LF-1995-450
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-12-29 |
| Publisert: | LF-1995-00450 |
| Stikkord: | Militærnekting, Militærnekterloven av 19 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett Nr. 95-00580 A - Frostating lagmannsrett LF-1995-00450 A. |
| Parter: | Ankende part: Trond Grønli Åm, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Arve Opdahl, Trondheim). Motpart: Staten v/Justisdepartementet, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Hoel, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Buer, formann. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Kst. lagdommer Ole Johan Lund |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Grunnloven (1814) §109, Militærnekterloven (1965) |
Saken gjelder spørsmål om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jf militærnekterloven av 19. mars 1965 nr 3 §1.
Trondheim byrett avsa 28. juni 1995 dom med slutning, som etter lagmannsrettens rettelse av åpenbar skrivefeil, lyder slik:
"Vilkårene for å frita Trond Grønli Åm, født xx.xx.1976 for militærtjeneste i medhold av lov nr. 3 av 19. mars 1965 er ikke til stede."
Trond Grønli Åm har i rett tid påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Staten har tatt til motmæle.
Ankeforhandling er holdt i Trondheim 21. desember 1995. Trond Grønli Åm, heretter Åm, avga partsforklaring. Det ble ikke ført vitner.
Trond Grønli Åm har i det vesentlige gjort gjeldende:
Han begynte først å tenke på å nekte militærtjeneste i 16-årsalderen som elev i videregående skole, Steinerskolen. Det ble aktuelt å tenke grundigere gjennom spørsmålet i sammenheng med sesjon våren 1994, da han var 18 år gammel, og han krysset da av i spørreblankett for ønske om å søke om fritak av overbevisningsgrunner. Ut på høsten samme år skrev han sin søknad, avga sin forklaring ved Trondheim politikammer og fikk avslag fra Justisdepartementet.
Hans holdning har over tid modnet og er ikke i dag helt den samme som i 1994 eller da han avga forklaring for byretten i juni 1995. Det siste halvåret har han for øvrig etter avsluttet videregående skole oppholdt seg ved et nonnekloster i Frankrike, der han utførte forefallende arbeid, lærte språket, og samtalte med de fastboende, bl.a. om etiske spørsmål.
Han har hele tiden forsøkt å finne frem til hvilke holdninger han kan stå for på egen hånd. Han har tidligere vært usikker på begrepet pasifisme, men etter mellomliggende lesning bl.a. av Gandhi og Johan Galtung, er han nå kommet til at han kan kalle seg pasifist.
Han har ikke et religiøst, men et etisk/moralsk utgangspunkt, og han er opptatt av menneskets personlige ansvar både for aktive handlinger og passivitet. Han vil gripe inn, om nødvendig med vold, for å avverge tap av menneskeliv i sin umiddelbare nærhet, hvilket han regner som nødverge, men han kan ikke tenke seg å bruke våpen for bekjempelse av en invaderende fremmed krigsmakt eller av et terrorregime.
Åm tenker seg at det, til å begynne med parallelt med eksistensen av et militært forsvar, må bygges opp et forsvar basert på pasifistisk tenkning, hvilket innebærer brede folkelige ikkevoldelige aksjoner, i en viss utstrekning sabotasje rettet mot eiendom, og aksjoner som handelsboikott. Et effektivt pasifistisk forsvar forutsetter langsiktig holdningsskapende arbeid i befolkningen.
Åm kan ikke i dag tenke seg situasjoner av en slik art at han vil finne det riktig å delta i militære styrker. Han finner det allikevel riktig å opplyse at det kan tenkes at han kan komme i situasjoner som kan føre til at han revurderer sitt standpunkt, selv om han, som nevnt, i dag ikke kan tenke seg eksempel på noen slik situasjon.
Idet han nekter å slutte opp om det tradisjonelle militære forsvar, føler han det som en plikt å arbeide aktivt for det alternativ han har skissert. Man vil neppe greie seg uten det tradisjonelle forsvar inntil det alternative forsvar er bygget opp. Under enhver omstendighet må deltagelsen i militært forsvar være basert på frivillighet, f.eks. ved en vervet hær, fordi en verneplikt innebærer at Staten fratar individet det personlige ansvar for dets handlinger. Også deltagelse i Sivilforsvaret er uakseptabelt for Åm, idet han oppfatter Sivilforsvaret slik at det opptrer som et støtteapparat for det militære forsvar.
Åm opplever det som et dilemma å skulle akseptere som nødvendig voldelige handlinger utført av andre uten selv å være villig til å utføre de samme handlinger.
Det er endelig gjort gjeldende at holdningen i dag er den avgjørende og at utvikling og modning av synet over noen tid ikke svekker dets fasthet og styrke. Hans pasifisme dekker i dag alle de realistiske situasjonsvarianter som han er i stand til å forutse. Åm mener at han har krav på fritak på bakgrunn av den rettstilstand som foreligger etter Høyesteretts tolkning av militærnekterloven §1 ved en rekke dommer fra 1970- og 80-tallet. Det er henvist til Rt-1971-769, Rt-1973-1044, Rt-1974-674, Rt-1976-1157, Rt-1980-1183 (særlig 1185-86 hva angår begrepet pasifisme) og Rt-1982-685.
Trond Grønli Åm, som bistås av oppnevnt prosessfullmektig også for lagmannsretten, har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita Trond Grønli Åm, f. september 02.76, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 65 nr. 3 er til stede."
Staten v/Justisdepartementet har i det vesentlige gjort gjeldende:
Loven forutsetter for fritak at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art, hvilket er et rettsspørsmål. Rettspraksis dreier seg om hvilke reservasjoner som tillates. I tillegg til nødvergehandlinger aksepteres inngripen i akutte situasjoner for en noe videre krets. Åm synes å være villig til å strekke seg lenger enn det er dekning for i rettspraksis, jf de formuleringer fra politiavhør som synes å ha vært avgjørende for Justisdepartementet:
"Søkeren har intet imot tjeneste i FN som går på livreddende arbeid, men at væpnede aksjoner på mange måter strider mot hans overbevisning. Han anerkjenner at det kan oppstå situasjoner hvor våpenbruk kan være nødvendig, men at han ikke selv er i stand til eventuelt å delta i slike aksjoner."
"Søkeren har et ønske om ikke å bruke våpen for å kjempe mot et eventuelt undertrykkende regime eller delta i væpnet opprør, men at det er vanskelig å si hvis en slik situasjon skulle oppstå og forholdene ble ille nok."
"Søkeren ville foretrekke et væpnet forsvar fremfor overgivelse til en fremmed okkupasjonsmakt dersom andre løsninger ikke er mulig. Søkeren setter det enkelte individs frihet og selvråderett så høyt at han ville ty til væpnede aksjoner dersom annet ikke var mulig."
"Søkeren mener at man gradvis bør søke og oppnå pasifistiske holdninger innen forsvaret, men han er ikke tilhenger av plutselig nedleggelse av forsvaret."
"Han ønsker å arbeide for pasifistiske holdninger, men han vil ikke selv kalle seg pasifist."
Loven krever videre at det må oppstå konflikt med en alvorlig overbevisning, som i rettspraksis gjerne er formulert som et krav om overbevisningens fasthet og styrke. Dette er et bevisspørsmål.
En pasifistisk grunnholdning, slik man kan finne den hos svært mange, er ikke tilstrekkelig. Det er sympatiske tanker Åm har gjort rede for, men det synes å dreie seg om politiske anskuelser, langsiktige ønskemål om "Tusenårsriket", uten forankring i dagens virkelighet. Fritak etter loven får kun den som aktuelt, her og nå, vil komme i sjelenød om han skulle gjøre militærtjeneste.
Grunnloven §109, som statuerer en alminnelig verneplikt, må ikke tapes av synet. Det må stilles sterke krav til den som skal kunne bli fritatt.
Åms reservasjoner/nødrettslige betraktninger ligger både hva angår innhold og overbevisning utenfor den ramme rettspraksis har satt, jf Bjørnlanddommen Rt-1980-1183. Bjørnland var villig til væpnet forsvar, dersom aktiv, ikkevoldelig motstand ikke førte frem. Slik må også Åm forstås.
Staten har nedlagt slik påstand:
"Byrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten vil bemerke:
Lagmannsretten legger til grunn at Åm er en forstandig og tenksom ung mann, som under ankeforhandlingen uten baktanker oppriktig har gitt uttrykk for de holdninger som han i dag står inne for. Disse holdninger innebærer visse justeringer i forhold til tidligere protokollert forklaring, men det dreier seg ikke om endringer som er påfallende når det tas i betraktning at forklaring ble protokollert da han var 18 år og at han ennå ikke er fylt 20 år. Åm er åpenbart ingen "unnalurer".
Lagmannsretten finner at Åms holdninger innholdsmessig ligger innenfor hva som må antas akseptabelt for fritak. Hans syn forstås å ligge nokså nært opp til den faktiske forståelse av holdning som ble lagt til grunn av mindretallet i Sollidommen Rt-1974-1068 på 1073: "mest naturlig å forstå hans reservasjoner overfor den absolutte pasifisme slik at han ikke kan utelukke at han i ekstreme og lite sannsynlige situasjoner kan komme til å endre sin nåværende overbevisning som er til hinder for at han gjør militærtjeneste."
Justisdepartementet har i St.meld.nr.27 for 1988-89, jf endring av militærnekterloven §1 22. juni 1990, uttalt sin tilslutning til mindretallets rettsoppfatning i Sollidommen. Det bør tilføyes at flertallet i Sollidommen ikke ga uttrykk for annen rettsoppfatning, men kom til annet resultat basert på annen bevisvurdering. Det foreligger ikke avgjørelse fra Høyesterett om dette tema etter 1980-tallet.
Det er en helhetsvurdering av Åms overbevisning slik den fremstår i dag som er avgjørende, jf Singsaasdommen, Rt-1979-1544.
Åm gir i dag inntrykk av å være sterkt og alvorlig opptatt av de etiske og moralske spørsmål knyttet til det aktuelle tema.
Det kan stilles spørsmål om Åm primært er opptatt av å lete seg frem til en tankemessig modell for hvordan menneskeheten på verdig måte skal løse sine konflikter, hvilket man som anført fra Statens side kan kalle politisk tenkning, eller om det dreier seg om spørsmål som for Åm er av vital betydning for hans personlige sjelefred. Lagmannsretten har vært noe i tvil på dette punkt, men er kommet til som mest sannsynlig at begge sider av denne problemstilling er av sentral betydning for Åm.
Idet lagmannsretten finner at det er grunn til å gå ut fra at Åm i dag ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin overbevisning og at denne overbevisning er av alvorlig art og har fremstått med tilstrekkelig fasthet og styrke, anses vilkårene oppfylt for fritak for militærtjeneste, jf militærnekterloven §1.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita Trond Grønli Åm for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 nr 3 er til stede.