LH-2000-538
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-15 |
| Publisert: | LH-2000-00538 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vardø forhørsrett nr. 00-67 F - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00538. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet, (Aktor: Politiadjutant Ida Pollan Thowsen) mot A, (Forsvarer: Advokat Tore Pedersen). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann. Lagdommer Synnøve Nordnes. Herredsrettsdommer Knut Glad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Troms politidistrikt reiste ved siktelse av 11 februar 2000 straffesak mot A, født *.*. 1965, for en forbrytelse mot straffeloven §162 første jf annet ledd, to forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd jf femte ledd samt to forbrytelser mot legemiddelloven §31 annet jf fjerde ledd jf §24 første ledd.
Saken ble ved Troms politidistrikts påtegning av 14 mars 2000 sendt Vardø forhørsrett med anmodning om summarisk pådømmelse, etter at statsadvokatene i Troms og Finnmark ved påtegning av 28 februar 2000 hadde tiltrådt siktelsen og forslaget om slik saksbehandling. Siktede møtte 23 juni 2000 i forhørsretten og avga uforbeholden tilståelse og samtykke til pådømmelse. Påtalemyndigheten fremmet forslag om straff av fengsel i ett år og tre måneder.
Vardø forhørsrett avsa 23 juni 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 1965, dømmes for en overtredelse av strl §162 første og annet ledd, to overtredelser av strl §162 første ledd, jf femte ledd og to overtredelser av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd, sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 1 - ett - år, med fradrag av 25 - tjuefem - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til i medhold av strl §35 å tåle inndragning av 111,89 gram amfetamin.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
A erklærte 23 juni 2000 etter avsigelse av dommen ved opplesning i rettsmøtet, rettidig anke mot forhørsrettens dom. Anken rettet seg mot straffutmålingen. Ved forsvarerens støtteskriv av 28 juni 2000 ble anken utdypet. Lagmannsretten besluttet 20 juli 2000 at domfeltes anke skulle henvises til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 jf §321 tredje ledd.
Ankeforhandling ble avholdt 14 november 2000 i Tromsø. Siktede møtte og gav forklaring. Det ble avhørt to vitner, hvorav ett vitne fra Troms politidistrikt og ett sakkyndig vitne fra Kriminalpolitisentralen. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Forsvarer nedla påstand om at siktede anses på mildeste måte. Aktor nedla påstand om at anken forkastes og at siktede ilegges saksomkostninger med 3.500 kroner.
Lagmannsretten skal bemerke:
Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige forhold som omfattes av siktelsen, ble endelig avgjort ved forhørsrettens dom. Straffespørsmålet som ankesaken gjelder, skal avgjøres av lagmannsretten. Ved begrenset ankeprøving er lagmannsretten bundet av det saksforhold som forhørsretten har funnet bevist og angitt som grunnlag for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Innenfor den samme ankegrunn, som her omfatter straffespørsmålet, kan imidlertid lagmannsretten bedømme bevisene.
Siktede ble ved forhørsrettens dom funnet skyldig i forsettlig å ha begått samtlige straffbare forhold som omfattes av siktelsen, i samsvar med gjerningsbeskrivelsen i hver post. Domfellelsen for grov narkotikaforbrytelse etter siktelsen post I gjelder det forhold at siktede i august 1999 ulovlig innførte 111,89 gram amfetamin fra Danmark til Norge, som han hadde kjøpt i Danmark for 12.000 kroner.
Domfellelsen for narkotikaforbrytelse etter siktelsen post II gjelder de to forhold at siktede ved en anledning om sommeren 1998 ulovlig innførte ca 10 gram amfetamin fra Danmark til Norge, som han hadde kjøpt i Danmark (post II a), samt ved en anledning i desember 1998 ulovlig innførte ca 15 gram amfetamin og 0,5 gram kokain fra Danmark til Norge, som han også hadde kjøpt i Danmark (post II b). Domfellelsen for narkotikaforbrytelse etter siktelsen post III gjelder de to forhold at siktede ved flere anledninger fra våren 1998 til våren 1999 uten lovlig atkomst brukte amfetamin, på det meste inntil mellom ett og to gram per dag, mens han bodde i Vardø (post III b), samt ved en anledning i august 1999 uten lovlig atkomst var i besittelse av 0,49 gram kokain i Vardø (post III a).
Strafferammen for narkotikaforbrytelse som rammes av straffeloven §162 beror på hvorvidt forholdet henføres under straffebudets første, annet eller tredje ledd, hvoretter fengselsstraff kan idømmes med inntil 2, 10 eller 21 år. Avgjørelsen av om overtredelsen er grov eller gjelder et meget betydelig kvantum, jf annet og tredje ledd, hører under skyldspørsmålet. Ved avgjørelsen av om en narkotikaforbrytelse er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, jf §162 annet ledd 2. punktum.
Lagmannsretten kan etter omstendighetene ikke se at forhørsrettens avgjørelse om at forholdet i siktelsen post I skal henføres under §162 annet ledd som grov overtredelse, er uriktig selv om stoffets renhets- eller styrkegrad var svakere enn vanlig. Ved befatning med amfetamin i størrelsesorden ca 50 gram eller mer, av normal styrkegrad, anses forholdet vanligvis som grovt alene på grunn av kvantumet, se avgjørelsen i Rt-1999-1008. Siktedes innførsel til riket gjaldt et betydelig kvantum amfetaminholdig stoffblanding, selv om styrkegraden senere og tilfeldigvis for siktede viste seg å være markert lavere enn hva som anses normalt. Siktede hadde ikke noen bestemt oppfatning om renhetsgraden av stoffet, som han kjøpte i gatemarkedet. Forsvarers anførsel under ankeforhandlingen, om at forholdet ikke kan anses som grov overtredelse, kan således ikke føre frem.
Narkotikaforbrytelse er samfunnsskadelig. Allmennpreventive hensyn tilsier som hovedregel streng straff. Individualpreventive hensyn kommer vanligvis i bakgrunnen. Stoffets farlighetsgrad, mengde, og spredningsfare har vesentlig betydning ved straffutmålingen. Straffutmålingspraksis i de senere år antas å vise en lemping av det relativt høye reaksjonsnivå i narkotikasaker som ikke har den mest samfunnsskadelige karakter, se avgjørelsen i Rt-1999-1008 og Høyesteretts avgjørelse av 6 september 2000 ( HR-2000-00254) (som foreløpig ikke er inntatt i Rt).
Ved befatning med svært farlige narkotiske stoffer - herunder amfetamin og kokain, slik som i nærværende sak - eller større mengder narkotiske stoffer, idømmes som hovedregel lengre ubetinget fengselsstraff, se avgjørelsene i Rt-1999-1703 og Rt-1997-572. Utgangspunktet med straff av ubetinget fengsel kan likevel i særlige tilfeller fravikes, ved at det fastsettes samfunnstjeneste eller betinget fengsel, se avgjørelsene i Rt-1999-386, Rt-1999-743, Rt-1999-973, Rt-1999-1471, Rt-1999-1504 og Rt-1999-1511.
Straffenivået for befatning med kokain og amfetamin er tilnærmet likt for samme kvantum stoff, dog slik at straffenivået for kokain bør ligge i det øvre sjikt av nivået for amfetamin, se avgjørelsen i Rt-1996-1726. Videre ligger straffenivået for befatning med amfetamin og kokain under nivået for befatning med samme kvantum heroin, se avgjørelsen i Rt-2000-11.
Misbrukerens erverv og oppbevaring av narkotika til eget forbruk anses ikke like straffverdig som erverv eller oppbevaring for senere overdragelse til andre, særlig når det gjelder erverv av små mengder til dekning av misbrukerens eget løpende forbruk, se avgjørelsene i Rt-1999-33 og side Rt-1999-1504 samt avgjørelsen av 6 september 2000.
Siktedes formål med ulovlig innførsel av i alt om lag 137 gram amfetamin ved de tre anledningene i 1999 og 1998, i partier bestående av 111,89 gram, 15 gram og 10 gram, var, i følge hans egen forklaring, å ha alt til eget forbruk. Stoffet ble, fortsatt i følge hans egen forklaring, aldri overdratt til andre. Bevis for at overdragelse fant sted, foreligger ikke.
Innførsel til riket av såvidt store mengder narkotika som i hvert av de tre foreliggende tilfeller, og særlig samlet sett, innebærer imidlertid i seg selv betydelig fare for spredning av stoffet til andre personer, som det uansett ikke kan ses bort fra ved straffutmålingen. Det vises til avgjørelsene i Rt-1999-1329, Rt-1999-1504 og Rt-1999-1507 om spredningsfare.
Normal renhets- eller styrkegrad på amfetamin antas å utgjøre mellom 40 og 50 prosent, se avgjørelsen i Rt-1998-4, såkalt «gateamfetamin», se avgjørelsen i Rt-1999-1196. Styrkegraden i de to partier på 10 og 15 gram amfetaminholdig stoffblanding som siktede innførte i 1998 (siktelsen post II a og b), vites ikke, etter som disse partier aldri ble beslaglagt eller analysert. Styrkegraden i det parti på 111,89 gram amfetaminholdig stoffblanding som siktede innførte i august 1999 (siktelsen post I), utgjorde gjennomsnittlig 10%, beregnet som sulfat. Dette bygges på Kriminalpolitisentralens rapport om laboratorieundersøkelse av 14 oktober 1999 av det beslaglagte materiale.
Partiet på 111,89 gram amfetaminholdig stoffblanding hadde således markert lavere styrkegrad enn vanlig. Den lave styrkegrad tilsier at stoffet var lite egnet for injeksjon, som gir størst rusvirkning, og ville ha vært inntatt oralt eller ved sniffing, i doser med større vekt enn vanlig. Dette forhold tilsier betydelig færre brukerdoser enn om stoffet hadde hatt vanlig styrkegrad og derved mindre mulig spredningsomfang.
Stoffmengden antas å ville utgjøre i alt mellom 118 og 236 brukerdoser, basert på rusdoser mellom 50 og 100 milligram amfetaminsulfat, med pulvervekt mellom 0,47 og 0,94 gram, altså mellom en og to rusdoser per gram. Stoffmengden antas videre, omregnet til renhet på 40 prosent som anses innenfor det vanlige, å ville utgjøre om lag 29,6 gram amfetaminsulfat. Typisk størrelse på brukerdose amfetamin antas å være mellom 0,15 og 0,25 gram, såkalt kvarting. Dette bygges på vitneforklaringen fra kjemiingeniøren som hadde foretatt undersøkelsen av stoffet.
Etter alminnelige straffutmålingsbetraktninger om betydningen av forbrytelsens farlighet, må den lave styrkegraden i dette tilfelle, tillegges betydning ved straffutmålingen, som et moment ved den samlede utmåling av straffen. Det vises til avgjørelsen i Rt-1998-4. Videre vises til avgjørelsen i Rt-1999-1556.
Siktede ble pågrepet 30 august 1999 av politiet i Tromsø, som hadde mottatt tips fra politiet i Vardø om at han kunne være underveis med narkotika. Etter forespørsel fra politiet som anholdt ham, om han hadde med seg narkotika, svarte han straks bekreftende, og viste samtidig hvor i klærne han oppbevarte stoffet, som ble beslaglagt. Dette bygges på vitneforklaringen fra politibetjenten som foretok pågripelsen, og som fremholdt at dette skjedde uten noen dramatikk.
Siktede erkjente uoppfordret overfor politiet at han også ved to tidligere anledninger i det forrige år hadde innført amfetamin. Han ville ikke ha blitt domfelt for forholdene i siktelsen post II a eller b uten den uforbeholdne tilståelse for disse forhold, som nå dessuten er blitt omtrent to år gamle. Dette tillegges vesentlig betydning i formildende retning hva gjelder straffutmålingen for disse forhold.
Straffutmålingsbestemmelsen i straffeloven §62 første ledd anvendelse for forholdene i siktelsen post I og II a og b. Disse forbrytelser skulle hver for seg medføre straff av fengsel. Forholdt i siktelsen post I er etter omstendighetene det dominerende ved utmålingen.
Straffutmålingsbestemmelsen i straffeloven §63 annet ledd får anvendelse for forholdene i siktelsen post III a og b. Disse forbrytelser, som gjaldt besittelse av en forholdsvis beskjeden mengde kokain og bruk av amfetamin gjennom ett år, skulle hver for seg ha medført bøtestraff, men anses i stedet for som skjerpende omstendigheter.
Straffenivået for sammenlignbare forhold - befatning med amfetamin - som i nærværende sak, kan illustreres ved henvisning til avgjørelsene i Rt-1996-72, Rt-1996-170, Rt-1996-901, Rt-1997-194, og Rt-1999-1196.
Siktede er født xx.xx.1965 i Danmark og er nå 34 år gammel. Han har gjennomført grunnskole og videregående skole i Danmark. Siktede er ikke gift eller samboer, men har tidligere vært samboer i om lag ti år inntil begynnelsen av 1998. Han har forsørgelsesbyrde for ett barn, født i 1988, som bor hos sin mor, som alene har foreldreansvar for henne. Siktede flyttet i 1988 til Færøyene og i 1997 til Norge. Han bodde i Mehamn i ett års tid til våren 1998 og har deretter bodd i Vardø i egen bolig. Han har dansk statsborgerskap.
Siktede har forklart at han ikke har hatt noen befatning med narkotika siden han ble pågrepet av politiet 30 august 1999, og at han uten hjelp av andre har avsluttet sitt forbruk av narkotika.
Siktede oppebærer årlig arbeidsinntekt på om lag 300.000 kroner brutto, som fisker i fast ansettelsesforhold, avlønnet etter lottsystem. Han har ingen formue. Han har gjeld på om lag 200.000 kroner.
Siktede frykter at arbeidsforholdet hos Brødrene Husby i Averøy om bord i det ene av rederiets to fiskefartøyer, vil bli bragt til opphør dersom han må sone fengselsstraff med varighet ut over fire måneders tid. Derfor ber han om at fengselsstraffen gjøres delvis betinget.
Siktede er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt i Norge, men i Danmark, uten at dette i følge det opplyste, kan ses å ha betydning for straffutmålingen i nærværende sak, som gjelder narkotika. Han er under etterforsking for et nytt straffbart forhold i Danmark, som gjelder befatning med narkotika, men som etter foreliggende opplysninger foreløpig ikke er påtalemessig avgjort.
Lagmannsretten finner at straffen - i dette spesielle tilfelle - passende kan fastsettes til fengsel i 10 måneder.
Særlige forhold, herunder rehabiliteringssituasjon, som kan begrunne straff av samfunnstjeneste eller betinget fengsel, kan ikke ses å foreligge.
Siktede var undergitt varetektsfengsling etter at han ble pågrepet 30 august 1999 i Tromsø. Fradrag i straffen gjøres med 25 dager for utholdt varetektsopphold, jf straffeloven §60 første ledd.
Saksomkostninger ilegges ikke, etter som avgjørelsen av siktedes anke ikke går ham imot, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 10 - ti - måneder. Til fradrag i straffen går 25 - tjuefem - dager for utholdt varetekt. Saksomkostninger pålegges ikke.