Rt-1972-965: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Høyesterett kom til at takets konstruksjon gjorde at risikoen var stor for at takstein kunne falle ned og at det utgjorde et særpreget og ekstraordinært faremoment. Gårdeieren ble pålagt å betale erstatning på objektivt grunnlag.
Høyesterett kom til at takets konstruksjon gjorde at risikoen var stor for at takstein kunne falle ned og at det utgjorde et særpreget og ekstraordinært faremoment. Gårdeieren ble pålagt å betale erstatning på objektivt grunnlag.


Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer, se [[Rt-1875-330]] (Lysaker-dommen), [[Rt-1905-715]] (Vannledningsdommen), [[Rt-1939-766]] (Gesims-dommen), og [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64|Rt-1992-64]] (P-pilledom II)
Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer. For at en virksomhet skal pålegges objektivt ansvar er det i rettspraksis trukket opp tre vilkår som må være oppfylt samtidig (såkalte kumulative vilkår): Virksomheten må i seg selv innebære en 1. stadig, 2. typisk og 3. ekstraordinær risiko, og skaden må skyldes denne stadige, typiske og ekstraordinære risiko. Se [[Rt-1875-330]], [[Rt-1905-715]], [[Rt-1909-851]], [[Rt-1917-202]], [[Rt-1939-766]], [[Rt-1948-1111]], [[Rt-1960-841]], [[Rt-1966-1532]], [[Rt-1970-1192]], [[HR-1991-147-A - Rt-1991-1303|Rt-1991-1303]], [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64|Rt-1992-64]].
|Stikkord=
|Stikkord=
(Taksteindommen I, Mønepannedommen), Erstatningsrett, Personskade, Særpreget og ekstraordinært faremoment, Foreldelse
(Taksteindommen I, Mønepannedommen), Erstatningsrett, Personskade, Særpreget og ekstraordinært faremoment, Foreldelse