhold til grunn:

Omkring 15. august 1993 reiste E og A til Nederland, idet E skulle sondere mulighetene for erverv av narkotika, men uten at noe synes å ha blitt avtalt.

Omkring 22. september 1993 fikk A beskjed om å kjøre til Nederland og møte E der. Da de møttes, var E i følge med en nordmann som A ikke fikk nærmere opplysninger om, men han skal ha vært kalt "F". A fikk overlevert en bag som han skulle skjule på et angitt hotell. Bagen inneholdt ca 10 kilo amfetamin.

A hevder at da han senere ble pågrepet, ble det gitt et signalement på ovennevnte nordmann og hans bil, som var noe spesiell. Vedkommende etterforsker har i retten ikke kunnet bekrefte dette. Han har imidlertid gitt uttrykk for at han ikke oppfattet opplysningene som spesielt viktige, blant annet fordi de var vage. Etterforskeren mener han ga uttrykk for at A eventuelt burde tenke over saken og hvis mulig gi mer utfyllende opplysninger og betydningen av disse.

Under den videre behandling av saken for lagmannsretten, er dette forhold gjort til et sentralt spørsmål. Forsvarerne hadde allerede før tiltale var reist tatt opp med statsadvokaten spørsmålet om politiet hadde benyttet utradisjonelle etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt, men uten å få tilfredsstillende svar. Da dette kom frem på ny for lagmannsretten, ble forhandlingene utsatt inntil man fikk innkalt to av etterforskerne som oppholdt seg i utlandet. Det vises i den anledning til lagmannsrettens beslutning av 30. september 1994 inntatt i rettsboken.

Under den etterfølgende prosedyre for lagmannsretten ble det gjort gjeldende at politiet har brukt ulovlige etterforskningsmetoder (provokasjon) i forbindelse med Es erverv av stoffet som foran beskrevet. Den der omtalte "F" må ifølge forsvarerne være identisk med F, som er kjent for politiet. Det er også gjort gjeldende at den samme F opptrådte på tilsvarende måte i forbindelse med den senere overlevering av ytterligere 5 kilo amfetamin til A den 17. oktober 1993. Som følge av dette har de tiltalte endret sine tilståelseserklæringer på de berørte punkter.

Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for disse anførsler, hvilket også indirekte fremgår av lagrettens kjennelse. Den bevisførsel som har funnet sted, tilsier ikke at det foreligger noen rimelig og fornuftig tvil om at provokasjon skal ha funnet sted ved noen anledninger.

Hva angår det videre hendelsesforløp, skal det bemerkes:

Den 1. oktober 1993 bestemte E at A og B skulle reise til Nederland og flytte stoffet. De to har forklart at E nå hadde planer om å skifte ut A med C, som i så fall skulle forestå den videre håndtering overfor den flyveren som skulle frakte stoffet til Norge. Av denne grunn skulle A ikke kjenne det nye gjemmestedet, men han ble likevel informert av B. Det ble også C som fikk stedet utpekt av B.

A har forklart at han og B skulle få stoff eller tilsvarende kr 100000 hver for sin bistand, men de benekter å ha mottatt noe. Om C er det ikke opplyst om noen godtgjørelse for hans bistand.

Den 13. oktober 1993 reiste A og C på ny til Nederland. De ble spanet og A turte ikke å nærme seg stoffet. Han ringte E som under trusler påla han å gjennomføre oppdraget. C reiste hjem 15. oktober 1993. A gravde deretter opp det stoffet (ca. 10 kilo) som B tidligere hadde gravd ned. A skulle deretter benytte et bestemt hotell ("Garden"), men fant det ikke. Han ringte da til D på hans mobiltelefonnummer. A hadde fått nummeret av E. D opplyste at heller ikke "de andre" hadde funnet hotellet. A fikk beskjed om å ringe tilbake senere, hvilket han gjorde. Han fikk da beskjed om å møte noen på jernbanestasjonen i Groenningen, idet vedkommende ville gjenkjenne ham. Det kan her opplyses at E under turen den 22. september 1993 hadde nevnt at i tillegg til transport av det da aktuelle kvantum, ville det komme ytterligere ca 5 kilo amfetamin. Dette stoffet mottok A på jernbanestasjonen, antagelig den 17. oktober 1993. Etter ny ordre fra E gravde A ned ca 2 kilo av stoffet, jf. tiltalens post II, 1 b. Det øvrige av de to erverv, tilsammen ca 13 kilo, overleverte A til G som fraktet stoffet til Norge den 19. oktober 1993. Stoffet ble droppet ved Olstadvannet i nærheten av Lillesand. B var der for å ta imot stoffet sammen med C.

Som det fremgår foran i dommen, legges det til grunn at C allerede under turene til Nederland innså at han deltok som sjåfør i et narkotikaopplegg. Det er noe uklart om han da var seg bevisst omfanget av den forestående narkotikasmugling. Da han senere medvirket som sjåfør til droppstedet, legger retten til grunn at han befant seg i bevisst uvitenhet om mengden amfetamin, men at han likevel innlot seg på turen som omfattet partiet på 13 kilo. Hans forsett er derfor på dette punkt like omfattende som As, selv om graden av medvirkning er forskjellig.

For Bs vedkommende legges det til grunn at hans forsett omfatter de 10 kilo amfetamin som han gravde ned på den ene turen til Nederland. I hans tilfelle kan det ikke sees å ha foreligget noen bevisst uvitenhet på droppstedet, slik situasjonen var for C.

Når det gjelder Ds delaktighet, har statsadvokaten gjort gjeldende at han har medvirket på en måte som tilsier at han er en av bakmennene, om ikke i samme grad som E. Forsvareren mener at man bare har dekning for at D har vært sambandsmann, og at hans forsett bare omfatter 3 av de 5 kiloene med amfetamin. Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at D har vært mer enn en sambandsmann. Han har hatt relativt nære forbindelser med E over ca 10 år. D møtte E den 12. oktober 1993, det vil si dagen før A og C reiste til Nederland. D ga beskjed til A over sin mobiltelefon den 16. oktober 1993. Det legges også til grunn at han ringte til Nederland samme dag kl. 11.10 til en person med tilknytning til narkotikamiljøet. Den dagen droppet skulle finne sted, hadde B fått beskjed om å ringe D dersom partiet ikke kom. Samme dag var D og daværende samboer på besøk hos E. Før D ble foreholdt spaningsrapport om dette, ga han uriktige opplysninger til politiet på dette punkt. Retten legger etter dette til grunn at Ds delaktiget har vært av administrativ art, i nært samarbeid med E. Ds forsett må derfor omfatte hele partiet på ca 13 kilo amfetamin.

Hva angår den konkrete straffutmåling, har statsadvokaten gitt uttrykk for at i tillegg til en vanlig nivåvurdering, bør det tas hensyn til dommer som er avsagt i tilknytning til flydroppet i Es regi høsten 1992. Det er vist til Eidsivating lagmannsretts dom av 21. september 1994 (LE-1994-434 M) vedrørende H og I. Straffen ble her fastsatt til 6 år, noe under påstandene. Forsvarerne i nærværende sak har gjort gjeldende flere momenter som skulle tilsi at ingen burde straffes høyere enn 6 år, heller noe lavere. Det hevdes blant annet at påtalemyndigheten har hatt kontroll over stoffet. Det er videre gjort gjeldende at A og B har bidratt vesentlig til sakens opplysning. Cs delaktighet hevdes å ha vært lavere enn hva gjelder H og I. For D er det gjort gjeldende at han bør straffes som en sambandsmann, med en delaktighet på 3 kilo og med en straff på linje med dommen i Rt-1984-1076.

Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt på narkotikaforbrytelser av dette omfang. Amfetamin er et meget farlig stoff. Angjeldende mengde tilsvarer flere titusentalls brukerdoser. De tiltaltes individuelle forhold tillegges da mindre vekt, men det er tatt hensyn til Es trakassering av A og B. Det er vanskelig å finne sammenlignbare saker, men en viss veiledning har man i dommer i Rt-1984-1311, Rt-1986-664 og Rt-1986-779. Den siste dommen gjelder medvirkning til innførsel av ca 2 kilo amfetamin etter kontrollert overlevering. Straffen ble fastsatt til 6 års fengsel.

Lagmannsretten er etter en totalvurdering som nevnt enig i de nedlagte påstander. Man finner at det da i rimelig grad er tatt hensyn til de forhold som er fremhevet av forsvarerne. Selv om politiet hadde en viss kontroll over stoffet, kan man ved straffutmålingen ikke legge vesentlig vekt på at man likevel ikke grep inn tidligere. Hvis man skulle ha grepet inn før transporten til Norge, ville det ha blitt vanskeligere å pågripe de berørte personer. Lagmannsretten er enig med forsvarerne i at det bør legges vekt på den bistand til oppklaring av saken som fremgår av politiforklaringene. Dette hensyn mener lagmannsretten er ivaretatt i forsvarlig grad ved den straff som nå fastsettes.

Det er ikke lagt ned påstand om saksomkostninger. Lagmannsretten antar at den nye bestemmelse i straffeprosessloven §436 første ledd ikke kommer til anvendelse på grunn av de tiltaltes økonomiske situasjon, jf. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd, og straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd, jf. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 353 - trehundreogfemtitre - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. B, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd og straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd, jf. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 7 - syv - år og 6 - seks - måneder. Straffen inkluderer straff fastsatt i Moss byretts dom av 14. januar 1994, jf. straffeloven §64. Til fradrag i straffen går 373 - trehundreogsyttitre - dager for utholdt varetektsfengsel.

3. C, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd og straffeloven §162 første ledd, jf. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 - seks - år. Til fradrag i straffen går 233 - tohundreogtrettitre - dager for utholdt varetektsfengsel.

4. D, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første og femte ledd, og straffeloven §162, første ledd, jf. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 7 - syv - år og 6 - seks - måneder. Straffen inkluderer straff fastsatt i Hedmarken herredsretts dom av 23. november 1993, jf. straffeloven §64. Til fradrag i straffen går 337 - trehundreogtrettisyv - dager for utholdt varetektsfengsel.