RG-1994-210

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-06-04
Publisert:	RG-1994-210 (28-94)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sandnes herredsrett Nr. 46/90 A IV - Gulating lagmannsrett LG-1991-00984 A. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1993-00651K .
Parter:	Ankende part: Arna Bollestad (Prosessfullmektig: Advokat Kåre Vierdal, Stavanger). Motpart: Judith Kartevoll (Prosessfullmektig: Advokat Svein Ueland, Sandnes).
Forfatter:	Lagdommer Jacobsen, Kst. lagdommer Greve Pettersen, Byrettsdommer Lunde
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1974) §12, §21, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §19, §27

År 1993 den 4. juni ble av Gulating lagmannsrett i ankesak nr. 91-0984 A avsagt slik dom:

Saken gjelder tvist om odelsløsning mellom to tvillingsøstre.

Judith Kartevoll og Arna Bollestad er tvillinger, og de er født xx.xx.1945. De har en eldre søster, Aud Salte.

Aud Salte overtok gnr. 8 bnr. 19 i Gjesdal kommune på odel etter sin onkel Severin Bollestad.

Partenes foreldre, Frithjof og Agnes Bollestad, overtok gnr. 8 bnr. 15, 17 og 18 i Gjesdal kommune fra Frithjof Bollestads far. De overtok gården på åsete i 1961, og flyttet inn på gården ca i 1969. Før denne tid bodde de i sitt hus på Ålgård.

Gnr. 8 bnr. 15, 17 og 18 er på ca 300 dekar, hvorav ca 100 dekar i dag er dyrket jord. Da Frithjof Bollestad overtok bruket var ca 18 dekar dyrket jord.

Ankeparten Arna Bollestad har arbeidet på gården fra 1961. I 1977 inngikk hun formell samarbeidsavtale med sin far om felles drift av gården. Hun bodde fra ca 1955 sammen med sine foreldre i huset på Ålgård, og da foreldrene flyttet inn i huset på gården kjøpte hun foreldrenes hus på Ålgård som ligger noen kilometer fra gården. Etter at foreldrene ble skilt i 1987 har Frithjof bodd på gården, og ankeparten har flyttet inn der i den senere tid.

Arna Bollestad har siden 1961 hatt gårdsdriften som hovedbeskjeftigelse ved siden av stell av hus og 5 barn. Hun og hennes barn var på gården hver dag.

Judith Kartevoll bodde på Severin Bollestads gård frem til 1972. Det er enighet mellom partene om at forutsetningen var at hun skulle overta dette gårdsbruket, men dette ble ikke gjennomført. I 1972 flyttet Judith Kartevoll sammen med sin familie til sin manns hjemsted i Time kommune. Hun har i årene etter dette drevet litt med sauehold, og hun har arbeidet som hjemmehjelp i kommunen. Judith Kartevoll har 7 barn. Hennes mann er 50 % uføretrygdet. De har sammen de siste årene bygget opp en kaf som de driver med hjelp fra noen av barna.

I 1989 overdro Frithjof Bollestad gnr. 8 bnr. 15, 17 og 18 til Arna Bollestad, og skjøtet er tinglyst 29. september 1989.

Judith Kartevoll reiste deretter søksmål med krav om odelsløsning for Sandnes herredsrett. Stevningen er datert 20. mars 1990. Ankeparten tok til motmæle, og Sandnes herredsrett avsa 19. mars 1991 dom med slik slutning:

"1. Arna Bollestad tilpliktes å skjøte og overdra gnr. 8, bnr. 15, 17 og 18 i Gjesdal kommune til Judith Kartevoll mot oppgjør i henhold til odelstakst.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Om sakens nærmere bakgrunn og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.

Arna Bollestad har rettidig påanket herredsrettens dom, og ankeforhandling ble holdt 5. og 6. mai 1993 i Stavanger. Partene avga forklaring og det ble avhørt tilsammen 12 vitner. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Ankeparten ved advokat Kåre Vierdal har i det vesentlige anført for lagmannsretten:

Prinsipalt hevdes at det ikke kan føres bevis for hvem av tvillingene som er født først. Utgangspunktet må da bli at de har lik prioritet. I følge odelsloven §19 kan ankemotparten ikke gjøre odel gjeldende i et tilfelle der de har lik prioritet, og ankeparten sitter med eiendommen. Det er vist til avgjørelse inntatt i Rt-1982-833.

Fødslene foregikk under spesielle omstendigheter, idet det kom som en overraskelse at Agnes Bollestad fødte tvillinger. Det var ikke foretatt noen forberedelser, fødselen foregikk hjemme og var hektisk idet det barna ble født med 15 minutter mellomrom. Det er lite sannsynlig at Agnes Bollestad registerte hvem av tvillingene som ble født først. I tillegg kommer at de kan ha vært byttet om flere ganger i løpet av den første tiden etter fødselen.

På fødselstidspunktet var ingen spesielt opptatt av hvem som kom først. Det er Judith Kartevoll som har bevisbyrden for hun er eldst, og det må være en streng bevisbyrde fordi konsekvensene er så store.

Det er i saken uinteressant hva slekt, venner og naboer i ettertid måtte mene om hvem som var født først, det avgjørende er hvem som reelt sett ble født først.

Subsidiært anføres at odelsloven §21 første ledd må komme til anvendelse. Det vil i nærværende tilfelle være klart urimelig dersom Judith Kartevoll får drive Arna Bollestad bort fra eiendommen.

Det er vist til Rygg/Skarpnes: Odelsloven med kommentarer, side 106, der det fremgår hvilke momenter Høyesterett har lagt vekt på i relasjon til bestemmelsen.

Det erkjennes subsidiært at utgangspunktet etter odelsloven er at Judith Kartevoll har best odelsprioritet, og at det skal være en overvekt av hensyn i favør av Arna Bollestad for at resultatet skal fremstå som klart urimelig.

Arna Bollestad har en uhyre sterk tilknytning til eiendommen, noe også herredsretten har påpekt. Herredsretten har imidlertid lagt stor vekt på at hun ikke bebodde eiendommen, og dette kan ikke være riktig. For øvrig bor hun nå på eiendommen. Hun har arbeidet på gården og hatt den som sin hovedbeskjeftigelse siden 1961. Siden 1982 har hun hatt eneansvaret for driften etter at faren ble uføretrygdet. I 80-årene har hun opparbeidet ca 25 dekar jord.

Arna Bollestad har ingen formell utdanning utover folkeskolen, og vil ha store vanskeligheter med å skaffe seg annen jobb dersom hun må forlate gården.

Likeledes har Arna Bollestad hatt en berettiget forventning om å få overta eiendommen. Partene er enige om at det var en alminnelig oppfatning at Judith Kartevoll skulle overta onkelens eiendom. I 1972 reiste imidlertid hun fra hjemstedet, og hun har etablert seg annet steds.

Arna Bollestad var av den oppfatning at tvillinger hadde lik prioritet, og odelsrett var ikke noe som ble diskutert hyppig i familien.

Judith Kartevoll burde ha sagt fra før dersom hun pretenderte å være odelsberettiget med prioritet foran sin søster. Særlig gjelder dette fordi hun reiste fra hjemstedet, og var klar over at det var en alminnelig oppfatning at det var Arna som skulle overta. Hun brakte spørsmålet frem først i 1988. Hun hadde atskillige muligheter til å diskutere dette både med sin far og med Arna opp gjennom årene. I tillegg kommer at hun aldri har vist interesse for gårdens ve og vel, herunder har hun aldri deltatt i noe arbeid på gården.

Det er for øvrig vist til avgjørelser inntatt i Rt-1978-268, Rt-1984-1339, Rt-1988-161 og Rt-1992-1.

Rettspraksis i underrettene har vist en utvikling i retning av hyppigere anvendelse av odelsloven §21, og det vises til kommentarutgaven til odelsloven side 114 der en del underrettsdommer er referert.

Det er helt klart at det var foreldrenes ønske og fortsatt er farens ønske at Arna skal overta eiendommen, og slike ønsker kan tillegges vekt. Det vises til RG-1991-359.

Arna Bollestad er gjennom 30 års erfaring med gårdsdrift langt bedre skikket til å overta en såvidt stor gård enn Judith Kartevoll. Judith Kartevoll har ikke hatt befatning med gårdsdrift på mange år, og har kun drevet med sauehold på hobbybasis. Det krever kompetanse og erfaring å drive en gård av en størrelse som den omtvistede.

For Arna Bollestad vil det få store konsekvenser dersom hun fordrives fra gården. Hun har ingen annen utdanning og ingen jobb å gå til, og det er bortimot umulig å få tak i en annen gård på Jæren. Hun har nå også sin bopel på gården.

Judith Kartevoll har på den annen side jobb, hus og familie i mannens hjemkommune. Hun driver i tillegg kaf og er fullt beskjeftiget.

Dersom Judith Kartevoll skulle få overta eiendommen vil hun ha boplikt på eiendommen i medhold av odelsloven §27. Ettersom forholdet mellom henne og hennes far er svært konfliktfylt, vil dette medføre at faren ikke lenger vil kunne bo på gården.

Arna Bollestads barn har hjulpet til med gårdsdriften fra de var små, og flere av dem har også interesse for å videreføre gården. De har tatt aktivt del i gårdsarbeidet og har arbeidet gratis opp gjennom årene.

Det avvises at Arna Bollestad har mottatt mer enn bagatellmessig vederlag for sitt arbeid på gården frem til 1982. Hun har nedlagt slik påstand:

"1. Arna Bollestad frifinnes.

2. Judith Kartevoll tilpliktes å betale sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."

Ankemotparten ved advokat Svein Ueland har i det vesentlige anført for lagmannsretten:

Hovedregelen i odelsloven §12, er at den eldste av søsken har best prioritet. Kun helt ekstraordinære og spesielle forhold kan endre dette utgangspunktet. Retten må se hen til at denne regelen var absolutt tidligere, og at det først i 1974 kom inn en unntaksregel for helt spesielle forhold. Vurderingstemaet blir heller ikke annerledes selv om partene i saken er tvillinger.

Prinsipalt hevdes at det er ført bevis for at Judith Kartevoll er den eldste av tvillingsøstrene, og hun ble født 15 minutter før sin søster. Både partenes mor og en sykepleier har forklart seg om dette, og partenes familie, naboer og venner har bekreftet at Judith er eldst. Ankeparten forsøker å tåkelegge spørsmålet, og det er lagmannsrettens plikt å ta standpunkt til hvem av de to som er eldst. Judith er innført først i kirkeboken, dette er også et moment av betydning. Det vises til avgjørelse inntatt i RG-1980-199. Likeledes taler de tradisjonelle reglene om oppkalling av barn for at Judith er eldst. Det aksepteres at det er ankemotparten som har bevisbyrden for at hun er eldst, men det anføres at den er oppfylt.

Til ankepartens subsidiære anførsel vises til at det i tidsrommet fra 1974 til dags dato er hele 13 Høyesterettsdommer som behandler odelsloven §21. Rettstilstanden er med andre ord avklart.

En gjennomgang av Høyesteretts praksis siden 1974 viser at det bare er tre dommer som fraviker hovedregelen i odelsloven §12, og det stilles svært strenge krav for at unntaksregelen i §21 skal komme til anvendelse. Det er ingen åpning for en alminnelig rimelighetsvurdering, og nærværende sak er ikke i nærheten av det anvendelsesområdet Høyesterett har gitt odelsloven §21.

Både Arna Bollestad og hennes familie kjente til den gamle odelsloven og de må ha visst at hun ikke hadde best odelsprioritet. Hun hadde derfor ikke en berettiget forventning om å få overta gården før odelsloven av 1974.

Hele denne tiden har Arna Bollestad forholdt seg helt passiv. Hun skulle ha avklart spørsmålet med sin søster, og bakgrunnen for at hun ikke gjorde det var at hun visste at hun ville få negativt svar fra Judith Kartevoll dersom hun spurte. Verken hun eller hennes far har på denne bakgrunn villet gå inn i konflikten. Hun har således tatt en bevisst risiko når hun i alle disse årene har arbeidet på gården. Det er vist til Rt-1990-814 som omhandler et parallelt tilfelle. Det er der fastslått at den dårligst berettigede hadde plikt til å avklare forholdene med den eldste. Det er videre vist til en rekke uttalelser i juridisk teori.

For øvrig vises til Rt-1979-1534, Rt-1982-833 og Rt-1989-447.

De dommer som er henvist til av ankende part omhandler helt spesielle tilfelle som ikke kan gi veiledning i nærværende sak.

Arna Bollestad vil ved odelsløsning få full betaling for gårdens verdi, og hun vil kunne kjøpe en annen gård.

Judith Kartevoll ble nærmest fordrevet fra sin onkels gård, og foreldrenes ønske med hensyn til hvem som skulle overta den omtvistede gård er irrelevant.

Arna Bollestad har for øvrig vært gjennom et tidligere odelssøksmål og hun kjenner godt til odelsrettslige spørsmål.

Judith Kartevoll er oppvokst på gård og har alltid opprettholdt sin interesse for gårdsdrift. Hun er derfor kvalifisert til å drive gården.

For øvrig vises til herredsrettens realitetsavgjørelse som er korrekt.

Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er imidlertid uriktig. Retten har ikke uttrykt tvil om hvem som er eldst av tvillingene, og rettstilstanden i forhold til odelsloven §21 er klar. Ankemotparten skulle således ha vært tilkjent saksomkostninger. Det nedlegges slik påstand:

"1. Judith Kartevoll gis rett til å løse eiendommen gnr. 8 bnr. 15, 17 og 18 i Gjesdal kommune fra Arna Bollestad mot oppgjør i henhold til odelstakst.

2. Judith Kartevoll tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten skal bemerke:

Innledningsvis bemerkes at når det gjelder forholdet mellom gammel og ny odelslovs anvendelse i saken, tiltres herredsrettens redegjørelse.

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at det er ført bevis for at Judith Kartevoll er eldst av partene.

Ved vurderingen legger lagmannsretten stor vekt på vitneutsagnet fra sykepleier Margit Madland. Hun kom hjem til gården for å hjelpe til bare noen timer etter at fødslene hadde funnet sted. Det er enighet mellom partene om at Judith Kartevoll hele tiden har vært den fysisk største av partene. Jordmoren som tok imot barna hadde fortalt til sykepleieren at den største var født først, og etter lagmannsretten oppfatning er da mulighetene for "ombytting" i timene etter fødselen svært små. Madlands vitneutsagn understøttes av Agnes Bollestads forklaring for retten. Også den del av bevisførselen som tilkjennega at det hadde vært en generell oppfatning i familien og blant venner og naboer at Judith Kartevoll er eldst av tvillingene, går i samme retning. For øvrig vises til herredsrettens begrunnelse på dette punkt som tiltres.

Etter dette har Judith Kartevoll best odelsprioritet til gnr. 8 bnr. 15, 17, og 18 i medhold av odelsloven §12.

Lagmannsrettens finner imidlertid etter en konkret vurdering at vilkårene for anvendelse av unntaksbestemmelsen i odelsloven §21 første ledd er til stede.

Odelsloven utgangspunkt er at den eldste av søsken har best odelsprioritet, og etter rettspraksis skal det mye til for at unntaksregelen i odelsloven §21 kommer til anvendelse.

Arna Bollestad har imidlertid en langvarig og svært sterk tilknytning til eiendommen, mens Judith Kartevolls tilknytning må karakteriseres som bagatellmessig.

Arna Bollestad har tatt aktiv del i gårdsdriften siden ca 1961, og siden 1977 har hun vært medansvarlig for driften. Fra 1982 har hun hatt driftsansvaret for gården alene. Gårdsdriften har utviklet seg betydelig fra 1961, og i den tiden Arna Bollestad har hatt driftsansvaret alene er det dyrket ca 25 dekar jord. Hun har hatt gårdsdriften som sin eneste beskjeftigelse ved siden av ansvaret for sine barn, og lagmannsretten legger til grunn at hun frem til 1977 bare fikk bagatellmessig vederlag for sin innsats på gården.

Partenes far har på grunn av sin tiltagende helsesvikt vært avhengig av henne, og han forklarte i retten at han hadde måttet selge gården uten hennes innsats.

Arna Bollestad har vist seg å være en meget dyktig gårdbruker, og hun har etter lagmannsrettens oppfatning bidratt til at gården nå fremstår som veldrevet.

I motsetning til herredsretten, finner lagmannsretten ikke grunn til å legge særlig vekt på at Arna Bollestad først i den senere tid har bodd på gården. Det avgjørende er ikke hvor hun har bodd, men hvilken tilknytning hun har hatt til selve driften av gården. Det er før øvrig praktiske årsaker som ligger bak at hun ikke har bodd på gården tidligere.

Judith Kartevoll på sin side reiste fra hjemstedet i 1972, og etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at hun aldri har vist nevneverdig interesse for driften og utviklingen på gården. Hun har ikke på noe tidspunkt deltatt i driften av gården. Årsaken til at hun forlot onkelens gård i 1972 fremstår som noe uklar for lagmannsretten. I tråd med rettspraksis tillegges det imidlertid ikke vekt i hennes disfavør at hun og hennes familie har flyttet.

Normalt vil det i tilsvarende saker være et utgangspunkt at den med dårligst odelsprioritet har plikt til å avklare hvem som skal overta gården, og det vises til de fremlagte rettsavgjørelser på dette punkt. Nærværende sak er imidlertid spesiell av flere grunner. Partene er tvillinger, og i tillegg har hele familiens oppfatning gjennom mange år har vært at Arna Bollestad skulle overta gården etter sin far og at Judith Kartevoll skulle overta onkelens gård. Forutsetningen om at Arna Bollestad skulle overta farens gård synes ikke å ha endret seg etter at det ble klart at søsteren ikke skulle overta onkelens gård allikevel. Judith Kartevoll etablerte seg et annet sted, og hun var klar over at søsteren investerte all sin ledige tid i driften av gården. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at Judith Kartevoll på et langt tidligere tidspunkt burde har sagt fra til søsteren dersom hun mente å overta gården på odel. Hun hadde opp gjennom årene muligheten til å gjøre dette klart både overfor ankemotparten og hennes far.

Arna Bollestad var av den oppfatning at tvillinger hadde lik prioritet, og lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at odelsspørsmål ble lite diskutert og omfattet med liten interesse i familien. I og med at hele familien var av den oppfatning at hun skulle overta gården, og fordi Judith Kartevoll ikke før i 1988 tilkjennega at hun ønsket å overta gården, finner lagmannsretten etter en konkret vurdering at Arna Bollestad hadde en berettiget forventning i mange år om å få overta gården.

Ut fra Judith Kartevolls nåværende livssituasjon vil det ikke medføre store konsekvenser for henne at hun ikke vinner frem med sitt krav om odelsløsning. For Arna Bollestad vil det imidlertid bli svært vanskelig dersom hun nå blir drevet fra gården. Hun er 48 år og uten formell utdanning. Etter det som er fremkommet i retten, legger lagmannsretten til grunn at det vil være meget vanskelig for henne å skaffe seg annen gård på Jæren. Likeledes har hun nådd en alder hvor det vil være tungt å starte på nytt, særlig etter å ha nedlagt så mange års arbeid på den omtvistede gården.

Gården er på ca 300 dekar, hvorav 100 dekar er dyrket jord. På gården er det en besetning på 44 storfe, 120 slaktegris og mer en 300 sauer. Gården har en melkekvote på 102.000 liter. Driften krever etter lagmannsrettens oppfatning, både kompetanse og innsikt - kunnskap som ankeparten har tilegnet seg gjennom årene. Judith Kartevoll har derimot ingen spesiell kompetanse for så vidt gjelder gårdsdrift av et visst omfang. Hennes erfaring med gårdsdrift består i at hun som ung hjalp til på onkelens gård, og at hun har drevet sauehold i svært liten målestokk. Arna Bollestad er derfor på bakgrunn av sin erfaring langt bedre skikket til å overta gården enn Judith Kartevoll.

Lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge det vekt at partenes far har ønsket at Arna Bollestad skal overta gården. Det er imidlertid av en viss betydning at konflikten mellom Judith Kartevoll og hennes far synes å måtte medføre at faren må flytte ut fra gården dersom hun får overta den.

Arna Bollestads barn har i mange år medvirket aktivt i driften av gården uten særlig vederlag. Flere av henne barn er således godt skikket til å overta gården når den tid kommer, mens Judith Kartevolls barn synes å ha beskjeden innsikt i gårdsdrift.

Etter dette finner lagmannsretten etter en samlet vurdering at vilkårene for anvendelse av odelsloven §21 første ledd er til stede, og Arna Bollestad frifinnes.

Anken har ført frem. Lagmannsrettens flertall, dommerne Greve Pettersen og Lunde finner at ankemotparten må erstatte ankende parts saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. Det finnes ikke grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsene i §172 annet ledd. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, endres herredsrettens saksomkostningsavgjørelse dithen at ankemotparten må erstatte ankende parts saksomkostninger også for herredsretten i medhold av tvistemålsloven §172 første ledd. Betingelsene for anvendelse av unntaksreglene i §172 annet ledd sees ikke å foreligge.

Advokat Vierdal har fremlagt omkostningsoppgave på kr 50.880,- for lagmannsretten og kr 30.450,- for herredsretten. Salær utgjør henholdsvis kr 38.500,- og kr 30.000,-. Kravet godtas.

Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Jacobsen, mener at det er grunnlag for å frita ankemotparten for erstatningsplikten. Mindretallet legger herunder vekt på at avgjørelsen bygger på en utpreget skjønnsmessig vurdering og at saken er avgjort etter en unntaksbestemmelse som det i den foreliggende rettspraksis kun sjelden er funnet anvendelse for. Mindretallet er derfor av den oppfatning at saken fremstilte seg som så vidt tvilsom at det var foranledning for ankemotparten til å få saken prøvet for herredsretten. Når saken etter herredsrettens dom var avgjort i ankemotpartens favør, mener mindretallet videre at det har foreligget slike omstendigheter at det var rimelig grunn for ankemotparten til å få saken prøvet også for lagmannsrett.

Dommen er enstemmig bortsett fra saksomkostningsavgjørelsen som er avsagt i tråd med flertallets oppfatning.

Slutning:

1. Arna Bollestad frifinnes.

2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Judith Kartevoll til Arna Bollestad ved advokat Kåre Vierdal tilsammen kr 81.330,- - kroneråttientusentrehundreogtredve - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.