LH-1995-108
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-04 |
| Publisert: | LH-1995-00108 |
| Stikkord: | Barn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett nr. 94-00331 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00108 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tom Lindbeck, 8401 Sortland). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Mette Bergsjø, 8301 Svolvær). |
| Forfatter: | Lagmann Arild O. Eidesen, formann. Lagdommer Brynjar Østgård. Kst. lagdommer Anders Stilloff |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Rettshjelpsloven (1980) §18, Barneloven (1981) |
Saken gjelder tvist mellom partene om den daglige omsorg for deres felles barn C f. xx.xx.1991 og D f. xx.xx.1992. Det er ingen uenighet mellom dem om at foreldreansvaret skal være felles og om retten til samvær for den av dem som ikke skal ha den daglige omsorg for barna.
Vesterålen herredsrett avsa 9. desember 94 dom med slik slutning:
"1. B skal ha den daglige omsorg for fellesbarna C, født xx.xx.1991 og D, født xx.xx.1992.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Samme dag avsa dessuten herredsretten, etter begjæring, kjennelse om daglig omsorg frem til saken er endelig avgjort, med slik slutning:
"1. B skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1991 og D, født xx.xx.1992, inntil saken er endelig avgjort.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til de nevnte avgjørelser.
A har v/advokat Tom Lindbeck påanket dommen i rett tid, med påstand om at hun skal ha den daglige omsorg for barna.
B har tatt til gjenmæle v/advokat Mette Bergsjø, med påstand om at herredsrettens dom (pkt. 1) stadfestes.
Herredsrettens midlertidige avgjørelse om omsorg frem til saken er endelig avgjort, er ikke påkjært. Dette innebærer at B for tiden har omsorgen for barna.
Begge parter er etter søknad innvilget fri sakførsel for lagmannsretten, i medhold av rettshjelploven §18.
Ankeforhandling ble avholdt i kommunestyresalen, Sortland, 26. september 95. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og forklarte seg. Det ble avhørt åtte vitner (hvorav fem er nye for lagmannsretten) og foretatt dokumentasjon som rettsboken viser.
Saksforholdet kan kort gjengis slik:
B er født i 1962, og flyttet i 1975 sammen med sine foreldre til X, Y. Der driver han nå et gårdsbruk (beregnet til 0,9 årsverk). Han er utdannet som agrotekniker og har ved siden av gårdsdriften halv stilling som potetkontrollør i Nordland. Tidligere har denne stillingen ført med seg 90 reisedøgn i året. Reisevirksomheten er nå redusert, og en ventet endring av distriktsgrensene vil ytterligere redusere behovet for reising samtidig som det ikke blir påkrevet å overnatte utenfor hjemmet.
Bs foreldre bor i eget hus på gården på X som eies av ham og moren med en halvpart på hver. Han har odel på gården og skal med tid og stunder overta morens del. Gården vinterfør 90 sauer og det dyrkes poteter.
A er født i 1969 og vokste opp i Z. Hun har gjennomført obligatorisk skolegang med tillegg av to år på videregående skole (avbrutt siste år grunnet graviditet).
Partene traff hverandre sommeren i februar 1989 og giftet seg juni 92 etter lengre tids samboerskap. De har to barn sammen, C f. september 91 og D f. desember 92. Mens partene bodde sammen på X var A hjemmeværende.
Sommeren 1994 reiste A til Z på "husmorferie", alene uten barna. Der traff hun igjen E som hun hadde kjent siden sommeren 1984 og hatt et forhold til før hun traff B. E bor i Z, alene i eget hus. Han er kystfisker med egen sjark og har to barn på syv og tretten år fra tidligere forhold som bor hos moren og besøker ham jevnlig. Under oppholdet i Z som varte en drøy uke, innledet A et nytt forhold til E. Dette fortalte hun B da hun kom tilbake til X, og flyttet umiddelbart til en liten leilighet i Y sentrum. Etter avtale mellom partene bodde barna en uke hos hver av dem frem til herredsrettens dom og kjennelse. De ble separert ved fylkesmannens bevilling av 15. september 94.
Etter herredsrettens avgjørelse flyttet A hjem til Z og bor nå sammen med E. Hun arbeider deltid i filetindustrien og har for tiden ingen planer om å fullføre videregående skole, noe hun imidlertid vil kunne gjøre i Z/Æ om hun bestemmer seg for det.
Barna bor som nevnt hos B, men har hatt langvarige besøk hos moren i Z i 1995, til sammen bortimot 3 måneder.
Den ankende part A har i det vesentlige anført:
Selv om morspresumsjonen er forlatt i gjeldende barnelov, skal det i følge lovens forarbeider legges stor vekt på hvem som har hatt den reelle omsorg. Jfr. Ot.prp.nr.62 (1979-80) side 28. A var hjemme hos barna og hadde hovedansvaret for dem så lenge hun bodde på X, mens B skjøttet sitt arbeid på gården og dessuten ofte var på reise som potetkontrollør. Dette førte til at barna hadde en nær følelsesmessig tilknytning til sin mor. Barna er fremdeles små og fortsatt nærmest knyttet til henne. Hun vil være hjemme hos dem og innrette arbeid og eventuell skolegang etter deres behov.
Herredsrettens bekymring for miljøskifte fra X til Z er ubegrunnet. A har også etter hun flyttet fra X hatt nær og regelmessig kontakt med barna, hvilket innebærer at miljøskifte er beheftet med minimal risiko. Jfr. Smith/Lødrup: Barna og foreldre (1989) side 88 flg., samt Rt-1972-1139 og Rt-1979-833.
Det ytre miljø i Z har store fordeler fremfor X. I Z bor As søster, bror, mormor og venninner. I boligfeltet hvor hun bor er det mange barn og trygt lekemiljø, samtidig som det er full barnehavedekning. På X utsettes barna for de farer virksomheten på et gårdsbruk innebærer, og det er ikke andre barn å leke med uten at det ordnes med transport.
Herredsrettens bekymring for E er ubegrunnet. Han er en solid, seriøs og moden mann som satser på forholdet til A og som er vant til barn. På den annen side er F, Bs samboer, atskillig yngre og deres forhold mer usikkert.
A ønsker at barna skal opprettholde en god kontakt med B, og vil derfor medvirke til en best mulig samværsordning.
Den ankende part har nedlagt slik påstand :
1. A skal ha den daglige omsorg for C, f. xx.xx.1991 og D, f. xx.xx.1992.
2. B dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten.
Ankemotparten B har i det vesentlige anført:
Barna, både odelsgutten C og D, har god og nær kontakt også med B. Det er viktigere at de i løpet av de siste ni - ti måneder, et langt tidsrom i små barns liv, har bodd hos ham, enn at A var hjemmeværende sammen med dem så lenge hun bodde på X. Jfr. Smith/Lødrup: Barn og foreldre (1993) side 89 flg. samt Rt-1985-707 og Rt-1984-728. Nå har barna sterkest følelsesmessig tilknytning til ham, og de har avfunnet seg med at moren bor i Z og at de besøker henne der. B vil medvirke til en god samværsordning.
Skulle barna flytte til A i Z, betyr det at de blir "rykket opp med roten" fra sine tilvante omgivelser hjemme på X. Dette innebærer en betydelig og helt unødvendig risiko. På den annen side: Barna har det trygt og godt på X sammen med sin far og besteforeldrene, i et godt gårdsmiljø. De har gode lekekamerater i bygdas barnehave. Det skal derfor særlige grunner til for at de skal flyttes til en helt annen tilværelse i Z. Jfr. Smith/Lødrup: Barn og foreldre (1993) side 91 flg. og dommer som der er nevnt, særlig Rt-1985-467 hvor det "kreves en overvekt av hensyn for å foreta en flytning". Det er intet som taler for at en slik overvekt er til stede i denne saken; tvertom synes det som om A prioriterer sine egne interesser og behov fremfor barnas.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Vesterålen herredsretts dom av 9. desember 94, pkt. 1, stadfestes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten.
Lagmannsrettens bemerkninger.
Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn herredsretten.
Partene er enige om at de skal ha felles foreldreansvar og at de selv vil avtale en samværsordning for den av dem som ikke skal ha den daglige omsorgen for C og D. Lagmannsretten er ikke i tvil om de vil makte dette og at det vil være til barnas beste at foreldrene selv utformer avtalen.
Det er lagmannsrettens oppfatning at begge parter er godt skikket til å dra omsorgen for barna, henholdsvis i Z og X. Når saken volder tvil har dette sin årsak nettopp i dette faktum; barna vil få det bra uansett om de bor hos far eller mor. I begge fall vil de dessuten ha god kontakt med den andre av foreldrene i kraft av en presumptivt god samværsordning.
Når det er nødvendig å velge mellom foreldrene, har lagmannsretten, etter en samlet vurdering på grunnlag av bevisførselen, kommet til at det er en overvekt av hensyn som tilsier at det vil være til barnas beste å bo hos sin mor.
Selv om det ikke lenger skal legges til grunn en morspresumsjon, vil det regelmessig være slik at små barn har nærmest tilknytning til sin mor. I den foreliggende sak understrekes dette av at A var hjemmeværende på X med hovedansvaret for stell og pass av C og D mens B naturlig nok foresto arbeidet på gården og dessuten reiste meget som potetkontrollør. Det som har passert etter bruddet mellom partene innebærer ikke noen vesentlig endring; barna har opprettholdt nær kontakt med sin mor og må antas fortsatt å være nærmest knyttet til henne. A er dessuten reflektert og ressurssterk, og vil kunne gi sine barn meget god støtte og stimulans under oppveksten og ikke minst i førskolealder. Dette fortrinn utnyttes best når barna bor hos henne; B vil fortsatt ha meget å gjøre med gårdsdrift og bierverv. Selv om hans samboer F kommer godt ut av det med barna, er det ingen som vil mene at hun erstatter deres mor i den daglige omsorg. Samboerforholdet er dessuten relativt nyetablert.
Barna har under sine opphold i Z blitt kjent med morens samboer E. Lagmannsretten betviler ikke hans og As oppriktige ønske om et varig samliv, og må legge til grunn at han er en stø og pålitelig mann som vil ha god innflytelse på barna. De ytre oppvekstvilkår i Z er gode; i boligfeltet hvor E har hus er det mange jevnaldrende barn og det er full barnehavedekning. Til dette kommer at A har slekt (søster og bror m/familier) og venner på stedet. På denne bakgrunn anser ikke lagmannsretten et miljøskifte for så inngripende for barna at det er betenkelig å gjennomføre det.
Lagmannsretten regner imidlertid med, og anser det som meget viktig, at barna opprettholder jevnlig og god kontakt med B og derigjennom også med sin farmor og farfar og livet på gården, i kraft av en samværsavtale som det ikke er grunn til å betvile at partene blir enige om.
Saksomkostninger idømmes ikke, verken for herredsrett eller lagmannsrett, jfr. tvistemålsloven §180, annet ledd, jf §172, annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A skal ha den daglige omsorg for C, f. xx.xx.1991 og D, f. xx.xx.1992.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.