LG-1994-444
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-28 |
| Publisert: | LG-1994-00444 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1994-00444 S. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. |
| Forfatter: | Lagdommer Lillebø, Lagdommer Fjeld, Ekstraord. lagdommer Hjorth med lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §297, §329 |
År 1994 den 28. september ble av Gulating lagmannsrett i straffesak nr. 94-00444 avsagt slik Dom :
Ved tiltalebeslutning av 15. april 1994 har statsadvokatene i Hordaland satt A, født xx.xx.1959, under tiltale ved Gulating lagmannsrett "til fellelse etter
Straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, - for ulovlig å ha ervervet, innført, oppbevart, sendt eller overdratt narkotika og overtredelsen må anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil: Fredag 26. november 1993, innførte A sammen med B, tilsammen ca 5 kg hasjisj og 50 stk. tabletter av typen Extacy inneholdende stoffet metylendioksietylamfetaminklorid, fra Gran Canaria via Madrid og København med fly til Bergen. Han bar selv 2 kg hasjisj og de 50 tablettene på kroppen mens B bar 3 kg hasjisj på kroppen. Narkotikaen var ment for videresalg i Norge."
Tiltalte A er født 1959, britisk statsborger, taktekker/barkeeper, ugift, uten forsørgelsesbyrde, oppgir i 1993 å ha hatt en inntekt på ca 25 GBP om dagen i den tid han hadde arbeid som barkeeper på Grand Canaria, uformuende. Han er tidligere ustraffet bortsett fra et par bøter i England for en årrekke siden.
Juryen har vært forelagt 1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål i tilknytning til tiltalen, og svart ja på begge. Retten legger kjennelsen til grunn etter straffeprosessloven §329, hvoretter tiltalte blir å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd. Kvantum kommer retten tilbake til.
Ved straffutmålingen bygger retten på at tiltalte i 1993 arbeidet som barkeeper på Gran Canaria, og kom der i kontakt med sin landsmann B.
Retten legger videre til grunn at tiltalte i november 1993 fikk forespørsel fra B om han ville transportere narkotika til Norge mot betaling på 200000 pesetas. Etter noen dagers betenkning aksepterte han fordi han var arbeidsledig og uten penger. Han fikk beskjed om å møte opp på B sin bopel avreisedagen. B skulle ta seg av alt det praktiske som flybiletter etc. Tiltalte møtte opp, og fikk da vite at B også skulle være med. Narkotikaen, tilsammen ca 5 kg hasj og 50 ecstacytabletter, befant seg i Bs leilighet. B hadde skaffet to belter av elastisk stoff til å feste på kroppen under klærne, og narkotikaen skulle legges på innsiden av disse beltene. De fordelte stoffet som nevnt i tiltalen, og hjalp hverandre med å få det på plass i beltene. De dro så med fly fra Las Palmas om morgenen den 26 11 1993. B hadde sagt at han benyttet navnet "Scott Welsh" og at dersom de ble stanset i tollen, skulle de fortelle at stoffet skulle leveres til en person, Claude, i rød jakke i taxi-køen på flyplassen. Da de kom til Flesland med flyet fra København ca kl. 2130, gikk tiltalte etter avtale noe foran B gjennom passkontrollen og i grønn sone i tollen, men ble der stanset for kontroll. Han nektet kroppsvisitasjon, prøvde å rømme, og slo herunder til tolleren, men ble overmannet. Stoffet som var på tiltalte ble funnet, og han har sittet i varetekt siden.
B kom seg gjennom tollen. Utfra passasjerlisten, kjøpested for flybillettene etc., fattet politiet mistanke til Welsh (B). Politiet fikk klarlagt at han hadde returbillett noen dager senere, og pågrep ham da han møtte opp til denne flyavgangen. B ble dømt for sitt forhold ved Bergen forhørsretts dom av 03 03 1994 til fengsel i 3 år og 8 måneder, men rømte under en framstilling fra fengselet i juli 1994, og er ikke pågrepet tross etterlysning i hele Europa og Nordafrika. Hans politiforklaringer ble opplest etter straffeprosessloven §297. For ordens skyld bemerkes at retten ikke anser opplesningen å stride mot EMK art. 6, spesielt 3 d, fordi Bs forklaring ikke avdekket annet om tiltaltes forhold enn det retten mener allerede fulgte av øvrige bevis i saken.
Tiltalte dømmes for det første for innførsel av de 2016,34 gram hasjis han hadde på seg og de 50 tablettene Ecstacy. I tillegg har han etter rettens oppfatning utvist straffbar medvirkning i innførselen av den narkotika B hadde på seg. Tiltalte hjalp B å feste hans del til kroppen. Også ellers i opplegget og under selve turen, bl.a. ved avtale om hvordan de skulle opptre under reisen, gjennom tollen etc., utviste tiltalte slik aktivitet at det må sies å gå inn under medvirkeransvaret slik det framgår bl.a. av Rt-1982-1315, Rt-1989-1004 og Andenæs: Alminnelig strafferett, side 290 flg. Det er imidlertid medvirkning i den nedre del av straffbar medvirkning. Den er heller ikke nødvendig i den forstand at selv om tiltalte ikke hadde medvirket, ville nok narkotikaen like fullt ha kommet til Norge. Den narkotika B innførte, er ikke beslaglagt, og er formentlig spredt i brukermarkedet.
Retten mener etter bevisførselen at tiltalte utelukkende har hatt befatning med selve transporten. Det var andre som skaffet stoffet, reisepapirer, avtaker, hotell, la opp reiseruten osv. B er nok en mer profesjonell kurer, men heller ikke han synes å være hovedmannen. Politiet mener det er etablert en narkotikarute fra Kanariøyene til Bergen, men vet ikke hvem som står bak.
Ecstacy er en kombinasjon av amfetamin (sentralstimulerende) og LSD (hallusinogen). Hver tablett tilsvarer ca en rus, og har en salgsverdi på rundt kr 200,- til bruker. Stoffet skal være særlig populært i enkelte diskotekmiljøer og i såkalte "houseparties", og da formentlig for en yngre brukergruppe. Selv om det kan sies å være en kombinasjon av velkjente stoff i brukermiljøet, representerer den tross alt et nytt narkotikum. At det er spredning av nye stoffer som er lite utbredt i misbrukermiljøene, må tillegges ikke ubetydelig vekt i straffskjerpende retning. Forøvrig må det for tablettene sees hen til straffutmålingsmomenter for befatning med amfetamin og LSD, jfr. eksempelvis Rt-1981-48. Det må videre i skjerpende retning legges vekt på at handlingen skjedde i rent profitthensynå tjene 200000 pesetas.
I formildende retning sees intet spesielt å anføre. At soningen kan være tyngre for tiltalte enn for personer med tilknytning til Norge, legges ikke vekt på. Det nevnes her også at flere av de dommer retten har sett hen til ved straffutmålingen, gjelder utenlandske statsborgere uten tilknytning til Norge, slik at i den grad momentet måtte ha straffsenkende betydning, må det antas allerede å ha kommet til uttrykk i det generelle straffenivået som er etablert.
Det finnes ingen direkte sammenlignbare dommer for straffutmålingen. Retten har derfor sett hen til en rekke dommer hvor det, selv om forholdene ligger noe anderledes an, likevel kan hentes enkeltmomenter av interesse i denne sak. Her nevnes Rt-1983-1184, Rt-1985-2, Rt-1985-821, Rt-1986-744, Rt-1986-988, Rt-1988-369, Rt-1988-734, Rt-1989-1070, Rt-1992-35, Rt-1992-211, Rt-1992-1466 og Rt-1993-923. Etter rettens oppfatning må det også i ikke ubetydelig grad sees hen til den rettskraftige dom for B på 3 år og 8 måneder. Foruten forholdene i tiltalen, ble han også dømt for overlevering av sine 3 kg. hasj til mottaker i Bergen. Han hadde som nevnt en betydelig mer sentral stilling enn tiltalte i opplegget. Etter rettens oppfatning må Bs forhold vurderes klart mer alvorlig enn tiltaltes forhold. Etter en samlet vurdering er retten blitt stående ved fengsel i 2 år og 9 måneder som en passende straff. Tiltalte har utholdt varetekt i 307 dager, og som går til fradrag ved soningen.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født 1959, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første ledd, jfr. annet ledd til fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder.
Ved soningen fragår 307 - trehundreogsju - dager for utholdt varetektsfengsling.