LE-1993-1841

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-05-19
Publisert:	LE-1993-01841
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 91-01976 A/27 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01841 A - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-1995-00662K .
Parter:	Ankende part: Bjarne Lorenzen (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen, Oslo). Motpart: Norsk Rikskringkasting v/st.formann (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten).
Forfatter:	Konst. lagdommer Odd J. Pedersen, formann. Lagdommer Karin Stang. Ekstraordinær lagdommer Otto Weng
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §247, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §3-6, Straffeprosessloven (1981) §349, §435, Grunnloven (1814) §100, §249, §435, Tvistemålsloven (1915) §180, §213, §2-1, §3-3

Den ankende part, Bjarne Lorenzen, har siden 1984 drevet virksomhet i Danmark med oppkjøp av brukte lastebiler og andre bildeler, som han eksporterer til kunder i Latin-Amerika, Afrika og land i Det fjerne Østen. Virksomheten var drevet fra Danmark gjennom det personlige firmaet "Rødekro Lastvognsophug". I 1987 begynte han også å kjøpe opp lastebiler og andre bildeler særlig i kystbyene i Norge. Av forskjellige grunner, herunder økonomiske hensyn, fant han det praktisk å etablere et eget norsk aksjeselskap, Danway Export AS. Dette selskapet drev samme virksomhet som det danske, men kjøpte hovedsakelig varer i distriktet rundt Trondheim og nordover. Virksomheten i aksjeselskapet ble igangsatt sensommeren 1990, da Bjarne Lorenzen flyttet til Stjørdal.

I desember 1990 mottok han en telefax fra journalist Ulf Dahlheim i Adresseavisen, som forgjeves hadde forsøkt å nå Lorenzen på telefon, med beskjed om å kontakte ham. Lorenzen tok telefonkontakt med Dahlheim som opplyste at han ville skrive en artikkel om Lorenzens virksomhet. De hadde en telefonsamtale, som varte en stund. Partene er uenige om hvor lenge. I denne stilte Dahlheim Lorenzen en rekke spørsmål om virksomheten. Den 19. desember 1990 kom det et oppslag i Adresseavisen. Oppslaget på avisens første side lød slik:

NORSKE LASTEBILER TIL SADDAMS HÆR

Brukte norske lastebiler bygges om til rakett-ramper og blir tatt i bruk av Saddam Husseins hær. Lederen av det danske firmaet Rødekro Lastvognsophug, Bjarne Lorentzen, bekrefter at Irak står på listen over mottakere av brukt bilutstyr fra Norge. Større lastebiler av eldre årsmodell er ettertraktet i flere av landene i den tredje verden. Nå etablerer det danske firmaet seg i Stjørdal, og på nyåret vil tre eller fire ansatte være involvert i firmaets hovedbeskjeftigelse, som er opphugging av lastebiler til eksport.

Artikklen fortsatte på side 5, hvor det sto:

NORSKE BRUKTBILER BLIR RAKETT-RAMPER I IRAK

Brukte motorer og utrangerte norske lastebiler er solgt til Irak, hvor Saddam Hussein bygger om store kjøretøy til mobile rakett-ramper. Blant leverandørene av brukt utstyr til Irak er det danske firmaet Rødekro Lastvognsophug, som nå er i ferd med å etablere seg i Stjørdal.

Rødekro Lastvognsophug har spesialisert seg på oppkjøp og eksport av gamle lastebiler og motorer/gearkasser. Det meste går til land i den tredje verden, men også Irak og Iran er blant kjøperne, bekrefter firmaets leder Bjarne Lorentzen.

Han bor nå på Skatval i forbindelse med at Rødekro bygger opp en 500 kvm stor verkstedshall samt kontorbygg på kommunal tomt på industriområdet Sutterø. Vel to millioner kroner skal Lorentzens firma investere i lokalene i Trøndelag. Utpå nyåret vil 3-4 mann være involert i virksomheten, som hovedsakelig består av opphugging av lastebiler for eksport.

Eldre biler Gjennom seks år har Rødekro Lastvognsophug kjøpt brukte biler og bildeler i Norge. På det norske markedet finner danskene nettopp det de er ute etter, større lastebiler av eldre årsmodell. Slike biler er ettertraktet vare i Syd-Amerika, Afrika og Fjerne Østen. Bare det siste året har Rødekro kjøpt 150 biler eller delebiler fra Norge.

Svært lite av vår eksport går til Irak. Og vi har aldri levert direkte. Men vi har, i samarbeid med andre, vært med på en levering av Volvo 88-motorer. Etter august har imidlertid eksporten til Irak gått i stå. I øyeblikket vil vi ikke kjøpe opp utstyr til Irak. Vi selger ikke til krigsførende land, sier Bjarne Lorentzen.

Han har ikke merket noen økt etterspørsel fra kunder i Irak den siste tiden. Men Rødekro hadde en henvendelse fra Iran tidligere i år. Lorentzen betegner imidlertid henvendelsen som useriøs.

Jeg tror ikke Irak vil kunne gjøre bruk av de lastebilene vi handler med. Irak vil trenge biler med sekshjulsdrift, og det må de handle nytt. Både Iran og Irak kjøper mest nytt, sier Bjarne Lorentzen.

Rødekro Lastvognsophug har drevet bruktoppkjøp i 7-8 år, og gjør ifølge Lorentzen "bra business". Årsomsetningen er på vel 10 millioner kroner. Over halvparten av bilene er i de siste årene kjøpt i Norge.

Firmaet er temmelig altetende. Og de kjøper usett. Vi bringer bilene ned til danskeferjen og får pengene våre. De er ikke så nøye på om bilene har påbygg eller ikke. Vi vet at bilene reeksporteres, men ikke hvor, sier en salgssjef i et trøndersk firma som har handlet endel med Rødekro. Salgssjefen betrakter det som en fordel og en lettelse for markedet at gamle lastebiler går ut av landet. Prisene man får tilsvarer gjerne opphugging.

Samme dag om morgenen kl. 0730 hadde NRK en nyhetssending som utelukkende bygget på oppslaget i Adresseavisen. Meldingen ble gjentatt på nynorsk kl. 800. Sendingen lød slik:

Utrangerte norske lastebiler er solgt til Irak der de blant annet blir bygd om til rakettramper, skriver Adresseavisen. Blant leverandørene av brukt utstyr til Irak er det danske firmaet Rødekro Lastevognsophug, som nå etablerer seg i Stjørdal. Firmaets leder Bjarne Lorenzen bekrefter at Irak har kjøpt lastebiler fra firmaet.

Bjarne Lorenzen hørte ikke selv nyhetsmeldingen i NRK-radio, men fikk høre om denne gjennom en venn som ringte ham senere på dagen. Straks Lorenzen fikk vite om nyhetsmeldingen og oppslaget i Adresseavisen tok han umiddelbart kontakt med avisen og NRK både pr. telefon og pr. telefax.

Samme dag brakte NRK i nyhetsmeldingen kl. 1500 følgende dementi:

Lederen i det danske firmaet Rødekro Lastevognsophug, Bjarne Lorenzen, avviser påstanden om at hans firma skal ha solgt brukte norske lastebiler til hæren i Irak. Ifølge Adresseavisen blir lastebiler bygget om til rakettramper i Irak. Bjarne Lorenzens firma er i ferd med å etablere seg i Stjørdal.

Lorenzen forhåndsgodkjente ikke dementiet.

Dagen etter, den 20. desember 1990, dementerte også Adresseavisen sitt oppslag om Bjarne Lorenzen. Dementiet hadde følgende ordlyd:

HAR ALDRI SOLGT TIL HUSSEINS HÆR

Bjarne Lorenzen i Rødekro Lastvognsophug reagerer sterkt på at hans firma er nevnt i en artikkel i Adresseavisen onsdag om brukte lastebiler som bygges om til rakettramper i Irak.

Jeg har aldri solgt noe direkte til Saddam Husseins hær, sier Lorenzen. Tirsdag formodet jeg at noen Volvo 88-motorer fra mitt firma via en mellommann hadde havnet i Irak. Nå sier min kontaktperson at dette utstyret ble sendt til Kuwait, sier Lorenzen.

Adresseavisen beklager selvsagt dersom det kan oppfattes slik at Lorenzen og hans firma hadde levert lastebiler som ble ombygd til rakettramper. Ettersom hans firma var det eneste som var nevnt ved navn, mener Lorenzen noen kan oppfatte det slik.

I vår artikkel står det at firmaet Rødekro Lastvognsophug var en blant leverandørene av brukt utstyr til Irak. Dette var opplysninger vi fikk av Lorenzen som tirsdag sa at han formodet at dette utstyret var havnet i Irak via en mellommann. Vi beklager dersom noen dermed tror hans firma har kontakt direkte med irakske myndigheter.

Overskriftene til artikkelen kan misforstås. Adresseavisen beklager derfor overskriftene.

Bjarne Lorenzen gikk til privat straffesak mot Adresseavisen, journalist Dahlheim, samt to ansvarlige redaktører i Adresseavisen. Tvisten ble forlikt sommeren 1992 ved at Adresseavisen dekket Lorenzens saksomkostninger, samt utbetalte ham kr 30000,- til dekning av fremtidige annonseutgifter.

Ved stevning av 22. februar 1991 reiste Bjarne Lorenzen privat straffesak mot NRK med påstand om mortifikasjon av de tre utsagn opplest i nyhetsmeldingen på riksnettet den 19. desember 1990 kl. 0730, samt krav om erstatning og/eller oppreisning for ikke-økonomisk skade med et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 5 mill. kroner, samt saksomkostninger. Kravet om erstatning ble senere frafalt og i hovedforhandling for byretten ble det nedlagt påstand om oppreisning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 500000,-.

Oslo byrett avsa den 21. september 1992 dom med slik domsslutning:

1. Norsk Rikskringkasting v/styrets formann frifinnes.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.

Bjarne Lorenzen anket dommen til Høyesterett. Ved kjennelse av 4. februar 1993 nektet Høyesteretts kjæremålsutvalg anken fremmet, jf. straffeprosessloven §349 annet ledd siste alternativ.

Den 17. februar 1993 anket Bjarne Lorenzen sitt krav om oppreisning inn for Eidsivating lagmannsrett som sivil sak, jf. straffeprosessloven §435. Han hadde oversittet den sivilrettslige ankefrist og Oslo byrett forkastet ved kjennelse av 19. mars 1993 Lorenzens begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefristen. Kjennelsen ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett, som 15. juni 1993 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Bjarne Lorenzen gis oppreisning mot oversittelse av fristen for å anke Oslo byretts dom til lagmannsretten.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Norsk Rikskringkasting til Bjarne Lorenzen 2 500 -totusenfemhundrekroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.

I prosesskriv av 1. desember 1993 varslet advokat Danielsen at ankende part Bjarne Lorenzen ville fremme mortifikasjonskrav for lagmannsretten. Ankemotparten protesterte mot dette. Den 27. mai 1994 avsa Eidsivating lagmannsrett kjennelse med slik slutning:

Krav om mortifikasjon avvises.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 21. og 22. mars 1995. Partene var til stede, og Bjarne Lorenzen avga forklaring. NRK var representert ved nyhetssjef Johan Thorud med samtykke etter tvistemålsloven §213, og han avga forklaring som vitne. Videre møtte Liv Randi Doblaug. Det ble avhørt 1 vitne, journalist Ulf Dahlheim i Adresseavisen. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Om sakens bakgrunn vises til byrettens dom og lagmannsrettens merknader.

Den ankende part, Bjarne Lorenzen, har i det vesentlige anført: Lagmannsretten må vurdere oppreisningssaken på fritt grunnlag og er ikke bundet av byrettens vurdering av mortifikasjonskravet selv om anken til Høyesterett ble nektet fremmet.

Lagmannsretten skal tolke det påklagde utsagn objektivt og ta utgangspunkt i hvordan den alminnelige jevne radiolytter vil oppfatte nyhetsmeldingen.

NRKs melding kan tolkes på to måter. For det første, er utsagnet en beskyldning mot Lorenzen om salg av norske lastebiler til Irak. Dette er en beskyldning om en ulovlig handling. Hele den norske befolkning viste at såvel FN som Norge har vedtatt handelsboikott av Irak. For det andre innebærer utsagnet en beskyldning om et klanderverdig forhold. Selv om den jevne lytter ikke skulle ha kjent til handelsboikotten, ville lytteren likevel oppfatte meldingen om at Bjarne Lorenzen selger til Irak som klanderverdig. Meldingen vil oppfattes slik, særlig hvis man ser den i sammenheng med setningen om at lastebiler ombygges til rakettramper. Dette er et særdeles klanderverdig forhold. De to tolkningsalternativer er uten innfortolkning, man behøver ikke å legge noe mer i utsagnet enn det som står i teksten. Handelsboikotten mot Irak var total, og det ville også vært ulovlig handel og i strid med handelsboikotten å selge bilmotorer, selv ikke mat og medisiner var det lov å selge til Irak.

Det er ikke avgjørende at meldingen kom som et alminnelig innslag i sendingen. Den alminnelige lytter vurderer ikke NRKs prioritering av den enkelte nyhetsmelding.

Motparten har videre vist til at Bjarne Lorenzen selv har uttalt seg til Adresseavisen og derfor må ta risikoen for at egne utsagn kan tolkes mot ham. Dette argument har bare betydning for den del av lytterne som leser Adresseavisen, og disse vil ved å lese artikkelen få et forsterket inntrykk av at Lorenzen har gjort noe ulovlig. NRKs melding vil av lytterne bli oppfattet som om Lorenzen selger lastebiler til Irak. Meldingen må av lytterne oppfattes som dagsaktuell, fordi det ble benyttet presensformer som "går" og "er". Det ville heller ikke vært noen rimelig grunn for NRK til å sende meldingen dersom dette ikke var en aktuell nyhetsmelding. Uansett om den var dagsaktuell eller noe eldre, ville salg til Irak vært klanderverdig av Lorenzen, fordi Irak hadde vært i krig med Iran siden begynnelsen av 1980-årene.

Rettslig sett vil det være tilstrekkelig at en gjennomsnittlig del av lytterne oppfatter utsagnet som om Lorenzen gjør noe ulovlig. Det følger av Rt-1985-1412 (Greenpeace-dommen) at det avgjørende er om henvisningen er egnet til å gi en del av leserne det inntrykk at det var tale om aktuelt salg.

Det vises også til Rt-1987-1058 (Kemner-dommen) hvor Høyesterett foretok samme prinsipielle tolkning. Utgangspunktet er hvordan den jevne lytter vil oppfatte NRKs melding. Meldingen må oppfattes som en beskyldning mot Lorenzen om en ulovlig handling.

Dernest skal lagmannsretten prøve utsagnets virkning i forhold til vilkårene i straffeloven §247. Det oppstilles i denne bestemmelse to likelydende alternativer. For å kunne ta stilling til oppreisningskravet må det være på det rene at NRKs melding var egnet til å skade Lorenzens gode navn og rykte eller til å utsette ham for tap av den for hans næring fornødne tillit. Det er tilstrekkelig at lytterne kan få mistanke om at han driver med noe ulovlig, jf Rt-1987-1058 (Kemner-dommen).

I denne sammenheng må det legges vekt på at NRK har vist til at lastebilene blir benyttet til rakettramper. Dette er spesielt klanderverdig, og vil få lytterne til å tro at Lorenzen selger biler som skal benyttes til rakettramper. NRK har handlet forsettlig. De har vært klar over at de sendte denne melding. Forsettskravet er i strafferettslig forstand således oppfylt.

Byretten tok feil når den kom til at utsagnet i NRK ikke var rettsstridig. Med rettsstridig menes at utsagnet må være utilbørlig, jf Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett side 165.

Denne sak dreier seg om rakettramper og gjelder ikke et område av injurieretten som kan forsvare en særlig omtale. Staten hevder at meldingen har offentlig interesse, og selv om det er et visst hold i dette, er der langt til de typiske problemstillinger som forsvarer særomtale. Det er ikke legitimt i en offentlig debatt å stille spørsmål om Bjarne Lorenzen er skyldig i å ha forbrutt seg mot boikottlovgivningen. Det vises også til Menneskerettskonvensjonen art. 10. Det må stilles strenge krav til mediaomtale av privatpersoner hvor de beskyldes for overtredelse av straffeloven. Hovedregelen er at dette bare kan omtales offentlig når det er tatt ut tiltale. Tre rettsavgjørelser er illustrerende for hvor denne grense skal trekkes. Det er Rt-1990-257 (Hagen-dommen), Rt-1994-50 (Holstad-dommen) og Rt-1993-537 (Bratholm-dommen). Lorenzen har selv ikke søkt offentlighetens lys og er ikke pliktig til å tåle det samme som politikerne, jf Rt-1994-174 (Blichfeldt-dommen)).

Rettstrids spørsmålet har særlig betydning for om Lorenzens gode navn og rykte er skadet. Det er lite rettspraksis som omhandler dette, jf Rt-1952-590 og Rt-1978-499.

Det er NRK som har bevisbyrden for at de har handlet aktsomt, jf. straffeloven §249 nr. 3. Bestemmelsen oppsetter en streng norm, og det kreves normalt at det godtgjøres at meldingen har vært berettiget. Det vises her til Meland: Ærekrenkelser side 212 og 213.

NRK har en selvstendig undersøkelsesplikt og plikter å kryssjekke sine kilder før de sender en nyhetsmelding. Adresseavisens troverdighet er avhengig av den enkelte journalist oppriktighet, og NRK burde ha forstått at journalisten hadde koblet to kilder. Artikkelen er på flere punkter selvmotsigende, og utfra dette burde NRK tatt en telefon til Lorenzen. Det vises til Holstad-dommen Rt-1994-50, som er illustrerende for aktsomhetsnormen.

NRK har egne programregler av 3. november 1957, hvor det klart fremgår at de er pålagt en streng aktsomhet, jf punkt 2 som lyder:

Saklighet: Ved utforming av programmene skal det ta sikte på det som er vesentlig. Kravet til saklighet innebærer også at saksfremstillingen skal være korrekt når det gjelder både bilde og lyd. Det forutsettes en kritisk holdning til kildene for de opplysninger som gis. At en opplysning er offentliggjort andre steder, fritar ikke NRK for aktsomhetsplikten. Dersom en opplysning bygger på kilder som ikke kan oppgis, må det vises særlig aktsomhet.

Det vises også til den såkalte "Vær varsom-plakat" som gjelder for alle media. Denne har særlig betydning i forhold til journalist Dahlheim, men den har også betydning i forhold til NRK som vet hvordan journalister arbeider og derfor burde ha stilt spørsmål om journalisten hadde trukket sine opplysninger for langt.

NRK har opptrådt uaktsomt ved ikke å kontrollere og kryssjekke Adresseavisens oppslag.

Subsidiært gjøres gjeldende et uaktsomhetsansvar i medhold av skadeserstatningsloven §3-5. Bestemmelsen fastsetter organisasjonsansvar som også må omfatte NRKs ledende personer. Forutsatt at lagmannsretten ikke skulle komme til at NRKs nyhetsmelding rammes av ærekrenkelsesreglene, kreves subsidiært også oppreisning for de psykiske skader som Bjarne Lorenzen er påført etter de alminnelige regler om ulovfestet erstatningsansvar. Det vises her til Drammen byretts dom av 6. september 1994.

For at Lorenzen skal kunne få erstatning etter de ulovfestede erstatningsregler må han ha lidt et tap. Lorenzens tap utgjør 30% av den totale fortjeneste på kr 600000,-. Det foreligger årsakssammenheng mellom NRKs sending og den reduksjon Lorenzen har hatt i sin omsetning etter nyhetssendingen. Det er helt feil av NRK å legge sammen omsetningstallene for Lorenzens to selskaper.

Ved vurdering av oppreisningskravet etter skadeserstatningsloven §3-6 er det også anledning til, som et moment i forbindelse med utmåling av oppreisningen, å ta hensyn hvor stort det økonomiske tapet er. Det vises her til lovforarbeidene, jf også Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett side 236, hvor det utrykkelig sies at forarbeidene fremhever, at oppreisning også ville kunne fungere som en kompensasjon for økonomisk skade som det er vanskelig å føre bevis for.

Dersom vilkårene i skadeserstatningsloven §3-6 er oppfylt, er det vanlig at den skadelidte får oppreisning selv om bestemmelsen benytter formuleringen "kan få". Det fremheves i teori at det skal legges særlig vekt på de preventive hensyn når oppreisningsbeløpet utmåles. Bjarne Lorenzen har anført at sendingen i NRK sammen med Adresseavisens oppslag er noe av det verste han har opplevd.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

1. Norsk Rikskringkastning dømmes til å betale oppreisning for ikke økonomisk skade til Bjarne Lorenzen med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 500000,- (femhundretusen).

2. Norsk Rikskringkastning tilpliktes å betale Bjarne Lorenzen saksomkostninger for Oslo byrett og for Eidsivating lagmannsrett.

Ankemotparten, NRK, har i hovedsak gjort gjeldende:

Byretten har riktig lagt til grunn at NRKs melding den 19. desember 1990 ikke er rettsstridig og har frifunnet NRK både for mortifikasjonskravet og for oppreisningskravet. Oppreisningskravet behandles etter sivilprosessens regler, jf. straffeloven §435 som danner grunnlaget for ankeerklæringen. Det er derfor de vanlig bevisbyrderegler som skal legges til grunn av lagmannsretten.

Det sentrale utgangspunkt for oppreisningskravet er skadeserstatningsloven §3-6 første ledd. Denne bestemmelse setter som vilkår at NRKs melding har "krenket en annens ære". Videre er det et vilkår at NRKs krenkelse har påført firmaet Rødekro Lastevognsophug en skade. Bestemmelsen henviser til straffeloven bestemmelser om ærekrenkelse, i vårt tilfelle straffeloven §247. Det er det objektive gjerningsforhold i bestemmelsen som må være overtrådt.

Det er ytterligere et vilkår at nyhetsmeldingen er rettsstridig, jf. Meland: Ærekrenkelse side 280-286. Om det foreligger en rettsstridig handling vil blant annet avhenge av om straffeloven §249 nr. 3 kommer til anvendelse.

Det er to typiske krenkelser som får betydning i forhold til skadeserstatningsloven §3-6. Det første er at man må ha krenket vedkommendes "gode navn og rykte".

Den andre krenkelsen som kan komme på tale er "tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit".

Dernest er det spørsmål om hvorvidt det er adgang til å foreta innfortolkninger i den melding som NRK sendte 19. desember 1990. Det vises til Rt-1990-173 (Brønnøysund-dommen) hvor Høyesterett slår fast at det ikke kan innfortolkes en kritikk som ikke direkte fremgår av artikkelen. Videre vises det til Rt-1990-257 (Hagen-saken) hvor Høyesterett også oppstiller strenge vilkår for hva som kan innfortolkes i de utsagn som er avgitt. Til slutt vises til Rt-1990-1250 (Biskop-dommen), hvor Høyesterett fant at utsagnet ikke var ærekrenkende selv om det kunne være ubehagelig.

Lorenzen har opplevet det ubehagelig å bli satt i sammenheng med Irak. Men dette innebærer ikke uten videre at den melding som NRK kom med er ærekrenkende i forhold til Lorenzen og hans privatfirma.

Selv om et utsagn i seg selv kan være rettsstridig, vil det kunne bli oppfattet lovlig dersom den det gjelder har uttalt seg på en slik måte offentlig eller beriktiget uttalelsene. Høyesterett er tilbakeholdende med å legge mer i utsagnet enn det som følger av ordlyden. Meldingens ordlyd gir ikke uttrykk for at det foreligger et straffbart forhold. Høyesterett har i Rt-1993-1047 (Bugge-dommen) trukket grensen for hva som anses som rettsstridig i forhold til omtale av straffbare forhold. Rettens flertall uttaler:

Det kan nok ha ført til at visse lesere er kommet til å tenke på en mulig strafferettslig side av Bugges virksomhet. Det betyr imidlertid ikke at de må ha oppfattet artikkelen slik at det var underforstått at også Bugge hadde gjort seg skyldig i straffbare forhold. Som jeg alt har påpekt, var det sentrale i avsnittet "ville ritt" og ikke spørsmålet om straffansvar som overhodet ikke ble nevnt.

I sendingen er det ikke uttrykkelig nevnt at Lorenzen eller Rødekro Lastvognsophug skal ha gjort seg skyldig i et straffbart forhold. NRK har på en helt nøytral måte gitt opplysninger om opprinnelsen av det utstyr som ble benyttet til bygging av rakettramper. Opplysningene stammer fra Lorenzen selv og det er intet i meldingen som gir opplysninger om når leveringene fant sted. Man kan heller ikke ut fra meldingen slutte seg til at det foreligger beskyldninger mot Lorenzen om ulovlig levering til Irak.

Det ligger ingen bebreidelser i den meldingen som ble gitt. Første setning som lyder: "Utrangerte lastebiler solgt til Irak der de blant annet blir bygget om til rakettramper, skriver Adresseavisen" - er helt generell og av opplysende art.

Den tredje setning lyder: "Firmaet Bjarne Lorenzen bekrefter at Irak har kjøpt lastebiler fra firmaet". Også denne setning tar utgangspunkt i den informasjon Lorenzen selv har gitt til journalisten i Adresseavisen. Meldingen er dekkende for det han selv har uttalt, med unntak av en mindre feil at det står lastebiler i stedet for motorer. Dette kan ikke være avgjørende for om meldingen er ærekrenkende.

At man spesielt har nevnt Irak er heller ikke krenkende og den første melding ble uansett nøytralisert av det tilbakekall som NRK ga kl. 1500 samme dag.

Det er ikke er angitt noe tidspunkt i meldingen for hvor og når dette salget skulle ha funnet sted, og man kan ikke innfortolke at salget skjedde under handelsboikotten.

Lorenzen har hevdet at NRK burde ha foretatt en selvstendig kontroll av artikkelen før de sendte meldingen. Det er i denne forbindelse påpekt at det i Adresseavisens oppslag på side 5 nederst i venstre spalte står følgende sitat: "Svært lite av vår eksport går til Irak og vi har aldri levert direkte". Heller ikke i forhold til dette sitat har NRK handlet på en rettsstridig måte. Det fremgår ikke av meldingen at Lorenzen skulle ha levert direkte.

Det hadde ikke vært galt av Lorenzen å levere bildeler eller motorer til Irak før handelsboikotten ble iverksatt. NRKs meddelelse kan derfor ikke være ærekrenkende.

NRK viser for øvrig til den plass meldingen ble gitt. Dersom Lorenzen eller hans firma hadde opptrådt straffbart ville nyheten blitt plassert et helt annet sted i nyhetsmeldingen enn det som var tilfelle.

For at utsagnet skal være rettsstridig må det være fremsatt på en utilbørlig måte eller være utilbørlig i seg selv.

Det er særlig to forhold som har betydning i denne forbindelse. For det første har Lorenzen selv uttalt seg til pressen om spørsmålet. Så lenge NRK baserer seg på de opplysninger som Lorenzen selv har gitt, kan meldingen vanskelig sees å være rettsstridig. Ved sin uttalelse har Lorenzen implisitt gitt samtykke til at andre kan sende dette, han har akseptert en risiko. NRK har forankret sin nyhetsmelding i en avisartikkel i en av de mest seriøse aviser i landet. Det har formodningen mot seg at en journalist i Adresseavisen har benyttet sitater uten at det er grunnlag for dette.

For det andre vil meldingen være lovlig fordi den har allmenn interesse. Meldingen var en del av den alminnelige samfunnsdebatt på denne tiden, hvor interessen for informasjon om Irak var sterkt fremme i mediabildet. Det vises til Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett side 168.

For å bli ansvarlig etter skadeserstatningsloven §3-6 første ledd må NRK ha handlet uaktsomt i alle relasjoner. NRK må ha handlet uaktsomt når det gjelder fremsettelse av utsagnet,og med hensyn til det forhold at utsagnet er ærekrenkende, samt det forhold at den omtalte person kan identifiseres. Meldingen er ikke fremsatt uaktsomt. NRK kunne ikke handlet annerledes. Adresseavisen, som er en seriøs avis, hadde benyttet seg av sitater og NRK kunne derfor bygge på artikklen. Det må tas hensyn til at NRKs nyhetsmeldinger ofte blir fremsatt under sterkt tidspress.

Det er subsidiært krevet erstatning etter skadeserstatningsloven §3-5 annet ledd. Denne bestemmelse forutsetter at det foreligger grov uaktsomhet, samt fysisk skade på en person. I teorien er det lagt til grunn at også psykisk skade kan erstattes med hjemmel i bestemmelsen, men forutsetning er at den psykiske skaden har grunnlag i en fysisk skade. Bestemmelsens punkt b som viser til skadeserstatningsloven §3-3 kan ikke komme til anvendelse i denne sak.

NRK bestrider at de kan bli ansvarlig etter denne bestemmelse, fordi det bare er den personlige skadevolder som kan idømmes å betale oppreisning etter §3-5. Bestemmelser omfatter ikke arbeidsgiveransvaret. Det vises til Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, II utgave Oslo 1987 364, samt Ot.prp.nr.48 (1965-66) side 63 og 64.

Atter subsidiært kreves oppreisning etter de ulovfestede erstatningsregler. Det vises i denne forbindelse til at skadeserstatningsloven §3-6 første ledd er svært positiv rettslig og den ville neppe kunne tolkes utvidende gjennom det ulovfestede erstatningsansvar. Bestemmelsen er uttømmende.

Skulle lagmannsretten likevel komme til at NRK blir ansvarlig for oppreisningskravet, skal utmålingen skje i henhold til en rimelighetsvurdering hvor en rekke momenter kan tillegges betydning. Det må i denne sak legges vekt på at nyhetsmeldingen var helt bagatellmessig og at den bygget på uttalelser som Lorenzen selv hadde gitt. Det kan ikke innfortolkes noen grove beskyldninger og dersom lagmannsretten kommer til at NRK har utvist skyld, er denne skylden i tilfelle ytterst liten. Det må tas hensyn til at Lorenzen selv har medvirket til den misforståelse som eventuelt er oppstått. Videre må lagmannsretten ta hensyn til de etterfølgende omstendigheter. Allerede samme dag sendte NRK en beriktigelse. Lorenzen fikk straks komme til orde, selv om beriktigelsen på grunn av sendetidspunktet, ikke nådde så mange mennesker som de første nyhetssendinger.

Dersom det økonomiske tap skal være et moment som tillegges betydning i forbindelse med utmålingen av oppreisningsbeløpet, må Lorenzen ha sannsynliggjort at det foreligger et tap. Dette har han ikke gjort. Omsetningen er like stor i 1991 som den var i 1990. Det må det i tillegg foreligge årsakssammenheng, noe som ikke er tilfelle i denne saken.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

1. Byrettens dom av 21. september 1992 stadfestes.

2. Norsk Rikskringkastning tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett.

Lagmannsretten bemerker:

Ankesaken for lagmannsretten gjelder prinsipalt krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-6 første ledd, for påståtte ærekrenkende utsagn i NRKs morgenmeldinger kl. 0730 og kl. 0800 den 19. desember 1990.

Oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-6 første ledd har som forutsetning at det foreligger ærekrenkende utsagn som fyller gjerningsinnholdet i straffeloven §247. Etter sikker rettspraksis må det i bestemmelsen innfortolkes en rettsstridsreservasjon jf. Rt-1990-636 og Rt-1993-537. NRKs melding må være en krenkelse som rammes av straffeloven §247 og i tillegg må den kunne karakteriseres som rettsstridig. I dette ligger at den må være utilbørlig.

Lagmannsretten vil først ta stilling til om utsagnene i NRKs melding 19. desember 1990 kl. 0730 og kl. 0800 representerer en ærekrenkelse overfor Bjarne Lorenzen. Spørsmålet blir om de tre setninger meldingen besto av - hver for seg eller samlet - "er egnet til å skade en annens gode navn og rykte, eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit".

Nyhetsmeldingen må vurderes som en helhet og sees i sammenheng med nyhetsbildet på den tid sendingene ble gitt. Irak hadde 2. august 1990 invadert Kuwait og FN-sanksjoner ble vedtatt 6. august 1990. Omtrent samtidig, 9. august 1990, vedtok Norge forskrift om boikott av Irak. Forskriftens §3 setter generelt forbud "for enhver på norsk territorium, å selge, forsyne eller formidle varer av enhver art, herunder våpen ....... til Irak". Irak holdt høsten 1990 vestlige borgere som gisler og landet ble utover høsten og vinteren 1990/91 utsatt for et sterkt internasjonalt press. Nær grensen til Kuwait ble det bygget opp en flernasjonal styrke hvor særlig amerikanerne var dominerende og ledende i det press Irak ble satt under. I midten av desember 1990 var situasjonen spent for Irak hadde fått frist til 15. januar 1991 til å løslate gislene. Irak overholdt ikke fristen og den 17. januar 1991 angrep den internasjonale styrken med USA i spissen, Irak. Etter en intens bombing av irakske mål ble krigen avsluttet med at Kuwait ble befridd.

Overtredelse av handelsboikotten var straffesanksjonert slik at beskyldninger om overtredelse av forskriften ville ha innebåret beskyldninger om ulovlige og straffbare handlinger. Som hovedregel må beskyldninger om en straffbar handling anses for ærekrenkende jf. Rt-1979-807.

Ved vurdering av nyhetsmeldingen legger lagmannsretten til grunn den forståelse som "den alminnelige lytter" ut fra dette fikk når de hørte meldingen. Det er opplyst at nyhetene nådde ca 600000 lyttere og at ca 1/3 av disse også hadde lest eller ville komme til å lese Adresseavisen.

Ser man på de tre setningene som meldingen består av, er det ingen av disse som eksplisitt sier at Rødekro Lastevognsophug v/Bjarne Lorenzen i desember 1990 eksporterte direkte til Irak. Den første setning - " Utrangerte norske lastebiler er solgt til Irak der de blant annet blir bygd om til rakettramper, skriver Adresseavisen." - kan lede tanken hen på at det foreligger noe straffbart. Særlig ordet "rakettramper" er egnet til å lede tankene hen på handelsboikotten, og det negative som ligger i salg av våpen til krigsførende land. Andre og tredje setning benytter formuleringene: "Blant leverandørene av brukt utstyr til Irak er det danske firma Rødekro Lastevognsophug" og "Bjarne Lorenzen bekrefter at Irak har kjøpt lastebiler fra firmaet". Meldingen benytter "er solgt" og sier ikke noe eksakt om når handelen med Irak foregikk. Dersom man knytter andre setning sammen med første setning og særlig til ordet rakettramper kan det se ut som om salget foregår samtidig med meldingen sendes i NRK. Den tredje setning benytter formuleringen "har kjøpt", og det kan derfor se ut som det er en tid siden salget fant sted. Tas det hensyn til den spente internasjonale situasjonen i Midt Østen, er det ikke umulig at enkelte lyttere trakk den slutning at her skjer, eller har skjedd, ulovlig salg til Irak. Disse lyttere vil ha innfortolket et brudd på handelsboikotten, og at salget fant sted etter at forskriften trådte i kraft.

Høyesterett har trukket snevre grenser for adgangen til å innfortolke annet i utsagnet enn det som rent faktisk er sagt, selv om uttalelsene kan sees som uheldige. Det vises her til Rt-1990-173 (Brønnøysund-dommen) side 183, Rt-1990-257 (Hagen-dommen) side 263. Illustrerende for adgangen til å innfortolke annet i utsagnet er særlig Rt-1990-1047 (Bugge-dommen) hvor flertallet uttaler:

"Dette kan nok ha ført til at disse lesere er kommet til å tenke på en mulig strafferettslig side av Bugges virksomhet. Det betyr imidlertid ikke at de må ha oppfattet artikkelen slik at det var underforstått at også Bugge hadde gjort seg skyldig i straffbare forhold. Som jeg alt har påpekt, var det sentrale i avsnittet det "ville ritt" og ikke spørsmålet om straffansvar, som overhodet ikke ble nevnt."

NRKs melding sier ikke utrykkelig om at det foreligger noen straffbar overtredelse av handelsboikotten, og etter den snevre adgang det etter rettspraksis er til å innfortolke, er lagmannsretten kommet til at meldingen ikke kan sees som en beskyldning om et straffbart forhold.

Lorenzen hevder videre at meldingen også innebærer beskyldninger om en klanderverdig opptreden, og at dette er ærekrenkende og omfattes av straffeloven §247. Lagmannsretten er enig med Lorenzen i at NRKs sending 19. desember 1990, da nyhetsbilledet fokuserte på alle de negative sider ved Iraks opptreden, av den almindelige NRK-lytter kunne forstås som beskyldninger om en klanderverdig opptreden. Meldingens annen og tredje setning angir at Rødekro Lastebilsophug er blant leverandørene av brukt utstyr til Irak og at Lorenzen bekrefter at Irak har kjøpt lastebiler fra firmaet. Det er ikke nødvendig å foreta noen innfortolkning, for å oppfatte dette som klanderverdig i desember 1990.

Meldingen må imidlertid også være rettsstridig. Ved denne vurdering vil flere forhold kunne tillegges vekt. Hensynet til ytringsfriheten jf. grunnloven §100 og EMK artikkel 10 er av sentral betydning. Såvel faglig-, politisk- og allmenn samfunnsdebatt er hensyn som omfattes av ytringsfriheten. Likeledes vil Lorenzens egne handlinger kunne få betydning for rettsstridsspørsmålet.

Den første setning i NRKs melding er helt generell og av opplysende art, men som tidligere nevnt vil ordet rakettramper lett føre til at lytterne antar det foreligger noe ulovlig. Annen og tredje setning bygger på opplysninger som Lorenzen ga til journalist Dahlheim under deres telefonsamtale. Lorenzen har til lagmannsretten forklart at han til Dahlheim opplyste, at en dansk kollega hadde fortalt at noen Volvo 88-motorer var havnet i Irak. Han forklarte videre at han på direkte spørsmål, fra Dahlheim hadde svart at langt under 1 % av salget gikk til Irak. Lagmannsretten legger til grunn at såvel annen som tredje setning i meldingen har dekning i Lorenzens egne uttalelser til Dahlheim, med det unntak at Volvo 88-motorer er blitt til lastebiler. Dette kan imidlertid ikke være avgjørende. Når NRKs melding har dekning i Lorenzens egne uttalelser, er det derfor uten betydning at NRK ikke kontrollerte innholdet i Adresseavisens artikkel.

På denne bakgrunn finner lagmannsretten ikke at meldingen er utilbørlig eller rettsstridig. Selv om Bjarne Lorenzen kan ha mislikt meldingen er den ikke å anse som ærekrenkende i straffeloven §247 forstand. Dermed er det heller ikke noe grunnlag for å idømme oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-6.

Den ankende part har subsidiært krevd oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5. Oppreisningskrav etter denne bestemmelse kan i utgangspunktet bare rettes mot den personlige ansvarlige. Bestemmelsen omfatter ikke arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven §2-1. Er den ansvarlige en juridisk person er det usikkert hvor langt ansvaret strekker seg, jf. Nils Nygaard: Skade og ansvar side 174, Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, Rt-1987-364 og Ot.prp.nr.48 (1965-66) side 63 og 64. Lagmannsretten finner at det ikke er grunnlag for krav mot NRK med hjemmel i denne bestemmelse.

Atter subsidiært har Bjarne Lorenzen krevd oppreisning etter det alminnelige ulovfestede culpaansvar. Lagmannsretten finner, hverken i teori eller rettspraksis, noen holdepunkter for å pålegge NRK å betale oppreisning med hjemmel i den ulovfestede culparegel og anser §3-6 for uttømmende.

Etter dette blir byrettens dom å stadfeste for så vidt gjelder frifinnelse for oppreisningskravet.

Anken har ikke for noen del ført frem. Hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd er at den ankende part da skal dekke ankemotpartens saksomkostninger, med mindre særlige omstendigheter gjør at han bør fritas for dette. Den foreliggende sak har, når det gjelder spørsmålet om innfortolkning, budt på en slik tvil at lagmannsretten finner at unntaket i bestemmelsen kommer til anvendelse.

Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket til lagmannsretten.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.