Rt-1917-202: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Høyesterett
{{Høyesterett
|Instans=
|Instans=
Linje 10: Linje 8:
Rt-1917-202
Rt-1917-202
|Sammendrag=
|Sammendrag=
To gutter på 8 år fant knallskudd (dynamittknallinnsats), som var lagt igjen av en fløtningsforening etter sprengningsarbeid i en elv. Knallskuddene eksploderte og begge guttene mistet synet på høyre øye, samt endel andre kroppsskader. Det ble konstatert varig nedsatt arbeidsevne.
Høyesterett kom til at fløtingsforeningen ikke var erstatningsansvarlig for skadene, fordi knallperlene kun leilighetsvis ble benyttet av tømmerfløterne. Oppbevaringen hadde heller ikke vært uansvarlig.


Med dommen trakk Høyesterett en grense for hvor langt det ulovfestede objektive ansvaret strekker seg for virksomheter. I en tidligere sak ([[Rt-1909-851]], Knallperledom I) hadde Høyesterett konstatert ansvar fordi det forelå «stadig» risiko, mens her var knallskuddene bare leilighetsvis benyttet i virksomheten.
Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer. For at en virksomhet skal pålegges objektivt ansvar er det i rettspraksis trukket opp tre vilkår som må være oppfylt samtidig (såkalte kumulative vilkår): Virksomheten må i seg selv innebære en 1. stadig, 2. typisk og 3. ekstraordinær risiko, og skaden må skyldes denne stadige, typiske og ekstraordinære risiko. Se [[Rt-1875-330]], [[Rt-1905-715]], [[Rt-1909-851]], [[Rt-1939-766]], [[Rt-1948-1111]], [[Rt-1960-841]], [[Rt-1966-1532]], [[Rt-1970-1192]], [[Rt-1972-965]], [[Rt-1991-1303]], [[Rt-1992-64]].
|Stikkord=
|Stikkord=
 
(Knallperledom II), Erstatningsrett, Objektivt ansvar, Stadig risiko
|Saksgang=
|Saksgang=
L.nr. 70/2 s.a.
Høyesterett L.nr. 70/2 1916
|Parter=
|Parter=
Gustav Vraalsen som født verge for sin søn Torjus og Bernt Endresen som født verge for sønnen Anton Emil (advokat Ole Røed beskikket) mot Arendals vasdrags fællesfløtningsforening (advokat Herman Christiansen).
Gustav Vraalsen som født verge for sin søn Torjus og Bernt Endresen som født verge for sønnen Anton Emil (advokat Ole Røed, beskikket) mot Arendals vasdrags fællesfløtningsforening (advokat Herman Christiansen)
|Forfatter=
|Forfatter=
Mejdell, Bjørn, Fürst, Christiansen, Rivertz, Breien, justitiarius Thinn
Mejdell, Bjørn, Fürst, Christiansen, Rivertz, Breien, Thinn
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1871-05-03/ LOV-1871-05-03], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§237  Straffeloven (1902) §237], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-11/§19  Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §19], [https://lovdata.no/lov/1687-04-15-3/ Norske Lov (1687) 3-], [https://lovdata.no/lov/1871-05-03/§5 LOV-1871-05-03-§5], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§352 §352], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-11/§25 §25]
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-11/§25 Straffeloven (1902) §25], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§237 §237], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§352 §352], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-11/§19 Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §19], [https://lovdata.no/lov/1687-04-15 Norske Lov (1687)]
}}
}}
       
Assessor <b>Mejdell</b>: Med hensyn til nærværende saks nærmere omstændigheter, de i foregaaende instanser fra begge parters side nedlagte paastande samt de tidligere domsutslag henviser jeg til dom, avsagt av byfogden i Arendal 8 mai 1912, og Bergens overrets dom av 16 mars 1914.  
Assessor Mejdell: Med hensyn til nærværende saks nærmere omstændigheter, de i foregaaende instanser fra begge parters side nedlagte paastande samt de tidligere domsutslag henviser jeg til dom, avsagt av byfogden i Arendal 8 mai 1912, og Bergens overrets dom av 16 mars 1914.  


Ved den førstnævnte dom blev saaledes kjendt for ret: «Indstevnte, Arendals vasdrags fællesfløtningsforening, bør for citanterne, Gustav Vraalsen, som født verge for sønnen Torjus, og Bernt Endresen Krogelien, som født verge for sønnen Anton Emil, disses tiltale i denne sak fri at være. Processens omkostninger ophæves. Den for citanterne befalede sakfører, overretssakfører Grefstads salær ansættes til kr. 250, der utredes av statskassen.»  
Ved den førstnævnte dom blev saaledes kjendt for ret: «Indstevnte, Arendals vasdrags fællesfløtningsforening, bør for citanterne, Gustav Vraalsen, som født verge for sønnen Torjus, og Bernt Endresen Krogelien, som født verge for sønnen Anton Emil, disses tiltale i denne sak fri at være. Processens omkostninger ophæves. Den for citanterne befalede sakfører, overretssakfører Grefstads salær ansættes til kr. 250, der utredes av statskassen.»  
Linje 41: Linje 44:
Sakførselen for Høiesteret har været forsvarlig. Efter det resultat, hvortil jeg saaledes kommer, antar jeg, at appellanterne maa tilsvare indstevnte sakens omkostninger for Høiesteret.  
Sakførselen for Høiesteret har været forsvarlig. Efter det resultat, hvortil jeg saaledes kommer, antar jeg, at appellanterne maa tilsvare indstevnte sakens omkostninger for Høiesteret.  


Konklusion:  
<span id="slutning"><b>Konklusion:</b></span>


Overrettens dom bør ved magt at stande.  
Overrettens dom bør ved magt at stande.  
Linje 49: Linje 52:
Salæret til den beskikkede sakfører, advokat Ole Røed, ansættes til kr. 500.  
Salæret til den beskikkede sakfører, advokat Ole Røed, ansættes til kr. 500.  


Assessor Bjørn: Enig med førstvoterende.  
Assessor <b>Bjørn</b>: Enig med førstvoterende.  


Ekstraordinær assessor Fürst, konst. assessor, byretsassessor Christiansen og de ekstraordinære assessorer Rivertz og overretsjustitiarius Breien: Likesaa.  
Ekstraordinær assessor <b>Fürst</b>, konst. assessor, byretsassessor <b>Christiansen</b> og de ekstraordinære assessorer <b>Rivertz</b> og overretsjustitiarius <b>Breien</b>: Likesaa.  


Justitiarius Thinn: Likesaa. Jeg vil for mit vedkommende, forsaavidt angaar spørsmaalet om erstatningspligt uten hensyn til skyld og henvisningen under procedyren til den i [[Rt-1909-851]] meddelte sak, tilføie, at jeg anser nærværende sak væsentlig forskjellig fra hin sak, deri nemlig, at knaldperlerne er borttat fra vedkommende opbevaringssted. En saadan borttagelse kan ikke betegnes som nogen forutseelig begivenhet av saadan art, at den kan siges at være særlig paaregnelig ved en bedrift som heromhandlede. Det kan ikke ansees som mere paaregnelig for en saadan bedrift, at uvedkommende skal indlate sig paa at bortta sprængstof fra dens opbevaringssted for saadant, end det er paaregnelig, at det samme  
Justitiarius <b>Thinn</b>: Likesaa. Jeg vil for mit vedkommende, forsaavidt angaar spørsmaalet om erstatningspligt uten hensyn til skyld og henvisningen under procedyren til den i [[Rt-1909-851]] meddelte sak, tilføie, at jeg anser nærværende sak væsentlig forskjellig fra hin sak, deri nemlig, at knaldperlerne er borttat fra vedkommende opbevaringssted. En saadan borttagelse kan ikke betegnes som nogen forutseelig begivenhet av saadan art, at den kan siges at være særlig paaregnelig ved en bedrift som heromhandlede. Det kan ikke ansees som mere paaregnelig for en saadan bedrift, at uvedkommende skal indlate sig paa at bortta sprængstof fra dens opbevaringssted for saadant, end det er paaregnelig, at det samme  


Side:204  
Side:204  
Linje 61: Linje 64:
Dom blev avsagt overensstemmende med førstvoterendes konklusion.  
Dom blev avsagt overensstemmende med førstvoterendes konklusion.  


Av underrettens dom hitsættes:  
 
<b>Av underrettens dom hitsættes:</b>


Paa Krogelien i Fjære skedde den 11 oktober 1909 den ulykke, at to smaagutter Torjus Vraalsen, født xx.xx.1901, og Anton Emil Berntsen, født xx.xx.1901, fik endel legemsbeskadigelser ved eksplosjon av en dynamitknaldperle. Begge gutterne fik skade i høire øie og er efter dr. med. Holths erklæring av 25 januar 1911 uhelbredelig blinde paa dette. Torjus fik avskutt halvparten av venstre tommelfinger og de ytterste led av venstre peke- og langfinger; Anton Emil fik begge sine hænder flenget paa flere steder, uten dog at nogen av fingrene blev skutt væk. Som en følge av denne skade har dr. Berg, der har behandlet begge gutter, under 19 september 1911 avgit en erklæring, der bl.a. gaar ut paa, at begge gutter har faat sin fremtidige erhvervsevne meget væsentlig formindsket, og at der er fremdeles en mulighet for, at begge de blinde øine maa borttages for at bevare synet paa de friske øine, samt at ulykken forvoldte gutterne meget store smerter de første uker.  
Paa Krogelien i Fjære skedde den 11 oktober 1909 den ulykke, at to smaagutter Torjus Vraalsen, født xx.xx.1901, og Anton Emil Berntsen, født xx.xx.1901, fik endel legemsbeskadigelser ved eksplosjon av en dynamitknaldperle. Begge gutterne fik skade i høire øie og er efter dr. med. Holths erklæring av 25 januar 1911 uhelbredelig blinde paa dette. Torjus fik avskutt halvparten av venstre tommelfinger og de ytterste led av venstre peke- og langfinger; Anton Emil fik begge sine hænder flenget paa flere steder, uten dog at nogen av fingrene blev skutt væk. Som en følge av denne skade har dr. Berg, der har behandlet begge gutter, under 19 september 1911 avgit en erklæring, der bl.a. gaar ut paa, at begge gutter har faat sin fremtidige erhvervsevne meget væsentlig formindsket, og at der er fremdeles en mulighet for, at begge de blinde øine maa borttages for at bevare synet paa de friske øine, samt at ulykken forvoldte gutterne meget store smerter de første uker.  
Linje 105: Linje 109:
Retten, der finder, at den i [[Rt-1904-394]] omhandlede sak i mange punkter har betydning for nærværende sak, kommer saaledes til det resultat, at indstevnte maa bli at frifinde. - - -  
Retten, der finder, at den i [[Rt-1904-394]] omhandlede sak i mange punkter har betydning for nærværende sak, kommer saaledes til det resultat, at indstevnte maa bli at frifinde. - - -  


Av overrettens dom hitsættes:  
 
<b>Av overrettens dom hitsættes:</b>


- - - Appellanternes paastand om at ikrafttrædelseslovens §19 her skal finde anvendelse, kan ikke tages til følge efter den forstaaelse av loven, som er gjort gjældende av Høiesteret - se [[Rt-1908-161]]. Om anvendelse av straffelovens §237 kan her ikke være tale overfor Nils Idalen. Selvom ulykken hadde hat sin aarsak i, at ordensforskrifterne i lov av 3 mai 1871 §5 ikke var overholdt, kunde heller ikke dette bringe forholdet ind under ikrafttrædelsesloven; men det er ikke godtgjort, at noget paabud, der kunde ha forhindret knaldperlernes borttagelse, er overtraadt likesaalitt som noget paabud i nævnte lov forøvrig. Jeg lægger da med hensyn til straffespørsmaalet væsentlig vegt paa det resultat paatalemyndigheten, der særlig har gransket den side av saken, er kommet til.  
- - - Appellanternes paastand om at ikrafttrædelseslovens §19 her skal finde anvendelse, kan ikke tages til følge efter den forstaaelse av loven, som er gjort gjældende av Høiesteret - se [[Rt-1908-161]]. Om anvendelse av straffelovens §237 kan her ikke være tale overfor Nils Idalen. Selvom ulykken hadde hat sin aarsak i, at ordensforskrifterne i lov av 3 mai 1871 §5 ikke var overholdt, kunde heller ikke dette bringe forholdet ind under ikrafttrædelsesloven; men det er ikke godtgjort, at noget paabud, der kunde ha forhindret knaldperlernes borttagelse, er overtraadt likesaalitt som noget paabud i nævnte lov forøvrig. Jeg lægger da med hensyn til straffespørsmaalet væsentlig vegt paa det resultat paatalemyndigheten, der særlig har gransket den side av saken, er kommet til.