Sverre Grette

Sverre Grette (født 31. mai 1888 i Aker herred, død 25. januar 1959 i Oslo) var jurist og høyesterettsjustitiarius.

Han ble cand. jur. i 1911. Etter å ha vært dommerfullmektig ved Nordre Jarlsberg sorenskriverembete i to år, og ett år som advokatfullmektig i Kristiania, samt et halvt år som hjelpedommer ved forskjellige dommerembeter, begynte Sverre Grette i 1915 som sekretær i Justisdepartementet. Her ble han konstituert byråsjef i 1920, og formelt utnevnt i 1925.

Grette var konstituert dommer i Oslo overrett i et halvt år 1924-1925 og konstituert høyesterettsdommer et halvt år 1930. I 1931 ble han utnevnt til nestformann i Høyfjellskommisjonen, hvor han var formann 1933–1936.

Grette ble fast høyesterettsdommer i 1936 og justitiarius i 1952 etter Emil Stang. Han satt i embetet til han nådde aldersgrensen i 1958, og ble etterfulgt av Terje Wold. Da han ble utnevnt til justitiarius var han den eneste av rettens medlemmer som var utnevnt før okkupasjonen.

Grette hadde også en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Riksrettens president under riksrettssaken mot statsminister Abraham Berge 1926–1927. Han var medlem av Arbeidsretten 1937–1946, og formann i rådet for Direktoratet for fiendtlig eiendom fra 1945.

Som justitiarius ledet han Høyesterett under plenumsforhandlingene om Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin (Rt-1958-479 - Mykledommen).