LH-2001-134
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-05 |
| Publisert: | LH-2001-00134 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms forhørsrett nr. 00-02053 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00134. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet(Aktor: Politiinspektør Thomas Rye-Holmboe) mot A (Forsvarer: Advokat Sven Crogh). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann. Lagdommer Brynjar Østgård. Byrettsjustitiarius Jahn Mydland. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, §437, §442, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Troms politidistrikt reiste ved siktelse av 15 august 2000 straffesak mot A, født *.*. 1970, for narkotikaforbrytelser. Saken ble ved Troms politidistrikts påtegning av 27 november 2000 sendt Nord-Troms forhørsrett med anmodning om summarisk pådømmelse, etter at statsadvokatene i Troms og Finnmark ved påtegning av 4 september 2000 hadde tiltrådt siktelsen og forslaget til saksbehandling.
Siktede møtte 8 desember 2000 i forhørsretten og avga uforbeholden tilståelse og samtykket til pådømmelse. Aktor nedla påstand om at siktede skulle idømmes straff av fengsel i 9 måneder, med fradrag av 18 dager for utholdt varetekt. Forsvarer nedla påstand om at siktede skulle behandles på mildeste måte.
Nord-Troms forhørsrett avsa 8 desember 2000 dom med slik domsslutning:
«A, f. *.*..70, dømmes for en overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd og to overtredelser av legemiddell. §31, jf. §24 første ledd. Sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd fastsettes straffen til fengsel i 8 - åtte - måneder. I straffen gjøres fratrekk med 17 - sytten - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60 første ledd.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Siktede erklærte 11 januar 2001 rettidig anke mot forhørsrettens dom, idet angrepet rettet seg mot straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 1 februar 2001 at anken skulle henvises til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 jf §321 tredje ledd.
Ankeforhandling i lagmannsretten ble avholdt 5 april 2001 i Y. Siktede møtte og gav forklaring. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Forsvarer nedla påstand om at siktede behandles på mildeste måte. Han gjorde gjeldende at straff av samfunnstjeneste bør anvendes, idet siktede befinner seg i rehabiliteringssituasjon. Siktede erklærte seg villig til å utføre samfunnstjeneste.
Aktor nedla påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Skyldspørsmålet for samtlige forhold som omfattes av siktelsen, ble endelig avgjort ved forhørsrettens dom. Straffespørsmålet skal avgjøres av lagmannsretten.Ved begrenset ankeprøving er lagmannsretten bundet av det saksforhold som forhørsretten har funnet bevist og angitt som grunnlag for avgjørelsen av skyldspørsmålet, men innenfor samme ankegrunn, her straffespørsmålet, kan bevisene bedømmes. Bevisførselen gir ikke grunnlag for å fravike forhørsrettens bevisbedømmelse under straffespørsmålet.
Siktede ble ved forhørsrettens dom funnet skyldig i forsettlig å ha begått samtlige straffbare forhold som omfattes av siktelsen, i samsvar med gjerningsbeskrivelsen i hver post. Hvilke forhold domfellelsene gjelder, beskrives nærmere.
Siktede har begått ett brudd på straffeloven §162 første jf annet ledd om grov narkotikaforbrytelse, ved at han i tidsrommet fra sommeren 1999 til desember 1999 ved flere anledninger ervervet i alt ca 1050 gram hasjis, jf post I. Han kjøpte i Y ved flere anledninger fra sommeren 1999 i alt ca 300 gram hasjisj, mellom 5 og 100 gram hver gang, for 100 kroner per gram. Han kjøpte i Y ved en anledning før jul 1999 ca 750 gram hasjisj for 65 kroner per gram, i alt ca 55.000 kroner. Dette anses som ett fortsatt eller sammenhengende forhold.
Siktede har begått to brudd på straffeloven §162 første ledd om narkotikaforbrytelse, ved at han i tidsrommet fra desember 1999 til januar 2000 i Y ved flere anledninger overdro ved salg i alt ca 50 gram hasjisj til flere personer for 100 kroner per gram, fra det største partiet som han hadde kjøpt, jf post II a, samt ved at han 21 januar 2000 i Y ervervet ved kjøp 0,48 gram kokain, jf post II b.
Siktede har begått to brudd på legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd, ved at han i tidsrommet fra sommeren 1999 til januar 2000 i Y ved flere anledninger brukte hasjisj, jf post III a, og 25 februar 2000 i Y var i besittelse av ca 1 gram hasjisj, jf post III b.
Narkotikaforbrytelse er samfunnsskadelig. Allmennpreventive hensyn tilsier som hovedregel streng straff. Individualpreventive hensyn kommer vanligvis i bakgrunnen. Stoffets farlighetsgrad, mengde og spredningsfare har vesentlig betydning ved utmålingen.
Ved befatning med svært farlige narkotiske stoffer eller større mengde hasjisj, idømmes som hovedregel lengre ubetinget fengselsstraff, se avgjørelsene i Rt-1999-1703 og Rt-1997-572. Utgangspunktet med straff av ubetinget fengsel kan likevel i særlige tilfeller fravikes, ved at det fastsettes samfunns-tjeneste eller betinget fengsel, se avgjørelsene i Rt-2000-1446 samt Rt-1999-386, Rt-1999-743, Rt-1999-973, Rt-- 199 1471, Rt-1999-1504 og Rt-1999-1511. Straffutmålingspraksis i de senere år antas å vise en viss lemping av det relativt høye reaksjonsnivå i narkotikasaker som ikke har den mest samfunnsskadelige karakter, se avgjørelsene i Rt-2000-1446 og Rt-1999-1008.
Misbrukerens erverv og oppbevaring av narkotika til eget forbruk anses ikke like straffverdig som erverv eller oppbevaring for senere spredning av stoffet til andre personer, særlig når det gjelder erverv av små mengder til dekning av misbrukerens eget løpende forbruk, se avgjørelsene i Rt-2000-1446 samt Rt-1999-33 og Rt-1999-1504. Siktedes formål med erverv av i alt 1050 gram hasjisj i løpet av siste halvpart av 1999, som iallfall samlet sett utgjør en betydelig mengde, var ifølge hans egen forklaring å ha alt til eget forbruk. Stoffet ble, fortsatt ifølge hans egen forklaring, heller ikke overdratt til andre, bortsett fra om lag 50 gram som ved årsskiftet 1999-2000 ble solgt i Y for ca 100 kroner per gram til noen kamerater, og om lag 150 gram som ved en anledning ble oppbevart hos en venninne. Siktedes formål med erverv av 0,48 gram kokain, som er et farlig narkotisk stoff, var ifølge siktedes forklaring å levere dette til vedkommende kamerat, som han kjøpte det for.
Erverv av såvidt stor mengde hasjisj som i dette tilfelle, innebærer i seg selv betydelig fare for spredning av stoffet til andre personer, som det uansett ikke kan ses bort fra ved straffutmålingen, se avgjørelsene i Rt-1999-1329, Rt-1999-1504 og Rt-1999-1507 om spredningsfare. Stoffmengden som ble ervervet, antas å ville utgjøre i alt om lag mellom 1.000 og 2.000 brukerdoser hasjisj, basert på siktedes forklaring om å bruke mellom 0,5 og 1,0 gram hver gang. Stoffets renhets- eller styrkegrad er ukjent og antas i mangel av andre holdepunkter å ha vært innenfor det vanlige, se avgjørelsen i Rt-1999-1556 om renhetsgrad i hasjisj.
Utmålingsbestemmelsen i straffeloven §62 første ledd får anvendelse for forholdene i siktelsen post I (kjøp av ca 1.050 gram hasjisj) og II a (salg av ca 50 gram hasjisj). Disse forbrytelser skal hver for seg medføre straff av fengsel. Forholdet i post I er etter omstendighetene det dominerende ved utmålingen.
Utmålingsbestemmelsen i straffeloven §63 annet ledd får anvendelse for forholdene i siktelsen post II b (kjøp av 0,48 gram kokain), III a (bruk av hasjisj) og III b (besittelse av hasjisj). Disse forbrytelser skulle hver for seg ha medført bøtestraff, men anses istedenfor som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av fengselsstraff.
Straffenivået for sammenlignbare forhold ved befatning med hasjisj kan belyses ved henvisning til avgjørelsene i Rt-2000-1843 (med henvisning til tidligere avgjørelser), Rt-1999-1511 og Rt-1999-1703.
Siktede ble pågrepet av politiet i Y ved to anledninger utpå nyåret i 2000.
Politiet beslagla om lag 525 gram hasjisj som tilhørte siktede, hvorav 400 gram ble funnet hjemme hos ham og 125 gram hos en venninne som hadde det til oppbevaring for ham. Siktede erkjente befatning også med om lag 525 gram ut over dette kvantum.
Siktede er snart 31 år gammel, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ingen formue. Ingen opplysninger foreligger om at han ikke har alminnelig god helse.
Siktede har etter fullført niårig grunnskole i 1986, hatt forskjellige arbeidsforhold. Etter en arbeidsulykke våren 1999 var han sykmeldt i ett år, hvoretter arbeidsforholdet opphørte. Senere har han vært arbeidsledig. Han bor nå i leiebolig i X og i campingvogn i Y når han arbeider her.
Siktede har siden februar 2001 hatt et midlertidig arbeidsforhold gjennom arbeidsmarkedstiltak som hjelpearbeider og snekker i et snekkerfirma i Y.
Han har utsikt til fast ansettelsesforhold der utpå våren eller sommeren, forutsatt at tilstrekkelig oppdragsmengde foreligger.
Siktede brukte hasjisj daglig i drøyt ett år fra begynnelsen av 1999 til begynnelsen av 2000. Han forklarte at han kunne bruke mellom 2 og 5 gram daglig i doser av 0,5 til 1,0 gram. Videre forklarte han å ha sluttet med å bruke narkotika, etter å ha blitt pågrepet av politiet i begynnelsen av 2000.
Siktede er tidligere straffedømt ved tre anledninger, første gang i 1988, andre gang i 1990 og tredje gang i 1992. Dommene gjelder i det vesentlige vinningsforbrytelser. Ingen av dem gjelder narkotikaforbrytelser. Videre er siktede tidligere bøtelagt ved to anledninger, første gang i 1991 for bilbrukstyveri og bruk av kjøretøy, og andre gang i 1992 for dokumentfalsk og føring av motorvogn uten å ha gyldig førerkort.
Flertallet - bestående av de tre fagdommerne samt de to meddommerne Andreassen og Bjerregaard - finner at straffen passende bør fastsettes til ubetinget fengsel i 8 måneder, i samsvar med forhørsrettens utmåling, som iallfall ikke fremstår som streng. Siktede befinner seg ikke i noen klar eller ekstraordinær rehabiliteringssituasjon, som forsvarlig kan begrunne fravik fra det klare utgangspunkt om ubetinget fengsel. Ved straffutmålingen har forhørsretten tatt tilstrekkelig hensyn til at siktede har tilstått forholdene. Allmennpreventive hensyn veier tyngst i dette tilfelle, som i de fleste andre tilfeller, ved narkotikaforbrytelser. Anken bør derfor forkastes.
Mindretallet - bestående av meddommerne Sommerbakk og Frederiksen - finner at straffen passende bør fastsettes til samfunnstjeneste i 300 timer med subsidiær fengselsstraff i 8 måneder og med gjennomføringstid på 8 måneder under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Siktede oppfatter seg å være i en rehabiliteringssituasjon. Han har nå et arbeidsforhold som vil kunne vare, og bosted nær annen familie. Han har sagt seg villig til å utføre samfunnstjeneste. Straff i form av samfunnstjeneste i dette tilfelle kan ikke ses å virke rekrutterende for potensielle nye brukere. Fengselsopphold vil øke faren for tilbakefall og føre til avbrytelse av det arbeidsforhold som han har nå.
Domsslutningen utformes i samsvar med flertallets votum.
Den samlede lagmannsrett finner at siktede ikke bør ilegges saksomkostninger for lagmannsretten, jf straffeprosessloven §436 jf §437 jf §442.
Dommen er ikke enstemmig. Dissensen gjelder straffutmålingen og fremgår av drøftelsen ovenfor.
Slutning:
Anken forkastes.