Instans: Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-05-05
Publisert: LH-2000-00278
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Ofoten forhørsrett nr. 00-41 F - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00278.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Jørn Henning Bremnes) mot A (Forsvarer: Advokat Øyvind Johnsen).
Forfatter: Lagdommer Helge Nilsen, formann. Lagdommer Kjell Matin Haug. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, Alkoholloven (1989) §10-1, §8-2, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §28a, §35, §52, §60, §63, Straffeprosessloven (1981) §314, §22, §43


Narvik politidistrikt utferdiget 17 januar 2000 siktelse i straffesak mot mot A, født *.*. 1960, for overtredelse av:

«I Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a cannabisharpiks (hasj) skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I september 1999 ervervet han 457 gram hasj via en ukjent person som hadde ervervet dette for han i Oslo iht avtale inngått en gang omkring juni 1999.

Hasjpartiet ble sendt pr post til hans adresse i Narvik i september 1999.

II Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.,

Grunnlag er følgende forhold:

a) Mandag 13. september 1999, på bopel i .......veien i Narvik, brukte han hasj.

b) Til tid og på sted som nevnt i tiltalens post IIa) var han i besittelse av ca 1,5 gram hasj blandet med tobakk.

III Alkoholloven §10-1, 1. straffalternativ, jf. §8-2, for å ha forvart eller lagret brennevin som var ulovlig tilvirket eller omdestillert. Dette gjelder også oppbevaring til eget bruk.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i tiltalens post II oppbevarte han 3 liter ulovlig tilvirket brennevin (hjemmebrent).»

Narvik politidistrikt oversendte 2 februar 2000 saken til Ofoten forhørsrett med anmodning om rettslig avhør og pådømmelse, etter at statsadvokaten i Nordland 27 januar 2000 hadde tiltrådt politiets siktelse og forslag til saksbehandling. Det ble fremmet forslag om straff av fengsel i fem måneder samt inndragning av 457 gram hasj, tobakk blandet med 1,5 gram hasj, fem sakser med sotfragmenter, tre liter hjemmebrent og en sort pipe. Siktede møtte i forhørsretten 10 februar 2000, avga forklaring og samtykket i at saken kunne pådømmes i forhørsretten.

Ofoten forhørsrett avsa 10 februar 2000 dom med slik domsslutning:

«I A, f. *.*..60 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, legemiddell. §31 annet ledd, jf. §24 første ledd og alkoholl. §10-1, 1. stralt. jf. §8-2, til en straff av fengsel i 90 dager.

Fullbyrdelsen av 60 - dager fengsel utstår med en prøvetid på to - 2 - år, jf. straffeloven §52 flg.

I den ubetingede del av straffen gjøres det fradrag for to - 2 - dager utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.

II A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen, jf. straffeloven §35 av følgende ting: 457 gram hasj, tobakk blandet med ca 1,5 gram hasj, fem sakser med sotfragmenter, en sort pipe og tre liter heimebrent.»

Saksforholdet og siktedes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.

Påtalemyndigheten ved Statsadvokatene i Nordland har 3 mars 2000 rettidig erklært anke mot forhørsrettens dom. Anken retter seg mot straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 10 april 2000 at anken skulle henvises til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble avholdt 5 mai 2000 i Tromsø. Siktede møtte og ga forklaring. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.

Aktor nedla påstand om at straffen fastsettes til fengsel i fem måneder. Han anførte at det ikke kan være grunnlag for betinget fengsel eller samfunnstjeneste.

Forsvarer nedla påstand om at siktede anses på mildeste måte. Han anførte at straffen bør fastsettes til samfunnstjeneste i sin helhet utmålt etter rettens skjønn, subsidiært at anken forkastes slik at forhørsrettens straffutmåling opprettholdes, og atter subsidiært samfunnstjeneste med tillegg av fengsel i 30 dager.

Lagmannsretten skal bemerke:

Skyldspørsmålet for samtlige forhold som omfattes av siktelsen mot A ble endelig avgjort ved forhørsrettens dom. Straffespørsmålet, som påtalemyndighetens anke retter seg mot, skal nå avgjøres av lagmannsretten.

Siktede er 40 år, ugift, uten forsørgelsesbyrde og bor i Narvik. Han har etter å ha fullført grunnskole og deretter sjøgutteskole, som voksen utdannet seg som vernepleier.

Siktede har fast ansettelsesforhold i tilnærmet full stilling som miljøarbeider i Narvik kommune. Arbeidet består i å tjenestegjøre i vernet bolig for tre voksne psykisk utviklingshemmede. Han har årlig brutto inntekt med 170.000 kroner, ingen formue, og gjeld på 100.000 kroner.

Siktede er tidligere straffedømt ved Narvik forhørsretts dom av 16 april 1985 for narkotikaforbrytelser, bestående i overtredelse av straffeloven §162 første jf femte ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd, til straff av fengsel i 30 dager, som i sin helhet ble gjort betinget, med tillegg av bot på 1.500 kroner subsidiært 15 dager fengsel. Domfellelsen gjaldt medvirkning til erverv av 29,97 gram hasj i november 1984 og bruk av hasj ved flere anledninger fra 1983 til november 1984. Siktede er ikke tidligere bøtlagt.

Siktede ble ved forhørsrettens dom funnet skyldig i forsettlig å ha begått samtlige straffbare forhold som omfattes av siktelsen. Det vises til dommen på side 3 avsnitt III, der det uttales at siktede «har forholdt seg som beskrevet i siktelsen ..., og han handlet subjektivt med forsett». Siktede ble således funnet skyldig i erverv av hasj, bruk av hasj, besittelse av hasj og oppbevaring av hjemmebrent.

Domfellelsen gjelder således de forhold at siktede mandag 13 september 1999 på bopel i Narvik forsettlig brukte hasj og var i besittelse av 1,5 gram hasj blandet med tobakk, se siktelsen post II a og b, samt at han til tid og på sted som nevnt forsettlig oppbevarte 3 liter hjemmebrent, se siktelsen post III.

Domfellelsen gjelder videre det forhold at siktede i september 1999 i Narvik forsettlig ervervet «ca 250 gram hasj, pluss-minus», idet hans forsett ikke dekket alt det stoff som ble ervervet, og som i alt utgjorde 457 gram, se siktelsen post I. Dette fremgår av dommen side 3 avsnitt IV.

Spørsmålet om hvilket kvantum narkotikaforbrytelsen etter straffeloven §162 første ledd gjelder, herunder hvilket kvantum siktedes forsett dekket, hører til straffespørsmålet, som er den ankegrunn som er angitt i anken. Ankedomstolen står fritt innenfor samme ankegrunn, se Andenæs: Norsk straffeprosess bind II (1994) side 80. Videre vises til avgjørelsene i Rt-1994-766, Rt-1998-1945 og Rt-1999-5 om hvilket kvantum narkotika forbrytelsen gjelder.

Lagmannsretten finner bevist, utover enhver rimelig tvil, at siktede forsettlig ervervet 457 gram hasj i september 1999, som er i samsvar med siktelsen.

Hovedpunktene i bevisbedømmelsen angis nærmere.

Den mengde hasj som siktede ervervet utgjorde i alt 457,68 gram. Dette bygges på Kriminalpolitisentralens rapport av 16 november 1999 om laboratorieundersøkelse som viser at det beslaglagte materiale ble identifisert som 457,68 gram cannabisharpiks (hasj). Beslaget gjaldt innholdet i postforsendelse som var adressert til siktede og som ble foretatt 9 september 1999 i forbindelse med Eidsvoll forhørsretts åpning av forsendelsen. Siktede hadde sommeren 1999 i Oslo overlevert 20.000 kroner av egne penger til en bekjent person, som han møtte i byen, for at vedkommende kunne kjøpe hasj for pengene og overlevere stoffet til siktede. Avtalen innebar, iallfall underforstått, at vedkommende skulle skaffe siktede så mye hasj som mulig for pengebeløpet. Siktede forklarte i politiavhør 14 september 1999 at han trodde at han i alle fall ville få 300 gram hasj for pengsummen.

Narkotikaforbrytelse er samfunnsskadelig. Allmennpreventive hensyn tilsier som hovedregel streng straff. Individualpreventive hensyn kommer vanligvis i bakgrunnen. Stoffets farlighetsgrad, mengde og spredningsfare har vesentlig betydning ved straffutmålingen.

Ved befatning med svært farlige narkotiske stoffer eller med større mengder hasj, idømmes regelmessig lengre ubetinget fengselsstraff. Det kan vises til avgjørelsene i Rt-1997-572 og Rt-1999-1703. Utgangspunktet med straff av ubetinget fengsel kan i særlige tilfelle fravikes, ved at det istedenfor fastsettes straff av betinget fengsel eller samfunnstjeneste. Det kan vises til avgjørelsene i Rt-1999-386, Rt-1999-743, Rt-1999-973, Rt-1999-1329, Rt-1999-1471, Rt-1999-1504, Rt-1999-1511 og Rt-1999-1703.

Formålet med siktedes erverv av hasj (siktelsen post I) var, i følge hans forklaring, å ha alt til eget forbruk. Misbrukerens erverv av narkotika til eget forbruk anses ikke så straffverdig som erverv for senere overdragelse til andre, særlig når det gjelder erverv av små mengder til dekning av misbrukerens løpende forbruk, se avgjørelsene i Rt-1999-33 (særlig side 35) og Rt-1999-1504 (særlig side 1505).

Erverv av et så vid stort kvantum narkotika som i det foreliggende tilfelle innebærer imidlertid i seg selv en betydelig fare for spredning av stoffet til andre personer. Det vises her til avgjørelsene i Rt-1999-1329, Rt-1999-1504 og Rt-1999-1507.

Stoffmengden som siktede ervervet ville utgjøre i alt omtrent 1 800 brukerdoser hasj, hver bestående av 0,25 gram. Stoffets renhets- eller styrkegrad er ukjent og anses i mangel av andre holdepunkter å ha vært innenfor det normale. Det kan vises til avgjørelsen i Rt-1999-1556 om renhetsgrad i hasj.

Siktede har misbrukt hasj sammenhengende i mer enn 20 år, helt siden 1977, da han som syttenåring første gang brukte stoffet, i forbindelse med at han ble tilbudt av andre å prøve å røke hasj. Siktede har forklart at han nå har avsluttet sitt mangeårige misbruk av hasj, og at bruddet skjedde etter pågripelsen i september 1999, idet han innså at dette ikke kunne fortsette. Videre har han forklart å ha sprukket ved tre anledninger senere, da han brukte hasj, at dette skjedde i forbindelse med at han følte seg presset, og at han følte det som nedtur og at stoffet gav avsmak. Siktede har ikke søkt eller mottatt profesjonell hjelp for å avbryte rusmisbruket, idet han ikke har følt behov for dette, etter å ha bestemt seg for å bringe misbruket til opphør. Han frykter at arbeidsforholdet kan bli bragt til opphør dersom han må sone en lengre fengselsstraff.

Siktede har nå et fast kjæresteforhold med en kvinne, som arbeider innenfor samme fagområde som ham. Forholdet har vart siden sist høst. Paret har snakket om mulighetene for å kunne flytte sammen med hverandre. Siktede har forklart at kjæresten ikke tolererer narkotika, og at han også av den grunn blir nødt til å avholde seg fra bruk av hasj.

Siktede befinner seg nå i en vesentlig forbedret livssituasjon, som synes løfterik, og der mulighetene for å lykkes med å bryte med tidligere misbruk av narkotika fortsatt anses gode. Siktede har i det siste halvår vist vilje og evne til å avbryte bruken av hasj. Svært mange narkomane vil erfaringsmessig sprekke i sine første forsøk på å bli rusfri. Dette har skjedd med siktede ved tre anledninger.

Straffen fastsettes til samfunnstjeneste i 125 timer, med gjennomføringstid på fem måneder, jf straffeloven §28a følgende. Ved beregningen av antall samfunnstjenestetimer er foretatt forholdsmessig fradrag for to dagers utholdt varetekt. Siktede står under tilsyn av kriminalomsorg i frihet i gjennomføringstiden. Subsidiær fengselstraff, som ville ha blitt idømt uten samfunnstjeneste, fastsettes til fem måneder. Til fradrag i denne straff vil gå to dager for utholdt varetekt.

Siktede finnes egnet til og har samtykket til straff av samfunnstjeneste. Allmennpreventive hensyn gjør det forsvarlig at samfunnstjeneste idømmes i dette tilfelle.

Straffeloven §63 annet ledd anvendes for forholdene i siktelsen post II a og b samt III. Overtredelsene av legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd, ved å ha brukt og vært i besittelse av angjeldende kvantum hasj, og overtredelsen av alkoholloven §8-2 første og annet ledd, ved å ha oppbevart 3 liter hjemmebrent til eget forbruk, ville hver for seg alene ha medført bøter, men anses istedenfor som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av straff.

Inndragningen som ble fastsatt ved forhørsrettens dom er ikke gjenstand for anke, jf straffeprosessloven §314 første ledd nr 1. Forhørsrettens avgjørelse om inndragning er således rettskraftig.

Siktede ilegges ikke saksomkostninger.

Avgjørelsen er enstemmig.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres følgende endring: Straffen fastsettes til samfunnstjeneste i 125 - etthundreogtjuefem - timer, med gjennomføringstid på 5 - fem - måneder. Det er gjort forholdsmessig fradrag i antall samfunnstjenestetimer for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd. Subsidiær fengselsstraff fastsettes til 5 - fem - måneder. Til fradrag i denne straff går 2 - to - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd. Straffeloven §63 annet ledd er anvendt.