Rt-1982-1111
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-08-20 |
| Publisert: | Rt-1982-1111 (276-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 120/1982 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Løchen, Tønseth, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422, Straffeprosessloven (1887) §392, §370 |
Dommer Røstad: Tønsberg byrett avsa 12. mars 1982 dom med denne domsslutning:
«1. A født xx.xx.1942 dømmes for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
2. I saksomkostninger tilpliktes han å betale til det offentlige kr. 300 - trehundre - kroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han synes at straffen er urimelig streng i forhold til den forseelse han har begått.
Utenom anken har forsvareren for Høyesterett gjort gjeldende som en saksbehandlingsfeil at retten ikke var satt med sjøkyndige domsmenn.
Det er for Høyesterett bekreftet at det ved Tønsberg byrett er et eget utvalg for sjøkyndige domsmenn, og at de uttrukne domsmenn ikke kom fra dette utvalg. Byretten hadde således ikke slik sammensetning som fastsatt i straffeprosessloven §370 nr. 2.
Forsvareren har vist til flere avgjørelser hvor Høyesterett utenom anken har opphevet fellende dom når den dømmende rett i strid med straffeprosessloven regler ikke har vært satt med fagkyndige domsmenn. Forsvareren har særlig vist til avgjørelser som fra forsvarets side ble anført i sak i Rt-1978-844.
Aktor for Høyesterett har gjort gjeldende at den påtalte feil i dette tilfelle må vurderes etter bestemmelsen i straffeprosessloven §392 annet ledd, og at den da ikke kan lede til opphevelse av dommen. Han har blant annet vist til Rt-1951-404, til annenvoterendes bemerkninger i Rt-1964-1307 og til Rt-1978-844.
For så vidt angår ankegrunnen utenom ankeerklæringen vil jeg bemerke at jeg er enig i den rettsoppfatning som er lagt til grunn i Rt-1978-844. Den påberopte feil er av den art som går inn under straffeprosessloven §393 annet ledd. Siden det ikke er anket over saksbehandlingen, må denne feil - slik jeg ser saken - bedømmes etter straffeprosessloven §392 annet ledd. Høyesterett kan etter denne bestemmelse bare «etter omstendighetene kjenne ugyldig en fellende dom, hvis riktighet fremstiller seg som tvilsom, fordi vesentlige til betryggelse for siktede tjenende rettsregler er tilsidesatt».
Denne sak gjelder - på samme måte som saken nevnt i Rt-1948-1078 - «enkle og oversiktlige forhold, hvor det foreligger tilståelse». Det fremgår av rettsboken at tiltalte erklærte seg straffskyldig, og dommen bygger på hans forklaring om alkoholkonsum forut for båtturen, og med erkjennelse av sterk beruselse under kjøringen.
Etter min mening fremstiller dommens riktighet seg ikke som tvilsom, for så vidt angår avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det er således ikke grunnlag for å oppheve dommen.
Anken over straffutmålingen kan ikke føre frem.
I dommen er fremholdt at vitneforklaringer gikk ut på at tiltalte ble tatt hånd om etter sin kjøring med båten, og at han da var åpenbart beruset. De to polititjenestemenn som tok imot ham på kaia, har for øvrig forklart at tiltalte da «nærmest var overstadig beruset».
Dommen inneholder ikke nærmere opplysninger om den fart domfelte holdt ved sin kjøring, og den inneholder ikke særlig utførlige opplysninger om manøvrering, kurs og om annen båttrafikk i området. Men det er fremholdt at det lå fiskebåter i sundet, og at tiltalte kjørte i sirkel omkring en av fiskebåtene, også foran baugen på denne, slik at denne måtte bakke for å unngå sammenstøt.
Jeg forstår dommen slik at domfelte på grunn av sin sterke beruselse ikke har ført båten på forsvarlig vis, og at han har frembudt faremoment for seg selv og dertil forstyrret annen båtferdsel i sundet.
Jeg anser domfeltes forhold så alvorlig at det er grunn til å reagere med ubetinget fengselsstraff slik byretten fastsatte.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Rolf Harto med domsmenn):
A, født xx.xx.1942, - - - er en gift snekker som forsørger 1 barn fra 1. ekteskap. Han er nu gift for 2. gang mens hans hustru er selververvende. Han er dansk statsborger, men har bodd i Norge sammenhengende siden 1975. Han er ustraffet og ikke bøtlagt. - - -
Retten legger følgende faktum til grunn:
Tiltalte arbeider som snekker og byggmester for seg selv, og hadde i september 1981 i oppdrag å sette opp en hytte på X på Y. Han har ikke bil, men en båt med kjennemerke A - - - og med en 70 hk motor som han har benyttet frem og tilbake til Oslo.
Den 23. september fikk han fra sin hustru beskjed om pr. telefon at han var etterlignet med kr. 80-90000 i moms og skatt. Han angir at han ble så sjokkert over dette at han skaffet seg 6 halve flasker eksport og bestemte seg for å reise til Oslo samme dag. Han tok med seg ølet og satte kursen nordover med båten og har opplyst at han begynte å drikke av flaskene straks etter at han hadde forlatt X. Tiltalte husker ikke hvor han kjørte og det er ingen opplysninger om hans tur før han kom til Husøysundet (mellom Husø Verft og Nes). Her har han oppgitt at han hadde kluss med motoren og at han dessuten som følge av øldrikkingen var blitt sterkt beruset. Det lå fiskebåter i sundet, og han forsøkte angivelig å få hjelp av en av disse. Han kjørte imidlertid i sirkel omkring den ene fiskebåten - - - og også foran baugen slik at denne måtte bakke for å unngå sammenstøt. Vitneforklaringer går ut på at tiltalte på dette tidspunkt var åpenbart beruset. Han ble derfor tatt hånd om av mannskapet ombord på - - - og både han og båten ble tatt med inn til Z hvor han ble overlevert til en politipatrulje på kaien. Denne patrulje som besto av p.betj. Myklebust og Enghaug har begge forklart at tiltalte da han kom i land nærmest var overstadig beruset og hadde vanskelig for å gå og måtte hjelpes inn i politiets bil. Blodprøve kl. 21.45 viste 1,94 promille alkohol.
Retten har etter dette funnet bevist at tiltalte førte 19 fots båt Flipper 570 med reg. nr. A - - - i sterkt beruset tilstand i Husøysundet mellom Nes og Husøy. I hvilken utstrekning han har vært beruset fra X og nordover, er det ikke ført bevis for.
Forholdet rammes av straffeloven §422 annet ledd efter den praksis som foreligger jfr. Rt-1973-433. Påtalemyndigheten har påstått tiltalte dømt til en ubetinget fengselsstraff av 22 dager.
Tiltalte har bedt seg ansett på mildeste måte idet han var ukjent med de strenge regler som gjelder for dette her i landet. Retten antar at han efter å ha oppholdt seg her i mer enn 7 år sammenhengende måtte kjenne til dette. Under enhver omstendighet antar retten at han på like linje med norske borgere plikter å sette seg inn i de regler og bestemmelser som gjelder for den virksomhet han holder på med, i dette tilfelle som båtfører.
Straffen finnes etter dette passende å kunne settes til ubet. fengsel i 21 dager. For øvrig vises til Rt-1980-1154. - - -