LB-1996-1123

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1996-09-18
Publisert:	LB-1996-01123
Stikkord:	Stansing
Sammendrag:
Saksgang:	Fredrikstad byrett Nr. 90-00043 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-01123 K.
Parter:	Kjærende part: Bredsand Potetpakkeri AS v/styrets formann Vidar Skovly (Prosessfullmektig: Advokat Camillo Mordt, Fredrikstad). Kjæremotpart: Vesta Forsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Jan Birger Jansen, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Petter A. Lossius, formann. Lagdommer Ingse Stabel. Lagdommer Karin Stang
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §102, §103, §110, §172, §175, §180, §41, §57, Konkursloven (1984) §135

Saken gjelder igangsettelse av sak etter stansing etter tvistemålsloven §102 annet ledd, jfr. §103 første ledd.

I tvist om forsikringsoppgjør etter brann ble Skadeforsikringsselskapet Vesta AS, nå Vesta Forsikring AS, innklaget for Fredrikstad forliksråd av Bredsand Potetpakkeri AS (tidl. H.Skovly & Sønn AS). Forliksrådet avsa uteblivelsesdom den 30. januar 1990 med slik domsslutning:

Innklagede dømmes til innen 14 dager fra forkynnelsen å betale til klageren, NKR 2300000, renter beregnet pr. 14. desember 89, NKR kr 630494,50, saksomkostninger før forliksbehandlingen, kr 10220, omkostninger ved forliksbehandlingen kr 315000, tilsammen kr 3141029,50. I tillegg kommer 18% rente p.a. (hovedstol - innbetalt) = kr 2500000 fra 14. desember 89, pluss 0 prosent renter av saksomkostningene kr 10535 fra 23. januar 90 til betaling skjer.

Vesta påanket uteblivelsesdommen ved stevning til Moss byrett, som returnerte rettsmiddelbegjæringen under henvisning til at denne skulle ha vært sendt Fredrikstad byrett. Etter kjæremål til lagmannsretten ble byrettens beslutning stadfestet, og det videre kjæremålet ble forkastet. Vesta søkte og fikk deretter oppreisning av Fredrikstad byrett for oversittelse av ankefristen. Kjæremål over denne avgjørelsen fra motpartens side førte ikke frem.

I stevningen til Fredrikstad byrett gjorde Vesta gjeldende at Bredsand Potetpakkeri AS hadde gjort seg skyldig i svik i forsikringsoppgjøret, og at selskapet derfor hadde "mistet ethvert krav mot saksøker". Som konsekvens av sviksinnsigelsen krevet Vesta dessuten tilbakebetalt det erstatningsbeløp som allerede var utbetalt, kr 2523775. Subsidiært ble det anført at Bredsand Potetpakkeri AS ikke hadde hatt tap ut over et beløp på kr 1,3 mill. som var utbetalt under den del av forsikringspolisen som gjaldt avbruddsforsikring.

Den 12. februar 1992 ble det åpnet konkurs hos Bredsand Potetpakkeri AS. Ved prosesskrift av 17. august 1992 fra Vestas prosessfullmektig ble konkursboet trukket inn som part i saken etter tvistemålsloven §103 annet ledd.

Mellom Vesta og konkursboet ble det i mai/juni 1993 inngått forlik, og i felles prosesskrift ble saken begjært hevet. Prosesskriftet var også undertegnet av advokat Tomm Berger som ved en feil var oppført som prosessfullmektig for Bredsand Potetpakkeri AS. Det oppsto etter dette tvist mellom Vesta og Bredsand Potetpakkeri AS om sistnevnte likevel var bundet av hevningsbegjæringen på grunn av advokat Bergers signatur. I brev av 13. august 1993 til Fredrikstad byrett skrev advokat Håvar Wiik blant annet følgende på vegne av "Bredsand Potetpakkeri AS (under konkurs v/styret)": - - -

Etter det jeg har forstått er det inngått forlik mellom Bredsand Potetpakkeri AS, dets konkursbo v/bobestyrer og Skadeforsikringsselskapet Vesta AS. Det såkalte forlik går etter det jeg har forstått ut på at Vestas krav i boet godkjennes fullt ut, og at boet for sin del avstår fra å gjøre videre forsøk på å forfølge kravet mot Vesta. I realiteten er dette en full oppgivelse av kravet fra boets side. En slik oppgivelse av kravet må likestilles med en abandonering, hvoretter den formelle rådighet over kravet går tilbake til selskapets styre. Selskapets styre må derfor ha anledning til å videreføre saken på selskapets vegne. - - -

Fredrikstad byrett avsa kjennelse den 25. august 1993 med slik slutning:

1. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta AS og Bredsand Potetpakkeri AS' konkursbo heves som forlikt i det hver av partene bærer sine omkostninger.

2. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta AS og Bredsand Potetpakkeri AS stanses.

Av byrettens kjennelse fremgår det at Bredsand Potetpakkeri AS ikke ble ansett bundet av advokat Bergers signatur. Det bemerkes for øvrig at det neppe var riktig av byretten å avsi særskilt kjennelse om stansing i slutningens punkt 2. Stansing på grunn av konkurs etter tvistemålsloven §103 første ledd inntrer i kraft av loven, uten at det er nødvendig å avsi kjennelse om det, jfr forutsetningsvis Schei: Tvistemålsloven I side 237, første hele avsnitt.

En tid forut for byrettens kjennelse, den 10. februar 1993, hadde Moss byrett avsagt dom i straffesak mot Vidar Skovly som daglig leder i Bredsand Potetpakkeri AS (i dommen omtalt som H. Skovly & Sønn AS), der han ble idømt 9 måneders fengsel, hvorav 6 betinget, for blant annet forsikringsbedrageri mot Vesta i forbindelse med det erstatningsoppgjør som det pågikk sivil tvist om.

Bredsand Potetpakkeri AS' konkursbo ble sluttet den 20. januar 1995, og Bredsand Potetpakkeri AS ble slettet i foretaksregisteret den 7. april 1995.

I prosesskrift av 18. august 1995 begjærte Bredsand Potetpakkeri AS "v/styrets formann Vidar Skovly" saken med Vesta igangsatt. Under den påfølgende hovedforhandlingen påsto Vesta frifinnelse i anken over uteblivelsesdommen, og i søksmålet mot Bredsand Potetpakkeri AS - kalt motsøksmålet - krevet selskapet, som tidligere, dom for det utbetalte erstatningsbeløp. Fredrikstad byrett avsa kjennelse den 22. mars 1996 med denne slutning:

1. I hovedsøksmålet

Fredrikstad forliksråds uteblivelsesdom oppheves og saken avvises.

2. I motsøksmålet

Saken avvises.

3. Vidar Skovly tilpliktes å erstatte Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S saksomkostninger med kr 88475 - åttiåttetusenfirehundreogsyttifem - innen 2 - to - uker.

Byretten fant at forliket mellom Vesta og konkursboet omfattet både søksmålet og motsøksmålet i den verserende tvist. Noe krav på Bredsand Potetpakkeri AS' hånd forelå derfor ikke. Etter byrettens oppfatning måtte det også føre til avvisning at konkursbehandlingen var avsluttet, og at selskapet måtte anses opphørt å eksistere.

Bredsand Potetpakkeri AS v/styrets formann Vidar Skovly har i rett tid erklært kjæremål over punkt 1 og 3 i byrettens avgjørelse. I hovedsak anføres følgende:

Saken dreier seg om to krav, ett fra Bredsand Potetpakkeri AS mot Vesta for manglende utbetalt forsikring og ett fra Vesta mot Bredsand Potetpakkeri AS om tilbakebetaling av påstått for meget utbetalt forsikring. Prosessuelt behandles slike krav og motkrav når det er reist motsøksmål, som to selvstendige krav, jfr. tvistemålsloven §57. Dersom det ene faller bort, fortsetter behandlingen av det annet. Det gjøres gjeldende at det kun er kravet fra Vesta mot Bredsand Potetpakkeri 'AS som boet har forlikt. Brevveksling m.v. mellom partene og avgjørelser i saken viser dette. Det synes helt klart å ha vært begge parters oppfatning at hensikten med forliket bare har vært å forlike "motkravet", og derfor må kravet mot Vesta fortsatt være i behold.

For øvrig må det være feil at byretten avviser saken og opphever forliksrådets dom uten at det er nedlagt påstand om det og uten at partene har fått tilstrekkelig anledning til å uttale seg om saken og fremskaffe bevis.

Videre bestrides det at selskapet mangler partsevne etter avsluttet konkursbehandling. Rettspraksis viser det motsatte, jfr. Rt-1979-375, Rt-1981-1331 og Rt-1995-1811, samt Huser side 420. Nærværende sak var allerede i gang da konkursen ble avsluttet, og selskapet må da fortsatt eksistere som rettssubjekt, i alle fall i relasjon til denne rettssaken, inntil den er avsluttet.

Dersom saken etter oppløsning av selskapet skulle vært fortsatt av aksjonærene, burde retten ha gitt Vidar Skovly anledning til å rette opp partsforholdet, slik at aksjonæren ble trukket inn som part. Vidar Skovly er selv eier av alle aksjene.

Til slutningens punkt 3 - omkostningsansvaret - anføres følgende:

Det må bero på en misforståelse når igangsettelsen anses som en "etterfølgende omstendighet" etter tvistemålsloven §175 annet ledd.

Bestemmelsen omfatter situasjonen der en forpliktelse faller bort ved "etterfølgende omstendigheter".

Forholdet er tvert imot at forliksrådets dom vedrørende hovedkravet fortsatt består inntil rettens avgjørelse i hovedsaken foreligger.

Dersom Vidar Skovly ikke hadde begjært saken igangsatt før utløpet av 2-årsfristen måtte situasjonen idag ha vært at uteblivelsesdommen var rettskraftig. Dette kan ikke medføre omkostningsansvar.

Slik Vidar Skovly ser saken er det i hans interesse at avvisning opprettholdes om opphevelsen av uteblivelsesdommen oppheves, jfr. nedenfor. Dersom uteblivelsesdommen fortsatt består må han fortsatt kunne gjøre denne gjeldende og det er han som har "vunnet" saken. Det skulle da vært Vesta AS som har det fulle saksomkostningsansvar.

Jeg vil anta det er av denne grunn heller ikke Vesta har påstått avvisning.

Endelig anføres at opphevelsen av forliksrådets dom er uriktig og uten hjemmel. Opphevelsen er heller ikke begrunnet av byretten. Også opphevelsen må derfor oppheves. Det er Vesta som ved sin nye anførsel om manglende disposisjonsrett over fordringen som har foranlediget rettens avgjørelse. Da kjennelsen også går ut på opphevelse av uteblivelsesdommen, fremstår Bredsand Potetpakkeri AS som den tapende part etter kjennelsen. Det må derfor være Vesta som må bære omkostningsansvaret for opphevelsen av byrettens kjennelse.

Bredsand Potetpakkeri AS v/styrets formann Vidar Skovly har nedlagt slik påstand:

1. Fredrikstad byretts kjennelse av 22. mars 1996 punkt 1 og 3 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.

2. Vesta AS dømmes til å erstatte Bredsand Potetpakkeri AS v/styret eller aksjonærene dets/deres saksomkostninger.

Vesta Forsikring AS har tatt til gjenmæle og har blant annet anført:

Byretten har korrekt funnet at tvistegjenstanden i saken er ett forsikringskrav, og det er ikke riktig at det foreligger et krav og et motkrav, som anført av den kjærende part. Boets forlik og hevningen av saken binder derfor også Bredsand Potetpakkeri AS.

Kjæremålssaken i 1993 gjaldt bare spørsmålet om advokat Bergers signatur på hevningsbegjæringen også hadde virkning for konkursdebitor. Spørsmålet om konkursdebitor i det hele tatt var berettiget til å forfølge et krav videre var ikke tema i kjæremålssaken.

Byretten har videre funnet at konkursbehandlingens avslutning må lede til avvisning av saken. Av den foreliggende rettspraksis må det følge at det kun er unntaksvis at en kan anse et aksjeselskap som fortsatt eksisterende etter sletting i medhold av konkursloven §135. Det vises til Rt-1979-375, Rt-1981-1328, Rt-1985-1192, Rt-1989-1260, Rt-1992-1697, Rt-1993-1427 og Rt-1995-1811.

Nærværende sak ble forlikt og for øvrig stanset i forhold til konkursdebitor. Debitor ble slettet den 7. april 1995 uten at saken var begjært igangsatt og uten at det var forføyet over kravet. Etter dette må det være åpenbart at selskapet har mistet sin partsevne, og at saken må avvises.

Vesta Forsikring AS har nedlagt denne påstand:

1. Kjæremålet forkastes.

2. Vesta Forsikring AS tilkjennes saksomkostninger fra Vidar Skovly med kr 5500.

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten finner innledningsvis grunn til å bemerke at tvisten mellom Vesta og Bredsand Potetpakkeri AS ble brakt inn for Fredrikstad byrett, dels som negativt fastsettelsessøksmål ved at Vesta påsto seg frifunnet for det av forliksrådet idømte krav, og dels som fullbyrdelsessøksmål ved at den del av erstatningen som var blitt utbetalt, ble krevet tilbake. Bredsand Potetpakkeri AS krevet på sin side full dekning under forsikringspolisen. I realiteten var det tvist om ett krav, nemlig kravet etter forsikringsavtalen. Dette kan likevel ikke være avgjørende i forhold til tvistemålsloven §103 annet ledd. Etter denne bestemmelse er det et vilkår for å trekke boet inn som part at det dreier seg om et krav som saksøkeren - eventuelt den ankende part - akter å gjøre gjeldende i boet. I den foreliggende sak var det derfor bare for kravet på tilbakebetaling av erstatning at Vesta kunne trekke inn boet i medhold av denne bestemmelsen. I fastsettelsessøksmålet - det vil si kravet om frifinnelse - kunne boet ikke bringes inn etter §103 annet ledd. At forliket i 1993 skulle omfatte det samlede forsikringsoppgjør, og ikke bare kravet på tilbakebetaling av erstatning, kan derfor ikke begrunnes med en henvisning til §103 annet ledd. Også reelle hensyn taler mot at konkursdebitor skulle være bundet av boets disposisjoner i et tilfelle som det foreliggende, jfr. Hov: Rettergang i sivile saker (2. utg. 1994) side 239.

Kravet på forsikringsoppgjør var en rettighet som tilkom konkursboet, men boet var saksøkt og ankemotpart for byretten, og i utgangspunktet kommer derfor heller ikke §103 første ledd til anvendelse. Etter denne bestemmelse inntrer stansing bare når det er saksøkeren eller den ankende part som går konkurs. Meget kunne likevel tale for å gi §103 første ledd analogisk anvendelse på et tilfelle som det foreliggende. Byretten har uansett avsagt kjennelse om stansing, og kjennelsen er blitt stående uendret i forholdet mellom Vesta og Bredsand Potetpakkeri AS og legges til grunn i det følgende.

Konsekvensen av at saken mellom Vesta og Bredsand Potetpakkeri AS ble stanset, er at "rette vedkommende" etter §102 annet ledd kan bringe saken i gang igjen innenfor fristen som er angitt i §110. Lagmannsretten lar det ligge om fristen i det foreliggende tilfellet skal regnes fra kjennelsen om stansing ble avsagt, eller allerede fra konkursåpningstidspunktet.

Hvem som etter §102 annet ledd kan bringe en sak i gang etter stansing, har vært behandlet i rettspraksis ved flere anledninger. Situasjonen synes å være at rette vedkommende etter §102 annet ledd i første rekke er konkursboet ved dets styre. Konkursdebitor er som hovedregel avskåret fra å fortsette et søksmål der tvistegjenstanden hører til boets masse, jfr. Rt-1990-137 (140). Unntak gjøres hvor konkursdebitor ikke kan være bundet av boets standpunkt til kravet, eller kravet er vilkårsløst frafalt av boet, f.eks. fordi boet mener at det er små utsikter til at tvisten vil føre frem.

Forutsetningen for å bringen saken i gang må som regel være at konkursdebitor fortsatt består som rettssubjekt, hvilket vanligvis vil være tilfelle med aksjeselskaper så lenge bobehandlingen pågår, jfr. eksempelvis Rt-1981-1195 og Rt-1981-1328, samt den forannevnte avgjørelse i Rt-1990-137. Når bobehandlingen er avsluttet, boet utloddet og selskapet er slettet i foretaksregisteret, er dette uttrykk for at selskapet har opphørt å eksistere som selvstendig rettssubjekt, og noen partsevne og prosessuell handleevne vil det da ikke være tale om. Det er imidlertid antatt - Rt-1979-375 og Rt-1992-1697 - at selskapet likevel fortsatt kan ha eksistens som selvstendig rettssubjekt i enkelte spesielle relasjoner.

I den foreliggende sak er behandlingen av konkursboet til Bredsand Potetpakkeri AS avsluttet og boet utloddet. Selskapet ble slettet i foretaksregisteret den 7. april 1995. Disse omstendigheter er etter lagmannsrettens syn til hinder for at selskapet kan anses som rette vedkommende til å bringe tvisten med Vesta i gang igjen, så langt tvisten dreier seg om realiteten i forsikringsoppgjøret. Rette vedkommende etter §102 annet ledd kan etter lagmannsrettens oppfatning være selskapets tidligere styre og aksjonær, Vidar Skovly. Selskapet bør etter omstendighetene likevel kunne påkjære spørsmålet om adgangen til å bringe tvisten i gang, og kjæremålet over byrettens kjennelse punkt 1 blir derfor ikke avvist.

Vidar Skovly har ikke selv begjært tvisten med Vesta igangsatt, og etter rettens oppfatning var det ingen feil av byretten ikke å gi Skovly anledning til å rette partsforholdet. Hvem som kunne bringe saken i gang, må Skovly ha vært kjent med fra advokat Wiiks brev av 13. august 1993 til Fredrikstad byrett.

Da Bredsand Potetpakkeri AS mangler partsevne og prosessuell handleevne, var det riktig av byretten å avvise saken av eget tiltak, jfr. tvistemålsloven §41 og Hov: Rettergang i sivile saker (2. utg. 1994) side 223. Når saken avvises etter anke til byretten, var det for øvrig ikke nødvendig å oppheve forliksrådets uteblivelsesdom slik byretten har gjort. Uteblivelsesdommen i forliksrådet ble aldri rettskraftig og har derfor ingen virkning. At dommen er opphevet har ingen betydning i saken.

Byrettens kjennelse punkt 1 blir etter dette å stadfeste.

Når det gjelder punkt 2 i byrettens kjennelse der Vidar Skovly ble ilagt saksomkostninger, har han selv ikke påkjært avgjørelsen, bare selskapet. Men i denne relasjon har selskapet neppe partsevne eller prosessdyktighet og i alle fall ikke rettslig interesse av å få prøvet avgjørelsen. Kjæremålet på dette punkt blir derfor å avvise.

Kjæremålet har ikke ført frem. Lagmannsretten finner av Vesta bør tilkjennes saksomkostninger etter §180 annet ledd, jfr. hovedregelen i hhv. §172 første ledd og §175 første ledd. Selskapet har ingen mulighet for å dekke saksomkostningene, og konsekvensen må da være at Skovly som har forfulgt saken på selskapets vegne, holdes personlig ansvarlig, slik som for byretten, jfr. Rt-1980-1666. Omkostningene fastsettes til kr 5500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.

2. Kjæremålet avvises for øvrig.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Vidar Skovly til Vesta Forsikring AS 5500 - femtusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.