LE-1992-1155
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-01 |
| Publisert: | LE-1992-01155 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eiker, Modum og Sigdal Nr. - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01155 A. |
| Parter: | Ankende part: Woldstad Sandforretning A/S (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Gustavsen). Motpart: Modum kommune (Prosessfullmektig: Advokat Olav Bergsaker). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hans Petter Lundgaard, formann 2. Lagdommer Petter A. Lossius 3. Kst. lagdommer Steingrim Bull |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §5, Eigedomsskattelova (1975) §3, §4, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §33, §5 |
Saken gjelder tvist om hva som inngår i grunnlaget for eiendomsskattetakst.
Modum kommune vedtok i 1989 å innføre eiendomsskatt fra 1. januar 1990. Dette innebar at det blant annet skulle utskrives eiendomsskatt på "verk og bruk", jfr. §3 og §4 i eiendomsskatteloven. Blant de skattepliktige var Woldstad Sandforretning A/S.
Woldstad Sandforretning A/S driver produksjon av ulike typer sand og grus for en rekke forskjellige formål. Selskapet har ca 15 ansatte og en årlig omsetning på 11 - 12 mill. kroner. Råvaren hentes fra et grustak, der selskapet ved leiekontrakt disponerer et større område og betaler grunneieren for hver kubikkmeter grus og sand som tas ut. I grustaket har selskapet ført opp produksjonsbygninger for sikting, avstøving og tørking av sand. I tillegg kommer lagerbygning, siloer og bygning for fylling av sand i sekker, og dessuten skur og sveiseverksted.
I virksomheten inngår videre 3 hjullastere og 7 lastebiler. Hjullasterne - en traktortype med skuffe - benyttes ifølge selskapet vesentlig til uttak av masser i sandveggen på det området selskapet selv disponerer, men også i forbindelse med uttak i andre nærliggende områder. Grus og sand blir da hentet ut med skuffen og kjørt til produksjonsanleggene, til transportbånd eller lastet opp på bil. Videre brukes hjullasterne for å skrape av vegetasjon, til å planere og for å bygge veier i grustaket. Lasteskuffen skiftes ved behov ut med annen redskap, blant annet snøskjær eller gaffel til håndtering av paller med sandsekker. I noen utstrekning brukes hjullasterne også ved eksterne oppdrag. Det er opplyst at hver hjullaster koster ca 500000 kroner og har en levetid på 3 til 5 år. Av lastebilene benyttes én innenfor grustaket til forflytting av masser, mens de øvrige brukes til utkjøring av ferdigvarer.
Ved eiendomsskattetakst avholdt 23. januar 1990 ble verdien av anlegget fastsatt til kr 7253000. Woldstad Sandforretning A/S klaget, og klagen gjaldt blant annet at de tre hjullasterne var tatt med i grunnlaget for taksten. Overtakstnemnda avholdt ny takst 25. april 1991, og av begrunnelsen for nemndas vedtak fremgår: Når det særskilt gjelder hjullastere er det overtakstnemndas oppfatning at disse utgjør en helt nødvendig og integrert del av virksomheten i sandtaket. Den omstendighet at materiellet går på hjul kan ikke i denne sammenheng være avgjørende.
Overtakstnemnda fastsatte teknisk verdi for bygninger til kr 7685000, verdi av leiet tomtegrunn til kr 30000, verdi av 3 hjullastere til kr 1500000 og verdi av øvrige maskiner til kr 1600000. Samlet skattetakst for det hele ble skjønnsmessig fastsatt til kr 6500000.
Woldstad Sandforretning A/S stevnet etter dette Modum kommune for Eiker, Modum og Sigdal herredsrett og påstod overskattetaksten opphevet under henvisning til at hjullasterne ikke skulle vært tatt med i takstgrunnlaget. Herredsretten avsa dom 17. januar 1992 med slik domsslutning:
1. Modum kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Woldstad Sandforretning A/S har i rett tid anket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 22. juni 1993 der daglig leder i selskapet, Jan Tore Woldstad, møtte og forklarte seg. Fra kommunen møtte Sverre Steinar Fredriksen. Han avgav ikke forklaring. Det ble avhørt ett vitne, Odd Hovde, formann i overtakstnemnda. Hva som ble dokumentert, fremgår av rettsboken.
Saken står i samme stilling for lagmannsretten som den gjorde for herredsretten. Om de faktiske forhold for øvrig og partenes anførsler vises til herredsrettens dom og fremstillingen i det følgende.
Woldstad Sandforretning A/S har særlig anført:
Herredsretten har tatt feil både med hensyn til bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det er ikke grunnlag for å ta med hjullasterne i eiendomsskattetaksten. Anlegget som skal takseres, er den faste eiendommen - foredlingsanlegget for sand, og hjullasterne har ikke en slik tilknytning til anlegget som lov og rettspraksis krever.
Etter byskatteloven §5 skal arbeidsmaskiner, som hjullasterne, ikke tas med i takstgrunnlaget. Unntak gjøres bare dersom arbeidsmaskinen er en integrerende del av anlegget. Det er ikke grunnlag for å anta at det var meningen å foreta noen realitetsendring på dette punkt da eiendomsskatteloven ble vedtatt, selv om §4 annet ledd, siste setning i denne loven har en noe annen ordlyd. Eldre rettspraksis har derfor fortsatt betydning. Den tekniske utvikling kan for øvrig ikke medføre at byskatteloven §5 eller eiendomsskatteloven §4 kan tolkes slik at takstgrunnlaget er utvidet i forhold til tidligere.
I saken her må hjullasterne regnes som løsøre, og de er ikke en del av selve det industrielle anlegg. Forholdet mellom den alminnelige skattelovgivning og eiendomsskatteloven tilsier en slik løsning. Det er ingen fysisk sammenheng mellom de tre hjullasterne og anlegget ellers, og hjullasterne er heller ikke på annen måte en integrert del av anlegget. Av rettspraksis kan det ikke utledes at løse driftsmidler skal være med i takstgrunnlaget.
At hjullasterne i loven forstand ikke er en integrert del av produksjonsanlegget fremgår av at maskinene blir benyttet til andre oppgaver enn frakt av grus og sand til de ulike foredlingsprosesser. Hjullasterne kan, slik de er, også brukes utenfor sandtaket. Det er ikke avgjørende at hjullasterne for tiden er nødvendige for å frakte råvarer til bedriftens produksjon.
Det medfører ingen økonomisk oppofrelse om de tre hjullasterene fjernes fra produksjonsanlegget, og det vil heller ikke ha negativ virkning for anlegget ellers. Hjullasterne er således ingen del av produksjonsanlegget. Anlegget er ikke spesielt tilpasset hjullasterne, og også andre maskiner kan benyttes. Anlegget er funksjonsdyktig og kan selges uten hjullasterne. Slike kan leies inn, eller råvare kan leveres på annen måte.
Det er forøvrig inkonsekvent at ikke annet og like nødvendig utstyr er tatt med i grunnlaget for taksten.
Woldstad Sandforretning har nedlagt slik påstand:
1. Overtakstnemndas vedtak av 25. april 1991 oppheves.
Verdien av 3 stk. hjullastere tas ikke med i takstverdien pr. 1. januar 1990 for Woldstad Sandforretning A/S.
2. Woldstad Sandforretning A/S tilkjennes saksomkostninger både ved herredsrettens og lagmannsrettens behandlinger.
Modum kommune har særlig anført:
Herredsrettens dom er i det vesentlige og resultatet riktig. Grunnlaget for eiendomsskattetaksten omfatter også de tre hjullasterne, da den nødvendige tilknytning mellom hjullasterne og anlegget ellers er til stede i det foreliggende tilfellet.
Noen realitetsforskjell mellom byskatteloven §4 og eiendomsskatteloven §5 forsåvidt angår de arbeidsmaskiner m.v. som skal regnes med i takstgrunnlaget, er det ikke. Eldre rettspraksis har derfor fortsatt betydning, men må sees i lys av den tekniske utviklingen med dagens driftsmidler.
Det som har vært gjenstand for taksering, er motpartens anlegg i grustaket, ikke bedriften som sådan. Grus- og sandforekomsten er ikke inkludert. Anlegget omfatter alt det som inngår i den aktive produksjonsvirksomheten, som er utvinning og foredling av sand og grus. Det er dette som er "føretaket" i loven forstand. Produksjonen starter ved at sand og grus tas ut med hjullasterne. Disse er en nødvendig del av produksjonen. Virksomheten kan ikke drives rasjonelt på annen måte. Hjullasterne er med andre ord nødvendige for anleggets øyemed.
Når det gjelder spørsmålet om hjullasterne er en integrerende del av anlegget, vises det særlig til Rt-1934-465. Anlegget kan ikke oppfylle sitt formål uten at hjullasterne er med; hjullasterne og anlegget er en enhet. Dersom hjullasterne fjernes, får det som følge at andre maskiner må anskaffes, hvilket innebærer en økonomisk oppofrelse. Dette viser at hjullasterne inngår som et ledd i produksjonsprosessen.
Hjullasternes sentrale funksjon i anlegget er for øvrig uttak av masse. Andre oppgaver er ikke like relevante eller er irrelevante for spørsmålet om de skal tas med i takstgrunnlaget.
Ut fra den rolle hjullasterne har i produksjonsprosessen er det i samsvar med loven ordlyd og rettspraksis at de er tatt med i taksten.
Modum kommune har lagt ned slik påstand:
1. Eiker, Modum og Sigdal herredsretts dom av 17. januar 1992 stadfestes.
2. Modum kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannstrett.
Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker:
Hva som skal være med i grunnlaget for eiendomsskattetakster for industrielle eiendommmer er regulert både i byskatteloven §5 annet ledd, som fortsatt skal "halda fram å gjelda", jfr. eiendomsskatteloven §33 annet ledd, og også i sistnevnte lov §4 annet ledd i.f. Etter byskatteloven §5 annet ledd skal verdsettelsen omfatte maskiner som hører anlegget til og er nødvendige for anleggets øyemed. Verdsettelsen skal likevel ikke omfatte "arbeidsmaskiner med tilbehør, eller hvad dermed kan settes i klasse, som ikke utgjør en integrerende del av anlægget". I eiendomsskatteloven §4 annet ledd i.f. er det gjort unntak for arbeidsmaskiner med mindre maskinen er "ein part av sjølve føretaket". Det kan ikke antas at §4 annet ledd i.f. tar sikte på å trekke en annen grense med hensyn til hva som skal tas med og hva som ikke skal tas med ved verdsettelsen, enn det som følger av byskatteloven §5 annet ledd.
Av Ot.prp.nr.25 for 1917, som inneholder diverse forslag til endringer i skattelovgivningen, fremgår det at Finansdepartementet vurderte om byskatteloven §5 annet ledd burde gis en klarere ordlyd. Departmentet uttalte at tanken med paragrafens bestemmelser "maa formentlig ha været, at større og værdifulde maskiner, som ikke kan fjernes, uten at bygningernes eller anlæggets karakter forandres, skal medtages". Departementet ønsket imidlertid å avvente situasjonen, og noe endringsforslag på dette punktet ble ikke fremmet. Forarbeidene til eiendomsskatteloven - Ot.prp.nr.44 for 1974-1975 - gir ingen ytterligere veiledning.
Av rettspraksis har partene blant annet vist til Rt-1919-562 (Mølle-dommen), Rt-1924-922 (Nydalens Companiedommen), Rt-1933-1182 (Moestue-dommen), Rt-1934-465 (Rjukanfos-dommen), Utv. II side 794 (Porsgrund Metallverkdommen) og Rt-1948-818 (Norsk Aluminium-dommen). En ytterligere dom - Rt-1936-877 (Kullkran-dommen) - er ikke kommentert av partene. Det er grunn til å peke på at samtlige dommer, med unntak av Kullkran-dommen, gjelder faststående eller innmonterte produksjonsmaskiner eller prosessmaskineri i bygninger. I kullkran-dommen var kullkranen plassert på en kai, den var skinnegående, men kunne ikke fjernes uten å demonteres. Den ble funnet å være en nødvendig og integrert del av kaianlegget. Den rettspraksis som her er nevnt, kaster lys over det spørsmål lagmannsretten skal ta stilling til, selv om den delvis gjelder eldre tiders driftsmåter.
Etter lagmannsrettens oppfatning er hjullasterne ingen integrert del av produksjonsanleggene til Woldstad Sandforretning A/S. Anskaffelse av råvare og innmating av grus og sand i anlegget kan praktisk ordnes på flere forskjellige måter uten bruk av hjullaster, f.eks. ved hjelp av gravemaskin og lastebil, leider med skuffer eller et hvert annet redskap som kan føre frem råvaren og tippe den opp i første trinn i selve produksjonsprosessen. Videre kan hjullasterne meget vel utføre oppgaver som ikke angår produksjonen av ulike typer sand og grus, og slike oppgaver blir også utført. Hjullasterne har fullgod anvendelse utenfor produksjonsanlegget, og de er ikke spesialkonstruert for sitt nåværende primære bruksområde.
Det medfører i seg selv ingen omkostninger å fjerne hjullasterne fra anlegget. Hjullasterne beveger seg fritt innenfor og utenfor sandtaket og er ikke knyttet til bestemte bygninger eller områder. Selv om hjullasterne bare var blitt brukt til innmating av sand og grus i anlegget, er det ikke naturlig å se dem som en integrerende del av anlegget til Woldstad Sandforretning A/S. Det er således mer naturlig å sammenligne dem med vanlige kjøretøyer som blir brukt i et anlegg. Rettspraksis viser ikke eksempler på at slike skal tas med ved verdsettelsen.
Konklusjonen er at hjullasterne ikke kan anses som en integrerende del eller en part av selve anlegget, jfr. byskatteloven §5 annet ledd og eiendomsskatteloven §4 annet ledd i.f. Hjullasterne skulle således ikke vært tatt med i grunnlaget for eiendomsskattetaksten. Taksten må da oppheves i sin helhet.
Anken har ført frem og tvistemålsloven §180 annet ledd får anvendelse. Etter sakens resultat bør Modum kommune betale motpartens saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, jfr. §172 første ledd. Advokat Gunnar Gustavsen har levert oppgaver som viser omkostninger med kr 22046 for herredsretten og kr 33420 for lagmannsretten. Av disse beløp utgjør salæret henholdsvis kr 19000 og kr 19500. Lagmannsretten legger omkostningsoppgavene til grunn.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Overtakstnemndas vedtak av 25. april 1991 oppheves.
Verdien av 3 stk. hjullastere tas ikke med i takstverdien pr. 1. januar 1990 for Woldstad Sandforretning A/S.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Modum kommune til Woldstad Sandforretning A/S 55466 - femtifemtusenfirehundreogsekstiseks - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.